X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1e4be3fb3d64dae6a1ba3f2646ea2c07cb267dc9..369aab9a127afe0bfdf4d5abe21a79b653a6fec6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 88130aaa5a..8f4c3eb6e6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,600 +7,801 @@ - Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html - Mon, 1 Nov 2010 11:30:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er -tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med -eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et -fribrukskart til sine tjenester:</p> - -<p><ul> - -<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country -bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM -XML feature extracts via -<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine -nedlastingssider</a>.</li> - -<li>Geofabric tilbyr -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM -XML</a>, -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM -protobuf binærformat</a> og -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI -Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li> - -<li>Frikart.no tilbyr -<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike -varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li> - -</ul></p> - -<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle -dermed være noe for enhver smak.</p> +<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> + +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> + +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> + +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> + +<ul> + +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +</ul> + +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> + +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html - Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200 + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 -<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta -<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om -hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at -filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og -åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p> - -<p><blockquote> -<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra -nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer -som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den -nødvendige forkunnskapen."</p> - -<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å -beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt -er å forlede leseren.</p> - -<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun -vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p> - -<p>Anbefaler forresten å lese -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a> -om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer -(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo -derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, -men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge -opp under.</p> -</blockquote></p> - -<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i -NRKBeta:</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com> -<br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com> -<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com> -<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p> - -<p>Hei Petter. -<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, -men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt -om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p> - -<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er -fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p> - -<p>Med hilsen, -<br>-anders</p> - -<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p> -</blockquote></p> - -<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte -over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas -kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. -Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å -unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com> -<br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com> -<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, -<br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, -<br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com> -<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p> - -<p>[Anders Hofseth] -<br>> Hei Petter.</p> - -<p>Hei.</p> - -<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men -<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om -<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p> - -<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den -vil nok fortsette en stund til. :)</p> - -<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med -vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne -fortsette å legge ut arkivmateriale.</p> - -<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke -faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold -som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker -det.</p> - -<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på -web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. -Det er ikke et argument som holder vann. :)</p> - -<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet -<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p> - -<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og -heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen -mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK -godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som -skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i -formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til -H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p> - -<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive -påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet -til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p> - -<p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en -titt på -&lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >. -for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p> - -<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke -kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade -samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall -synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er -langt på overtid.</p> - -<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p> - -<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. -Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en -gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted -for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med -ryggraden på plass.</p> - -<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p> - -<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. -&lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og -&lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på -NRK1. :)</p> - -<p>Vennlig hilsen, -<br>-- -<br>Petter Reinholdtsen</p> +<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> + +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> + +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - Software updates 2010-10-24 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html - Sun, 24 Oct 2010 22:45:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Some updates.</p> - -<p>My <a href="http://pledgebank.com/gnash-avm2">gnash pledge</a> to -raise money for the project is going well. The lower limit of 10 -signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it. -More signers and more funding is most welcome, and I am really curious -how far we can get before the time limit of December 24 is reached. -:)</p> - -<p>On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped -about what appear to be a great code coverage tool capable of -generating code coverage stats without any changes to the source code. -It is called -<a href="http://simonkagstrom.github.com/kcov/index.html">kcov</a>, -and can be used using <tt>kcov &lt;directory&gt; &lt;binary&gt;</tt>. -It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze -after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and -libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is -solvable. I hope kcov make it into Debian soon.</p> - -<p>Finally found time to wrap up the release notes for <a -href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2010/10/msg00002.html">a -new alpha release of Debian Edu</a>, and just published the second -alpha test release of the Squeeze based Debian Edu / -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> -release. Give it a try if you need a complete linux solution for your -school, including central infrastructure server, workstations, thin -client servers and diskless workstations. A nice touch added -yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows -clients to get a Linux desktop on request.</p> +<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html - Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200 + Radiomerking med RFID + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the -most promising solution for a Free Software Flash implementation. It -has done great so far, but there is still far to go, and recently its -funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the -continued progress of the project, as more and more sites show up with -AVM2 flash files.</p> - -<p>To try to get funding for developing such support, I have started -<a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the -following text:</P> - -<p><blockquote> - - <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but - only if 10 other people will do the same."</p> - - <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p> - - <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p> - - <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file - format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the - web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 - format, but more and more sites are using the AVM2 format these - days. The project web page is available from - http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation - of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of - the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p> - - <p>The project need funding to get developers to put aside enough - time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try - to get this to happen.</p> - - <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, - <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p> - -</blockquote></p> - -<p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10 -people will participate to make this happen. The more money the -project gets, the more features it can develop using these funds. -:)</p> +<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien +fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.</p> + +<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> + +<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open +Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og +<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> + +<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.</p> + +<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har +mer</a> om de nye biometriske passene.</p> - Standardkrav inn i anbudstekster? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html - Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200 + The video format most supported in web browsers? