X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2911a0f243d5133b7b11e9d402f0352514dfafe7..d308634e50d39b86febbb1b0f3d05b61c8ad980d:/blog/archive/2011/01/index.html diff --git a/blog/archive/2011/01/index.html b/blog/archive/2011/01/index.html index d0ebec4545..536d95036d 100644 --- a/blog/archive/2011/01/index.html +++ b/blog/archive/2011/01/index.html @@ -23,30 +23,88 @@
- Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet + Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
- 2nd January 2011 + 28th January 2011
-

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -kartet -over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -i -følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: norsk, personvern, surveillance. + Tags: debian, english, sikkerhet.
@@ -55,267 +113,174 @@ langt.

- Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole + Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
- 4th January 2011 + 23rd January 2011
-

Følgende inspirerende historie fant jeg i -kommentarfeltet -hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan -skolen -i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

- -
-

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av Inspektør Siri (gjest) +

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

-

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-
    +

    Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

    -
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere -egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to -datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har -resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt -brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
    • +

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    -
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig Ã¥ fjernstyre.
    • +

    Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

    -
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men -vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt -bærbare PCer til lærere osv.
    • +

    Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. -

  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.
    • +

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -
+

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

-

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen.

+

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-
    +

    Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

    -
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her -de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
    • +

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ -dette.
    • +

    Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

    -
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør -at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
    • +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    -
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
    • +

    Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

    -
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. +
+
+ + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Which module is loaded for a given PCI and USB device? +
+
+ 23rd January 2011 +
+
+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

- +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
-

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

+

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

-

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette.

- -

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet.

- -

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her.

- -
    - -
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.
    • - -
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt -sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av -skolene.
    • - -
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i -perioder.
    • - -
- -

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå.

- -
    - -
  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
    • -
  • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
    • -
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
    • -
  • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
    • -
  • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
    • -
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
    • -
  • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
    • -
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
    • - -
- -

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

- -

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom

- - -

Det kom raskt et lite svar:

- -
-

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av captain_obvious

- -

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?

- -

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

-
- -

Og deretter en lengre oppfølging.

- -
-

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av Inspektør Siri (gjest) - -

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

- -

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen.

- -

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram.

- -
    - -
  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i -utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus.
    • - -
  • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien -kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ -fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det -er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse -problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller -beste læremester.
    • - -
- -

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.

+
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
-

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"

+

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

-
+
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
-

Det er veldig hyggelig å høre at -Skolelinux fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

+

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: debian, english.
@@ -324,249 +289,136 @@ skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

- Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
- 5th January 2011 + 19th January 2011
-

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)

- -

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

-

Boksen hadde følgende tekst:

+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.

 
-default channel [ ]
-  identity code [ ]
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

 
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-www.vtq.de
-Made in Germany
+
Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.

 
-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-
+

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

-

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)

+

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

-
-
- - - Tags: norsk, ruter, surveillance. - - -
-
-
- -
-
- Noen lenker om Datalagringsdirektivet -
-
- 9th January 2011 -
-
-

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

+

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

-

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.

+

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

    -
  • Stopp DLD er en organisasjon - opprettet for Ã¥ hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD sÃ¥ langt. Jeg anbefaler - deg Ã¥ gjøre det samme
    • - -
  • Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en - god start pÃ¥ ettermiddagen før en besøker NUUGs - presentasjon - av semantisk web kl. 18:30. - -
  • Stopp DLD har fÃ¥tt et - Svarbrev - fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en mÃ¥ regne med - misbruk av informasjonen samlet inn pÃ¥ bakgrunn av DLD. FÃ¥r meg til - Ã¥ minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte Ã¥ - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
    • - -
  • I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - DLD - uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar - feil.
    • - -
  • I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - en - artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke pÃ¥ nytt Ã¥ fÃ¥ DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg pÃ¥ regler om frysing av data om enkeltpersoner nÃ¥r politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer pÃ¥ hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -
  • Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD sÃ¥ langt. - En - liste er tilgjengelig fra - Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
    • - -
  • Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvÃ¥ket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvÃ¥kning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som bÃ¥de holder rede pÃ¥ - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en pÃ¥ - datatilsynets sider. - -
  • Hvis du lurer pÃ¥ om DLD kan omgÃ¥s for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt pÃ¥ - en - liten video som NUUG har begynt Ã¥ sende pÃ¥ Frikanalen nÃ¥ i jula.
    • - -
- -
-
- - - Tags: norsk, personvern. - - -
-
-
- -
-
- Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen -
-
- 9th January 2011 -
-
-

Inspirert av -intervjurunden -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -Skolelinuxprosjektet. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.

