Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av -Cabinet Office i England ved navn -Test, -Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled -Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble -klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel -Battling bad -science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke -vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler -som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat -fra starten av rapporten:
- --- -Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine - wheather a policy is working. They are now used extensively in - international development, medicine, and business to identify which - policy, drug or sales method is most effective. They are also at - the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
- -However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of - public policy interventions in the UK. We think they should be.
-
Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye -penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir -målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters -elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på -politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
+ +For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 57 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår +følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, +Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, +Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, +Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, +Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, +Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, +Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, +Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og à seral. Oppdatert +liste og kart er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. + +
I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
After a long break in my row of interviews with people in the -Debian Edu and Skolelinux -community, I finally found time to wrap up another. This time it is -Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of -this year, asking questions and inspiring us to improve the first time -administrators experience with Skolelinux. :) The interview was -conduced in May, but I only found time to publish it now.
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher -in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" -university) schools. Five years ago I started to manage a Learning -Management Service server and slowly I got more and more involved with -IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I -got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry -labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in -the IT-courses during university where sufficient to start. Self -training is anyway very important
- -I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the -SPSE school (secondary) is a very -special sport school for young people who try to became sport pro (for -all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are -recognised by the Olympic Swiss Organisation. - -
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it -already several years ago. But since the system was still not -Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't -use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the -next school year, since the squeeze release solved this security -hole.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Many. First of all there is a strong and living community that is -very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with -the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well -engineered platform and you don't have to start to build up your PDC -and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I -can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard -platform, it is way easier to educate other IT people and even if the -head IT is sick another one could pick up the task without too much -hassle.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -The only real problem I see is that it is a little too less -flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but -there are many reasons that force for another choice. For example the -need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some -devices that have specific software packages for another specific -distribution (I have such a case for whiteboards that have only -Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient -and eduroaming, hoping not to use them ;-)
- -Which free software do you use daily?
- -I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with -mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad -combination is exotic... well I discovered right yesterday that -Perceus -has the same...
- -For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good -only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if -something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R -statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -I think that the only real argument that school managers "hear" is -cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, -just because they are normally not open to change.
- -Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able -to switch between different OS is a plus value); teachers and managers -don't.
- -We decided to move to Linux because students at our school have own -laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; -we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 -machine to fix for viral infections... With Linux this has been -reduced to zero, since people installs almost only from official -repositories. I think that our special needs brought us to Linux. -Those who don't have such needs will hardly move to Linux.
+ +Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på +sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de +avsnitt nummer to i +«Vilkår +for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? +Avsnittet lyder slik: + +
+ +«Disse vilkÃ¥rene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og +Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU +FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for Ã¥ hevde eller +forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for +mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil +bli bestemt av en NÃYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller +jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmÃ¥l. Les +gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for Ã¥ finne alle detaljer vedrørende +avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix +skal hÃ¥ndteres og vil avgjøres.» + ++ +
Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal +regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og +personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i +Norge).
+ ++«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og +håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale +voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og +Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i +gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne +avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.» ++ +
En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene +i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg +i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de +aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de +er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg +muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger +(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske +personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? +Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, +og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot +sine kunder.
Veldig morsomt å se at -Naturvernforbundet Oslo og -Akershus bruker kart fra -OpenStreetmap.org i -sine -kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa -forteller -på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i -kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. -Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de -det.
