X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2296f8e9fc3cfff5f337325775e7761646bf9ab7..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index b47ad8e75d..1278854bc4 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,379 +20,371 @@
-
3D-printing brer om seg - fabrikkene består
-
2009-05-10 16:50
+
PÃ¥ vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
+
2010-03-06 21:15
-

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp -der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn -skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul -gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut -fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut -reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere -som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke -funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det -stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike -løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og -skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som -kan -skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon -tro om det er fremtidens byggemetode.

- -

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i -hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter -som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de -som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har -forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle -dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra -tjenester som Thingiverse. -De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme -dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal -lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene -sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene -økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis -det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som -et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for -den lange -halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for -massemarkedet.

+

Aftenposten +melder på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordledinger med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.

+ +

Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug. + Tags: norsk.
-
Lenker samlet 2009-05-09
-
2009-05-09 22:40
+
After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
+
2010-03-06 18:15
- +

6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (#230422), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.

+ +

The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.

+ +

In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.

- Tags: lenker, norsk, nuug. + Tags: debian edu, english, nuug.
-
IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009
-
2009-05-07 22:30
+
Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
+
2010-03-03 19:00
-

Kom over -interessante -tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til -å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg -jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 -(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 -(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den -bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

+

Den norske bokbransjen har +bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak slik papirbøker har det, og +finansdepartementet +har sagt nei. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +Enkelte +medlemmer av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.

+ +

Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.

+ +

Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra The +Internet Archive. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +oversikten over tekster +der for å se hva de har.

- Tags: debian, norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
-
Kryptert harddisk - naturligvis
-
2009-05-02 15:30
+
Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
+
2010-02-11 17:15
-

Dagens -IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, -når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, -personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om -at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken -til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min -bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal -komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved -Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet -foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite -sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut -av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, -og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. -Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der -gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen -av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. -Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når -det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er -betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må -maskinen reinstalleres og alt er tapt.

- -

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler -ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut -krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere -er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at -f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine -maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å -gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er -betydelige.

+

On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +Skolelinux was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.

+ +

Perhaps it even is time for some partying?

+ +

After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.

- Tags: debian, norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: debian edu, english, nuug.
-
Two projects that have improved the quality of free software a lot
-
2009-05-02 15:00
+
Danmark går for ODF?
+
2010-01-29 12:00
-

There are two software projects that have had huge influence on the -quality of free software, and I wanted to mention both in case someone -do not yet know them.

- -

The first one is valgrind, a -tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. -It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', -and it will report any problems on stdout. It is even better if the -program include debug information. With debug information, it is able -to report the source file name and line number where the problem -occurs. It can report things like 'reading past memory block in file -X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and -'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it -trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have -reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. - -

The second one is -Coverity which is -a source code checker. It is able to process the source of a program -and find problems in the logic without running the program. It -started out as the Stanford Checker and became well known when it was -used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool -and the company behind it is running -a community service for the -free software community, where a lot of free software projects get -their source checked for free. Several thousand defects have been -found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file -X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file -Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the -community service project have managed to get rid of a lot of -reliability problems thanks to Coverity.

- -

I believe tools like this, that are able to automatically find -errors in the source, are vital to improve the quality of software and -make sure we can get rid of the crashing and failing software we are -surrounded by today.

+

Ble nettopp gjort oppmerksom på en +nyhet fra Version2 +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.

+ +

Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +en +annen artikkel i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:

+ +

Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.

+ +

Noe slikt burde være et krav også i Norge.

- Tags: debian, english. + Tags: norsk, nuug, standard.
-
No patch is not better than a useless patch
-
2009-04-28 09:30
+
Automatic Munin and Nagios configuration
+
2010-01-27 15:15
-

Julien Blache -claim that no -patch is better than a useless patch. I completely disagree, as a -patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also -prove that the issue at hand is important enough for someone to spent -time on fixing it. No patch do not provide any of these positive -properties.

+

One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.

+ +

When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +SiteSummary +system I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.

+ +

All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.

+ +

All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.

+ +

The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.

+ +

The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.

- Tags: debian, english, nuug. + Tags: debian edu, english, nuug.
-
EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
-
2009-04-26 08:30
+
Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
+
2009-12-30 16:35
-

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt -å -øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane -fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten -bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at -ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens -ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor -mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av -folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under -rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer -urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og -mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor -mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes -med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. -I dag er den 70 år.

- -

Jeg er glad det finnes så mye -musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg -uten musikk med bruksbegresninger.

+

Via Slashdot fant jeg en +nydelig +kommentar fra Bruce Schneier som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.

+ +

Oppdatering: Kom over +nok +en kommentar om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.

- Tags: norsk, nuug, opphavsrett. + Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet.
-
Hvor flyter Microsofts penger?
-
2009-04-24 11:10
+
Opphavet til Skolelinux-prosjektet
+
2009-12-17 10:50
-

Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er -synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i -økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en -ting fra noen år tilbake.

- -

Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt -at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til -USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg -rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset -Cayman -Island. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, -men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av -Microsoft som jeg kjenner til, dvs. -Microsoft -Norge AS og -FAST, -A Microsoft Subsidiary (tidligere FAST Search & Transfer ASA).

- -

Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain -S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av -Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart -å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem -sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er -informasjon -om spaniaselskapet på spansk, men jeg kan ikke lese spansk. :(

+

De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +NUUG i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +ropte +sammen til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, norsk, nuug.
-
Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
-
2009-04-23 23:00
+
Første NUUG-fordrag sendt på TV
+
2009-12-08 12:00
-

Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som -ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så -langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en -urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de -kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det -Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.

- -

Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender -selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut -informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig -ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed -fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre -mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og -regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak -mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale -fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i -regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når -fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. -Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg -som kunde.

- -

I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne -eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av -slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut -eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på -elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å -måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og -liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.

+

Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +utskriftsløsningen +Biforst var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.

+ +

NUUG har vært involvert i +Frikanalen en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.

+ +

NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: norsk, nuug, video.
-
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
-
2009-04-23 19:40
+
Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
+
2009-11-12 10:10
-

Aftenposten -melder at -nasjonalbiblioteket -og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres -digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 -øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, -1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at -Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er -beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år -siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at -disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra -dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke -Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. -En -melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det -fri ikke trenger avtale med Kopinor.

- -

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som -vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker -etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende -på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

- -

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av -sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri -fortløpende.

- +

Dagens +kartnyhet +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.

+ +

I går publiserte Ivan Sanchez +kaketesten +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.

+ +

De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +OpenStreetmap.org, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.

+ +

Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +FixMyStreet-installasjon +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.

- Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web. + Tags: kart, norsk, nuug, opphavsrett.
@@ -409,6 +401,17 @@ fortløpende.

Archive

-Created by Chronicle v3.5 +Created by Chronicle v3.7