- -

Først ut er nyvalgt leder i -foreningen FRISK som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -meld -deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

-Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. - -Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter Geomatikk IKT AS, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -Linux-veiviseren jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.

+
  • Tynne klientar gjer det mogleg Ã¥ bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett Ã¥ utvide med fleire. -

    Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.

    +
  • Halvtjukke klientar gjer det mogleg Ã¥ utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt pÃ¥ desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frÃ¥. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna pÃ¥ toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. -

    I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

    +
  • Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje Ã¥ +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    + -

    Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

    +

    Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.

    +

    All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -

    Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. +

    Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

    -

    Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    -

    PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. +

    Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

    -

    Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)

    +

    Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

    • @@ -581,91 +433,48 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
    - Hva har mine representanter stemt i Storinget? + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
    - 11th January 2011 + 18th January 2011
    -

    I England har MySociety -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -They Work For You lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

    - -

    Endel statistikk -over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.

    - -

    For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

    - -

    -Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-

    - -

    Svaret kom noen timer senere:

    - -

    -From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
+        
    Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende
+oppsummering:
    
 
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-

    +
    +

    With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

    +
    -

    Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -FixMyStreet.

    +

    Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

    - Tags: norsk, nuug, stortinget. + Tags: norsk, personvern, rfid.
    @@ -674,75 +483,103 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
    - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
    - 12th January 2011 + 16th January 2011
    -

    Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -Skolelinuxprosjektet. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -foreningen -FRISK.

    +

    Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    -

    Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.

    +

    Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    -

    Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

    - -

    Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.

    - -

    I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.

    +

    Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.

    +

    Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.

    - -

    Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

    - -

    Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

    +

    Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -

    Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.

    +

    OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

    + +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    + +

    Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

    + +

    Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

    @@ -757,92 +594,67 @@ servere.

    - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video> + Radiomerking med RFID
    - 12th January 2011 + 16th January 2011
    -

    Today I discovered -via -digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, -yesterday -announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -OSnews. -A good read. :)

    - -

    Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -Ogg Theora and -WebM -(Dirac is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep an -updated summary of the current browser support.

    - -

    Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -presents -the mind set of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -presenting -the issues with H.264. Both are worth a read.

    +

    Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +Historien +fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.

    -

    Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -todays -blog post, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.

    +

    RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.

    -

    I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.

    +

    For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +Flexus-kort +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +Robonor har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre Open +Proximity Coupling Devices-prosjektet og +RFDump-prosjektet.

    -

    An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.

    +

    Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.

    -

    Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -more -background and information on the move it a blog post yesterday.

    +

    De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +wikipedia har +mer om de nye biometriske passene.

    - Tags: english, standard, video. + Tags: norsk, personvern, rfid.
    @@ -919,67 +731,92 @@ provided by external plugins like the Flash plugins.

    - Radiomerking med RFID + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
    - 16th January 2011 + 12th January 2011
    -

    Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -Historien -fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.

    +

    Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

    -

    RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.

    +

    Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

    -

    For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -Flexus-kort -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -Robonor har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre Open -Proximity Coupling Devices-prosjektet og -RFDump-prosjektet.

    +

    Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

    -

    Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.

    +

    Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

    + +

    I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

    + +

    An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

    -

    De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -wikipedia har -mer om de nye biometriske passene.

    +

    Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

    - Tags: norsk, personvern, rfid. + Tags: english, standard, video.
    @@ -988,103 +825,75 @@ mer om de nye biometriske passene.

    - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
    - 16th January 2011 + 12th January 2011
    -

    Neste ut i min intervjuserie med folk i -Skolelinuxprosjektet er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

    +

    Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    -

    Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.

    +

    Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    -

    Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

    +

    Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

    + +

    Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

    + +

    I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

    +

    Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

    - -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    +

    Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

    -

    OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...

