X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/22ee5e2c2bb4c90315c0a91b1379d5eaae61caca..e934bed999bdfe5d2788e2bb5dd6212b311a9bad:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c8444e7e20..a62f574ecf 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,113 @@ + + Hva er egentlig en åpen standard? + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> + +<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.</p> + +<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> + +<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.</p> + +<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> + +<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> + + + Vitenskapens dogmer... Vitenskapens_dogmer___.html @@ -483,55 +590,5 @@ do so.</p> - - Using bar codes at a computing center - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Using_bar_codes_at_a_computing_center.html - Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100 - -<p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers -in our computing center. This give us a challenge in tracking the -location and cabling of the computers, when they are added, moved and -removed. Some times the location register is not updated when a -computer is inserted or moved and we then have to search the room for -the "missing" computer.</p> - -<p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project -<a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar -code blocks as defined in the -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix -Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal -digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar -codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard -allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project -with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code -writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes, -but this was the first time I found a tool to read these bar -codes.</p> - -<p>It occurred to me that this could be used to tag and track the -machines in our computing center. If both racks and computers are -tagged this way, we can use a picture of the rack and all its -computers to detect the rack location of any computer in that rack. -If we do this regularly for the entire room, we will find all -locations, and can detect movements and removals.</p> - -<p>I decided to test if this would work in practice, and picked a -random rack and tagged all the machines with their names. Next, I -took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program -these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked -fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the -side, all tags in the image could be read. Because of limited space -between the racks, I was unable to get a good picture of the entire -rack, but could without problem read all tags from a picture covering -about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread -to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p> - -<p>My conclusion is that this could work, and we should probably look -at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for -easier automatic tracking of computers.</p> - - -