- -Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får -følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for -kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis -til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
+ +NRKs program +Folkeopplysningen +har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har +skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren +driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er +det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest +artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har +forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
+ +-
+
+
- 2012-10-16 +Sukkerpiller +og silkehansker - fritanke.no. + +
- 2012-10-15 +«Vitenskapelig» +mobbing - aftenbladet.no + +
- 2012-10-14 +Alternativt på alvor - aftenposten.no + +
- 2012-10-12 +Folkeopplysningen +gjør ting de bør - dagbladet.no + +
- 2012-10-12 +Resirkulert +vitenskapsrelativisme - morgenbladet.no + +
- 2012-10-12 +«Vitenskaplig» +mobbing av alternativ medisin - verdidebatt.no + +
- 2012-10-12 +«One may throw sand in the +bullâs eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen» - +skepsis.no blogg + +
- 2012-10-12 +Kvakksalveriets apologet - morgenbladet.no + +
- 2012-10-09 +- Vår bransje +trenger å kvalitetssikres - nordlys.no + +
- 2012-10-09 +Rett +og slett et pinlig program - oa.no + +
- 2012-10-06 +Raser mot +NRK-program - rb.no + +
- 2012-10-05 +Den +nye entydigheten - morgenbladet.no + +
- 2012-10-05 +Folkeopplysning +eller heksejakt? - dagbladet.no + +
- 2012-10-04 +NRK-programleder: +- Vi har ikke prøvd å drite ut noen - aftenposten.no + +
- 2012-10-04 +Ondskapsfull +harselas - aftenposten.no + +
- 2012-10-03 +Andreas +Wahl gjør ting han ikke kan - dagbladet.no + +
- 2012-10-01 +Unngå +skyttergravskrig - nrk.no + +
- 2012-09-29 +Et +skeptisk forsvar for det alternative - aftenposten.no + +
- 2012-09-27 +Ekte placebo - morgenbladet.no + +
- 2012-09-27 +Folkeopplysning +med galt utgangspunkt - nrk.no + +
- 2012-09-27 +Folkeopplysningen: +Akupunkturforeningen pynter på sannheten - tjomlid.com blogg + +
- 2012-09-26 +Avklaring om Skepsis og +«Folkeopplysningen» - skepsis.no blogg + +
- 2012-09-24 +Klager +Folkeopplysningen inn for PFU - fritanke.no + +
- 2012-09-24 +Homeopati +er kommet for å bli - nrk.no + +
- 2012-09-24 +Homeopater +ble advart mot Folkeopplysningen - nrk.no + +
- 2012-09-22 +Folkeopplysningen: +Alt du trenger å vite om homeopati! - tjomlid.com blogg + +
- 2012-09-22 +Alternativbransjen: +Om tolkning og tullball - aftenbladet.no + +
- 2012-09-21 +Mange liker å bli lurt? - aftenbladet.no + +
- 2012-09-17 +Folkeopplysning +som ironi - nrk.no + +
- 2012-09-11 +Bortskjemt +på helse - dagbladet.no + +
- 2012-09-06 +Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling - fysio.no + +
- 2012-09-03 +«Det +blir verre før det blir bedre» - nrk.no + +
Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men +endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet +du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
+ +Jeg er en stor takk skylding til +Mylder og +Twitter +for å ha hjulpet meg å følge debatten.
+ +Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ +behandling. Sjekk «What's the +harm» for informasjon om hva som kan gå galt.
After the -Opus -codec made it into IETF as -RFC 6716, I had a look -to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec -too, and I was happy to discover that there is some activity in this -area. A non-"working group" mailing list -video-codec -was -created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a -formal working group should be formed.
- -I look forward to see how this plays out. There is already -an -email from someone in the MPEG group at ISO asking people to -participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given -that it so far (as far as I can remember) only have produced -multimedia formats requiring royalty payments, I suspect -joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not -involved in any codec work and my opinion will not matter much.
- -If one of my readers is involved with codec work, I hope she will -join this work to standardise a royalty free video codec within -IETF.
+ +Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen +"Kommuner +trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner +til advokater" forteller at
+ ++Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts +licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og +mange skattepenge på de juridiske slagsmål. ++ +
Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater +opplever dette? I følge NRK måtte +Helse Nord +i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har +også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i +kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å +fortelle.
Yesterday, IETF announced the -publication of of -RFC 6716, the Definition -of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec -intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as -far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In -RFC 3533, IETF -standardized the OGG container format, and it has proven to be a great -royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will -continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG -have proven incapable of securing everyone equal rights to publish -multimedia content on the Internet.