    +

    Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

    -

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

    +

    Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

    -

    Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

    +

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -

    Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

    +

    Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

    @@ -1099,48 +908,91 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

    - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + Hva har mine representanter stemt i Storinget?
    - 18th January 2011 + 11th January 2011
    -

    Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende -oppsummering:

    +

    I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

    -
    -

    With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -Mifare a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -electronic -passports which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

    -
    +

    Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

    -

    Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -CCC -i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

    +

    For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

    + +

    +Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

    + +

    Svaret kom noen timer senere:

    + +

    +From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

    + +

    Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

    - Tags: norsk, personvern, rfid. + Tags: norsk, nuug, stortinget.
    @@ -1149,142 +1001,198 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

    - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
    - 19th January 2011 + 9th January 2011
    -

    Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -Skolelinux-oppsettet i -Florø.

    +

    Inspirert av +intervjurunden +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +Skolelinuxprosjektet. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.

    + +

    Først ut er nyvalgt leder i +foreningen FRISK som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +meld +deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    -

    Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.

    +

    +Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. + +Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter Geomatikk IKT AS, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +Linux-veiviseren jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    -

    Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.

    +

    Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.

    -

    Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.

    +

    Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.

    -

    Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

    +

    I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

    +

    Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

    -

    Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

    +

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    -
      +

      Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.

      -
    • Tynne klientar gjer det mogleg Ã¥ bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett Ã¥ utvide med fleire. +

      Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

      -
    • Halvtjukke klientar gjer det mogleg Ã¥ utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt pÃ¥ desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frÃ¥. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna pÃ¥ toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. +

      Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. -

    • Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje Ã¥ -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. +

      Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, -

    +

    PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. -

    Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

    +

    Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)

    -

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    +
    +
    + + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
    +
    +
    + +
    +
    + Noen lenker om Datalagringsdirektivet +
    +
    + 9th January 2011 +
    +
    +

    Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.

    All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

    +

    Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

    -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    +

    Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.

    -

    Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.

    +
      -

      Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

      +
    • Stopp DLD er en organisasjon + opprettet for Ã¥ hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD sÃ¥ langt. Jeg anbefaler + deg Ã¥ gjøre det samme
      • -

      Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

      +
    • Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en + god start pÃ¥ ettermiddagen før en besøker NUUGs + presentasjon + av semantisk web kl. 18:30. -

      Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

      +
    • Stopp DLD har fÃ¥tt et + Svarbrev + fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en mÃ¥ regne med + misbruk av informasjonen samlet inn pÃ¥ bakgrunn av DLD. FÃ¥r meg til + Ã¥ minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte Ã¥ + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
      • + +
    • I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + DLD + uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar + feil.
      • + +
    • I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + en + artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke pÃ¥ nytt Ã¥ fÃ¥ DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg pÃ¥ regler om frysing av data om enkeltpersoner nÃ¥r politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer pÃ¥ hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. + +
    • Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD sÃ¥ langt. + En + liste er tilgjengelig fra + Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
      • + +
    • Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvÃ¥ket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvÃ¥kning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som bÃ¥de holder rede pÃ¥ + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en pÃ¥ + datatilsynets sider. + +
    • Hvis du lurer pÃ¥ om DLD kan omgÃ¥s for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt pÃ¥ + en + liten video som NUUG har begynt Ã¥ sende pÃ¥ Frikanalen nÃ¥ i jula.
      • + +
    - Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern.
    @@ -1293,94 +1201,55 @@ Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

    - Which module is loaded for a given PCI and USB device? + Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
    - 23rd January 2011 + 5th January 2011
    -

    In the -discover-data -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on -one of my machines like this:

    +

    Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, +dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 +MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser +signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se +hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som +kameraet tar opp. :)

    -
    -loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-
    +

    Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens +overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart +trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn +signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere +titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å +se hva det er som sendes ut.

    -

    The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:

    +

    Boksen hadde følgende tekst:

    -
    -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
-    echo loaded pci modules:
-    (
-        cd /sys/bus/pci/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
-                    echo "$id $module"
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-
    +
    +SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 
-
    Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:
    
+default channel [ ]
+  identity code [ ]
 
-
    -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
-    echo loaded usb modules:
-    (
-        cd /sys/bus/usb/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
-                    if [ "$id" ] ; then
-                        echo "$id $module"
-                    fi
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-
    
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+www.vtq.de
+Made in Germany
 
-
    This might perhaps be something to include in other tools as
-well.
    
+AC 230V   [strekkode]
+max 10W   84230936
+
    + +

    Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden +sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor +min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 +GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en +kraftigere scanner. :)

    - Tags: debian, english. + Tags: norsk, ruter, surveillance.
    @@ -1389,78 +1258,267 @@ well.