- -IETF require two interoperating independent implementations to -ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty -free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and -poor), to compete on equal terms on the Internet.
- -Visit the Opus project page if -you want to learn more about the solution.
+ +Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med +trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag +om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av +datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble +referert i blant annet +Digi. +Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til +valgkampstøtte.
+ +I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner +i Holder De Ord og +hos +Stortinget (votering 6) +viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for +mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg +mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte +over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara). +Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på +tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp +har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet +forslaget selv...
+ +Oppdatering 2012-10-15: Via +Twitter +har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande +forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en +representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3 +bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor +huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg +burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet +før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til +stortingets +ordbok. Hun burde kanskje heller henvist til +stortingets +informasjon om voteringer som forteller mer i detalj om +systemet.
+ +For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system +som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var +derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av +alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved +voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For +selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre +valgte å ikke stille med alle sine representanter av +behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene +representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da +DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge +begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering +(2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed +dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine +representanter i en votering. Fremover tror jeg alle +stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes +ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet +dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
+ +Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og +besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde +deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD +som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet +for at de nå kunne slippe å stemme.
+ +Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for +votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet -ute på høring, og -NUUG -skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som -fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et -innlegg i Bergens Tidende med tittelen -En dårlig idé -som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha -hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke -kan ha valg over Internet.
- -Innlegget i BT forteller at det skal være et -seminar -om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen -2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og -kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som -fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
- -Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine -lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg -gjengir den derfor her i sin helhet.
+ +Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen +Fremover, etter å ha vært nordpå +noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet +for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke +leserinnlegg på nett.
--Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk -stemmegivning
- -Petter Reinholdtsen -
- -
Leder i foreningen NUUG -
2006-09-30Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å -kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre -innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av -NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik -Naggum og Håvard Fosseng.
- -Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig -å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i -listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation -of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer -hvilke egenskaper som er viktige:
+To: redaksjon (at) fremover.no +
+ +
Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?Ãrede redaktør
+ +I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik +kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på +å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk +Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet +det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i +bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og +billigere skolehverdag.
+ +Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en +skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med +pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en +datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars +2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker +Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens +Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i +Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.
+ +I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har +opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista +fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å +spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes +det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt +Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av +dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke +ønsker å bygge opp egen kompetanse.
+ +Vennlig hilsen +
+ +
Petter Reinholdtsen +
Fri programvareutviklerReferanser:
-
-- Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en -stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige -opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med -i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at -den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at -unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og -korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke -nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
- -- Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til -Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en -gang.
- -- Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som -arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den -som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte -på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg -av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt -måte.
- -- Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst -uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
+- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
+- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er -med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
- -Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i -opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må -være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig -å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk -lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på -avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i -ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en -annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut -for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk -stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som -stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir -talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør -sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som -sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av -opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan -kontrolleres på nytt.
- -Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan -kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette -skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan -systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller -fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig -at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne -velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet -tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av -det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der -kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene -som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare -som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, -f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra -leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold -og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri -programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri -programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike -systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske -valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og -2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver -enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et -slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. - -
Vellykkede elektroniske valgsystemer
- -I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte -markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en -papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at -de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble -voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige -opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte -opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis -det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke -resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene -ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det -er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å -forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
- -India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i -1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en -avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å -påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et -ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
- -Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
- -I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske -valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av -dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og -Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan -systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig -avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene -kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har -nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge -bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra -USA.
- -Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg -på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent -et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem -som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i -ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan -påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer -(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik -påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte -valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse -problemene.
- -Konkrete kommentarer til rapporten
- -Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via -trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer -mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å -stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan -kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av -fri programvare.
- -Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut -sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere -seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til -hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt -mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik -mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig -inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være -sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det -fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på -et fri programvaresystem.
- -Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i -rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som -bør vurderes nøye.
- -Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at -"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det -er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes -til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom -brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves -et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller -sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en -sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet -sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å -unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det -nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av -sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En -brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En -annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe -trafikk som den første ikke tar høyde for. - -
Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen -antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør -forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ -sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om -hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil -konfigurert eller ikke oppdatert?
- -Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i -rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne -oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som -ledd i sikkerhetsarkitekturen.
- -Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe -Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til -et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da -vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at -applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning -kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det -er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan -sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder -valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I -tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn -kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av -tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på -kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes -at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
- -Referanser
- -- -
- Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a -Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University -Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 -http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
- -- Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som -fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
- -- Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 -http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
- -- Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk -vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
- -- VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også -elektroniske valgsystemer må være -etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
- -- Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet -elektronisk stemmegivingssystem -http://bluescreen.sourceforge.net/
- -- Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) -http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
- -- Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av -Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward -W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ -http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
- -- Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy -Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
- -- Styreframlegg om elektronisk votering ved -UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
- -- Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger -Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg -http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
- -- NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
- -- EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
- -
Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men -hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet -e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert -NUUGs -wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og -artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
+Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager +senere, men jeg har ikke sett det selv.
As I -mentioned -this summer, I have created a Computer Science song book a few -years ago, and today I finally found time to create a public -Gitorious -repository for the project.
- -If you want to help out, please clone the source and submit patches -to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, -please use prince XML, or let me know about a useful free software -processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.
- -Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and -PostScript formats at -Petter's Computer -Science Songbook.
+ +Den frie norske stavekontrollen +består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange +kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser, +stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg +inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det +korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
+ +Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg +frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en +liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost +tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo +raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget +341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen. +Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere +ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
+ +Hvis du vil bidra, følg instruksene på +prosjektsidene + +for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten +i18n-no. +Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke +ordboka et +krav!
I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk -Piratparti er -i -gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert -seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble -annonsert -i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere -(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
- -Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale -området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området -som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og -forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet -har laget og publisert -et -kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig -i.
- -Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg -stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og -har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle -mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før -nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver -eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det -haster med å få gjort.
- -Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og -skjema for -individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få -andre til å signere er det -et -egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det -bare å sette igang!
+ +Thanks to a blog post by +Eddy +PetriÈor, I became aware of yet another "alternative medicine" +company using legal intimidation tactics to scare off critics. +According to the originating blog post about the detox "cure" +ColonHelp +and its producers Zenyth Pharmaceuticals actions, the producer +sues Wordpress to get rid of the critical information. To check if +the story was for real, I contacted Automattic, the company behind +wordpress.com, and they reply was "We can confirm that Zenyth is +seeking a court order against WordPress / Automattic. However, we +don't believe the Terms of Service have been violated in this +matter".
+ +The story seem to be simply that a blogger checked the scientific +foundation for a popular health product in Rumania, ColonHelp, and +reported that there was no reason at all to believe it improved the +health of its users. This caused the company behind the product, +Zenyth Pharmaceuticals, to use legal intimidation to try to silence +the critic, instead of presenting its views and scientific foundation +to argue its side.
+ +This is the usual story, and the Zenyth Pharmaceuticals company +deserve everyone to know how it failed to act properly. Lets hope the +Streisand +effect can make it rethink its strategy.
+ +What is the harm, you might think. I suggest you take a look at +a list of +victims of detoxification.
I came across a great comment from Simon Phipps today, about how -Microsoft -have been forced to open Office, and it made me remember and -revisit the great site -officeshots which allow you -to check out how different programs present the ODF file format. I -recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
+ +Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter, +da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det +blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og +ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et +angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er +litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og +Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at +sentralbanklovens +paragraf 14 overholdes. Dette er en historie om forvirring, +bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg +er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på +sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre +til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
+ +Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med +ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra +Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken +nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg +mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost +til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner +såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
+ +++ +Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no> +
Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for +oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen +skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å +betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var +mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg +spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot +kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om +at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at +kontanter måtte godtas.