    - Skolelinux-intervju: Morten Amundsen + Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
    - 23rd January 2011 + 4th January 2011
    -

    Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i foreningen -FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med -Skolelinux-folk.

    +

    Følgende inspirerende historie fant jeg i +kommentarfeltet +hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan +skolen +i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har +fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

    + +
    +

    Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
    av Inspektør Siri (gjest) + +

    Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en +ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 +elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 +elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

    + +
      + +
    • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har +bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av +ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket +være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde +at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha +skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ +raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere +egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to +datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og +aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi +klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt +40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har +resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt +brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
      • + +
    • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig +vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle +rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker +som er mulig Ã¥ fjernstyre.
      • + +
    • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men +vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt +bærbare PCer til lærere osv.
      • + +
    • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har +en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme +om.
      • + +
    + +

    Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen +selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også +sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen +skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen +kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta +hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange +datamaskiner som de andre til sammen.

    + +
      + +
    • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og +det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her +de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
      • + +
    • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan +hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ +dette.
      • + +
    • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør +at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv +et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet +faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
      • + +
    • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale +nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og +elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke +aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
      • + +
    • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. + +
    + +

    Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal +få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi +har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får +sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS +om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører +videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

    + +

    Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi +høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får +være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, +og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt +del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke +blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår +hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk +vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette +vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre +tilsidesette.

    + +

    I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del +runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt +systematisk motarbeidet.

    + +

    I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og +lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer +her.

    + +
      + +
    • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, +det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er +mulig.
      • + +
    • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først +sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt +sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av +skolene.
      • + +
    • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig +Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i +perioder.
      • + +
    + +

    Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, +men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt +hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få +rutine her nå.

    + +
      + +
    • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
      • +
    • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
      • +
    • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
      • +
    • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
      • +
    • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
      • +
    • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
      • +
    • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
      • +
    • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
      • -

      Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

      +
    -

    Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -Friprog.no, men er for tiden leid -ut til Bredbåndsfylket -Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"Skolefjøla" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

    +

    Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

    -

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    +

    Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i +fei, og jeg har ikke lest gjennom

    +
    -

    Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

    +

    Det kom raskt et lite svar:

    -

    Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. +

    +

    SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
    av captain_obvious

    + +

    Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne +historien videre?

    -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    +

    Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller +lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med +IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å +raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

    +
    -

    Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.

    +

    Og deretter en lengre oppfølging.

    -

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    +
    +

    SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
    av Inspektør Siri (gjest) + +

    Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre +leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men +brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig +har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i +større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere +flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store +IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og +slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

    -

    Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.

    +

    Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på +politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, +det vil bare rote til igjen.

    -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    +

    Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte +systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å +støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den +første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene +til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips +og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i +undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har +nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, +men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det +utrolig hva som kommer fram.

    -

    Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.

    +
      -

      Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

      +
    • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke +SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i +utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen +med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet +fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt +samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere +unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er +bare en bonus.
      • -

      Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om -sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man -få mest mulig læring for pengene man har.

      +
    • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de +andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ +samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn +utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp +kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, +samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale +kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i +gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien +kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt +inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være +overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ +fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal +ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens +administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det +kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene +smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det +er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært +stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er +nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse +problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller +beste læremester.
      • + +
    + +

    Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med +tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi +kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og +utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i +ettertid.

    + +

    Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, +vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet +mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi +håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å +bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som +testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle +fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil +det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: +"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal +jeg da lære?"

    + +
    + +

    Det er veldig hyggelig å høre at +Skolelinux fungerer så bra i +skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

    - Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, norsk.
    @@ -1469,88 +1527,30 @@ få mest mulig læring for pengene man har.

    - Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software + Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
    - 28th January 2011 + 2nd January 2011
    -

    The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.

    - -

    After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the Common -Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the National -Vulnerability Database, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).

    - -

    To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -CVE-2010-0001, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.

    - -

    The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.

    - -

    Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -a -map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

    - -

    To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.

    - -

    An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.

    +

    I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og +laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og +andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det +er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og +andre kamera. Resultatet er lagt ut på +kartet +over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 +totalt +i +følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. +Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så +langt.

    - Tags: debian, english, sikkerhet. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
    @@ -1565,6 +1565,23 @@ for their packages.

    Archive

    - Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6