+ +Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter +tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i +kontanter. Se +<URL: http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14 > +for å se hva jeg baserer dette på.
+ +Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til +legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har +legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid +med sentralbanklovens paragraf 14?
+ +Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse +har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen, +for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber +videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at +jeg slipper å ta saken videre.
+ +Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre +praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig +og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet +på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de +hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker +fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge +offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte +raskt første dag etter ferien.
+ +++ +Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100 +
+ +
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no +
To: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, +
Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: post (at) ballangen.kommune.no +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no +
Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?Hei og GODT NYTTà R!
+ +Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller +kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få +bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til +regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er +godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, +z-strimler og lignende.
+ +Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
+ +Med vennlig hilsen,
+ +Svenn Ole Wiik +
+
rådmann
I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg +raskt opp med en klargjøring.
+ +++ +Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no +
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, +
post (at) ballangen.kommune.no, +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no +
Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i +
Ballangen?[Svenn Ole Wiik] +
+ +
> Hei og GODT NYTTà R!Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende +ferie. :)
+ +> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller +
+ +
> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få +
> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til +
> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er +
> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, +
> z-strimler og lignende. +
> +
> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført +med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg +spurte om.
+ +Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg +spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er +gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken +hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid +med sentralbanklovens paragraf 14?
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre +etter at min originale frist var overskredet.
+ +++ +Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no, +
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, anne.lundberg (at) +
ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at) +
ballangen-helseetat.no +
Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos +
legevakten i BallangenTil Ballangen kommune.
+ +Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg +spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:
+ ++ +
+ +- Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt + og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan + henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen. + +
- Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å + ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt + skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
+ +- Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot + kontant betalig, som for meg virker å være i strid med + sentralbanklovens paragraf 14.
+Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne +purringen.
+ +Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt +informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot +kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet +om.
+ +Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg +mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med +kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om +dette. à nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig +ulempe.
+ +Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.
+ +CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han +mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
+ +Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde +spurt om.
+ +++ +Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100 +
+ +
From: post (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven + hos legevakten i BallangenHei!
+ +Eposten er mottatt.
+ +Mvh +
+
Ballangen kommune +
H. Pedersen
++ +Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST) +
From: Svenn Ole Wiik <svennole2000 (at) yahoo.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen + +Hei
+ +Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan +ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
+ +Med vennlig hilsen +
Svenn Ole Wiik +
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar +på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være +litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som +gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen +30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var +travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer +endelig noe som svarer på det jeg har spurt om. + +
++ +Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100 +
+ +
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven + hos legevakten i BallangenHei
+ +Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra +Madeira.
+ +Så til dine spørsmål:
+ ++ +
+ +- Saksreferansen er 11/71. +
- Det er ikke sendt noen slik beskjed. +
- Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant +betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer +imidlertid meget bra. +
- For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale +ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det +skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av +eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden +forlanger å betale kontant). + +
Med vennlig hilsen,
+ +Svenn Ole Wiik +
+
rådmann
Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden +på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
+ ++Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100 ++ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no, +
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen + +[Svenn Ole Wiik] +
> Hei +
> +
> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira. +
> +
> Så til dine spørsmål: +
> +
> 1: Saksreferansen er 11/71. +
> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed. +
> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling. +
> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid +
> meget bra. + +Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min +opprinnelige henvendelse.
+ +> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne +
+ +
> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra +
> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt +
> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som +
> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse +skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det +første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot +kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når +det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel +om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to +dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun +sende til postmottaket i kommunen.
+ ++Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100 ++ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten + +Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver +rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:
+ ++ Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller + kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få + bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til + regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er + godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, + z-strimler og lignende. ++ +Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de +godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til +revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
+ +Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
+ +-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen +
Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en +purring.
+ ++ +Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100 ++ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten + +Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av +dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden. +Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse +dokumentene?
+ +Her er kopi av eposten jeg sendte:
+ +[Petter Reinholdtsen 2012-02-08] +
+ +
[... kopi av forrige epost... ]-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen +
Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som +håndterer postmottaket i kommunen.
+ ++Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100 ++ +
From: post (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten + +Hei!
+ +Til orientering:
+ +Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
+ +Mvh +
+
Ballangen kommune +
H. Pedersen
Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av +dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
+ ++Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100 ++ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten + +[H. Pedersen] +
+ +
> Hei! +
> +
> Til orientering: +
> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen +fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
+ +Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i +forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste +henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis +det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på +henvendelsen lot vente på seg.
+ +++ +Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100 +
+ +
From: post (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra + kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevaktenHei!
+ +Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.
+ +Mvh +
+
H. Pedersen +
Ballangen kommune
Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i +Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en +sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp +med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt +opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
+ ++Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100 ++ +
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no +
To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no +
Cc: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Svar: Sak 11/71-14 + +Hei.
+ +Viser til ditt brev av 22.02.2012.
+ +Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell- +Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
+ +En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen +legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men +da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen, +og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til +videre nedprioritert.
+ +Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved +legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset. +Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig +rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
+ +Med vennlig hilsen
+ +Lillian Sletteng +
+
Kontor- og administrasjonsfaglærling.
Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om, +så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
+ ++Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100 ++ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no, +
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no +
Cc: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14 + +[Lillian Sletteng] +
+ +
> Hei. +
> +
> Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er +
> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å +
> oversende et svar på vegne av han. +
> +
> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen +
> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, +
> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i +
> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette +
> inn til videre nedprioritert. +
> +
> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved +
> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på +
> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass +
> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det +jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke +utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
+ ++ +
+ +- Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret + i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik + godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert + 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i + skriftlig form. + +
- Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens + rutiner.
+ +Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi +av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes +innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke +eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for +legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det +er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av +disse.
+ +Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
+ ++ +
+ +- Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av + betaling når den er utarbeidet. + +
Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9 +at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge +rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige +besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å +nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om +legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å +følge sentralbanklovens paragraf 14.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har +spurt om.
+ +++ +Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100 +
+ +
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no +
To: pere (at) hungry.com +
Subject: sak 11/71Vedlagt følger +svar på din henvendelse
+ +Med vennlig hilsen
+ +Lillian Sletteng
+ +Kontor- og administrasjonsfaglærling.
+
Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så +skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt +offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det +henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe +offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans, +og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å +gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
+ +++ +Hei
+ +Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.
+ +Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært +tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
+ +Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens +rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant +betaling.
+ +Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å +godkjenne dagens rutiner.
+ +Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for +praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
+ +Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har +vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se +vedlegg)
+ +I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser +til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved +legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
+ +Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
+ +Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
+ +Med vennlig hilsen
+ +Lillian Sletteng +
+
lærling kontorfag
+Ballangen Legekontor
+ +Rutine for kasse + +
Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal +eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering. +Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger. +Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning +(dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og +dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti +4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det +kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise +antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen +pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser +skal ikke slås sammen.
+ +Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer +og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
+ +Oppbevaring av kontanter:
+ +Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til +oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og +nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger +skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å +disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til +enhver tid innehar hvilke nøkler. + +
Ved mistanke om misligheter:
+ +Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og +Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet +ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen +ivaretar de økonomiske.
+
Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i +forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere +tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg +samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke +denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at +denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt +offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken +gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for +å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
+ +I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet +å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det +var fortsatt oppslått samme +plakat +som tidligere.
+ +++ +Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter. +Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak +11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
+ ++
+ +- Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning" +
- Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen + legekontor" +
- Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"
+Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet, +ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig +tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet). +Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt +offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er +unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Svaret kom denne gangen raskt.
+ +++ +Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200 +
+ +
From: post (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071Hei!
+ +Vedlagt +sendes bestilte dokumenter fra postjournalen.
+ +Mvh +Ballangen kommune +H: Pedersen +
Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at +legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant +annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant +som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse +om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane, +og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere. +Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg +brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
+ +++ +Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>, +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no, +
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no, +
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i +kommunens sak 11/71.
+ +Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant +betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder +alle innbyggere.
+ +I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06 +(journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å +nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar +datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var +godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke +har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens +svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at +legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd +med dokumenterte og vedtatte rutiner.
+ +Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som +sier følgende:
+++ +"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.
+ +Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra + kommunen.
+ +OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare + kontanter brukes.
+ +Vennlig hilsen ekspedisjonen"
+Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget +ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å +gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt +besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra +den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet, +<URL: http://snl.no/likhetsprinsippet >.
+ +På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra +kommunen:
+ ++ +
+ +- Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å + kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
+ +- Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på + legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant + både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og + likhetsprinsippet?
+ +- Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har + ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier + oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på + ettermiddagen?
+ +- Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat +regi?
+ +- Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat + enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse + "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen". Har kommunen avtale + med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
+ +Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
+ +Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt + alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da + jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra + til gi svar på mine spørsmål.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte +følge opp med en ny epost.
+ +++ +Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: post (at) ballangen.kommune.no +
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>, +
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no, +
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no, +
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?[Petter Reinholdtsen] +
+ +
> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her +vedlagt.
+ +-- +
+
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen
Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar +på mine spørsmål.
+ +++ +Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200 +
+ +
From: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no> +
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> +
Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra + likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?Hei
+ +Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske +det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de +kan.
+ +Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet +fra oss.
+ +Med vennlig hilsen +
+
Anne Lundberg
Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på +det jeg lurte på, ikke noe annet.
+ +++ + +Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200 +
+ +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no> +
Cc: post (at) ballangen.kommune.no, +
Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>, +
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no, +
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no, +
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra + likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?[Anne Lundberg] +
+ +
> Hei +
> +
> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske +
> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de +
> kan. +
> +
> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet +
> fra oss. +
> +
> Med vennlig hilsen +
> Anne LundbergDet var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i +tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.
+ +Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet +fra oss", men antar det menes legekontoret.
+ +Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på +mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.
+ +Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik +at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet +kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige +postjournal.
+ +-- +
Vennlig hilsen +
+
Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
+ +++ +Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200 +
+ +
From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no, +
Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>, +
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no, +
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no, +
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no, +
Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ... >, +
post (at) ballangen.kommune.no +
Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra + likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet +oss om en åpenbar feil vi har gjort.
+Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
+Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet +opp.
+Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
+ +Vennlig hilsen fra Anne-Rita
+ +Anne-Rita Nicklasson +
+
Ordfører
Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste +henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
In my spare time, I currently work on a Norwegian -docbook version of the 2004 book -Free Culture by Lawrence Lessig, -to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law -I can give to my parents and others that are reluctant to read an -English book. It is a marvellous set of examples on how the ever -expanding copyright regulations hurt culture and society. When the -translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy -to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down -to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This -summer I -called -for volunteers to help me, and I have been able to secure the -valuable contribution from at least one other Norwegian.
- -Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of -the number of strings to translate (normally paragraphs, but also -titles and index entries are also counted). All parts from the -beginning up to and including chapter four is translated. So is -chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the -progress:
- -
The number of strings to translate increase as I insert the index -entries into the docbook. They were missing with the docbook version -I initially started with. There are still quite a few index entries -missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I -currently focus on completing the index entries, to get a complete -english version of the docbook source.
- -There is still need for translators and people with docbook -knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle -with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft -translation and proof reading. And I would like the figures to be -redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master -around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to -me. If you want to help, please get in touch, and check out the -project files currently available from github.
- -If you are curious what the translated book currently look like, -the updated -PDF -and -EPUB -are published on github. The HTML version is published as well, but -github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I -saw no point in linking to that version.
+ +Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag +annonsert +spørreundersøkelse for medlemmer og likesinnede personer. Siste +undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene +har endret seg siden da.
+ +Alle kan delta. +Skjemaet har +har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.