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 -<p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor -leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når -systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud -så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og -forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i -anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye -seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i -leveranser.</p> - -<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder -som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på -tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider -som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig -at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy -støtter.</p> - -<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for -admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille -inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere -aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og -oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve -VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig -terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet -via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og -VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil -fungere:</p> - -<p><blockquote> -BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen -bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF -(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) -når en kobler seg til oppstart via ssh. -</blockquote></p> - -<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for -VT100-spesifikasjonen.</p> - -<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og -JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p> - -<p><blockquote> -Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens -standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som -definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator -(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne -validere uten feil hos W3Cs CSS-validator -(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal -være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de -overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn -relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, -Opera 9, etc. -</blockquote></p> - -<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å -lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere -nettlesere?</p> - -<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) -nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud -for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG -burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med -i anbudsutlysninger?</p> +<p>The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.</p> + +<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a +href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example +from last week</a>.</p> + +<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> + +<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the +Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.</p> + +<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html - Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200 + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 -<p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt -tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a -href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.</p> - -<p><blockquote> -Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen -<br>To: postkasse@datatilsynet.no -<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:</p> - -<p><blockquote> - Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -</blockquote></p> - -<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p> - -<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?</p> - -<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p> - -<p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -<br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -<br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -<p>Vennlig hilsen, -<br>-- -<br>Petter Reinholdtsen -</blockquote></p> - -<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p> - -<p><blockquote> -Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -<br>From: Henok Tesfazghi -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p> - -<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p> - -<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.</p> - -<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p> - -<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og -<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p> - - -<p>Vennlig hilsen -<br>Henok Tesfazghi -<br>Rådgiver, Datatilsynet -</blockquote></p> - -<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p> +<p>Today I discovered +<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via +digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday +announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. +A good read. :)</p> + +<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and +<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> +(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an +updated summary</a> of the current browser support.</p> + +<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents +the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting +the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> + +<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays +blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.</p> + +<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> + +<p>An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.</p> + +<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more +background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - Links for 2010-10-14 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html - Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig - "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> - - pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende - lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen. - -<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a> - av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i - oppdagelsen fra EFN.</li> - -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må - personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i - Dagbladet</li> - -<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying - Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li> - -<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om -forslag for et rent og sikkert Internet.</li> - -<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a - terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er - gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste - årene.</li> - -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig - hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og - Bjørn Remseth i EFN</li> - -</ul></p> +<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> + +<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.</p> + +<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.</p> + +<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> + +<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.</p> - First version of a Perl library to control the Spykee robot - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html - Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200 + Hva har mine representanter stemt i Storinget? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 -<p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.</p> - -<p>The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.</p> - -<p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p> - -<p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:</p> - -<p><ul> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li> -</ul></p> - -<p>If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.</p> +<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> + +<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk +over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.</p> + +<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> + +<p><blockquote><pre> +Fra: Petter Reinholdtsen +Sendt: 11. januar 2011 10:42 +Til: info (at) stortinget.no +Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? + +Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke +stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i +Stortinget? + +Vennlig hilsen, +-- +Petter Reinholdtsen +</pre></blockquote></p> + +<p>Svaret kom noen timer senere:</p> + +<p><blockquote><pre> +From: Postmottak Informasjonshjornet +To: Petter Reinholdtsen +Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? +Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 + +Hei. +Takk for henvendelsen. + +Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som +muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et +pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i +funksjon. +<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> + +Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken +har vært behandlet i Stortinget. + +Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som +ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en +utskrift. + +Med vennlig hilsen +Elin B. Relander Tømte +Stortingets Informasjonsseksjon +tlf 23313596 + +www.stortinget.no +www.tinget.no +</pre></blockquote></p> + +<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - Links for 2010-10-03 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html - Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p><ul> - -<li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There -is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li> - -<li>Scanner looking under clothes -<a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has -already been misused at Heathrow</a>.</li> - -<li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell -Webcasting</a> - interesting alternative for -<ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with -simple setup. - -</ul></p> +<p>Inspirert av +<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p>Først ut er nyvalgt leder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld +deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.</p> + +<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.</p> + +<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)</p> - TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting - http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html - Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200 + Noen lenker om Datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 -<p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED -talks</a> kringkastet på -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og -<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael -Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i -dag!</p> - -<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert -på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a -href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a> -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.</p> +<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.</p + +<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> + +<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.</p> + +<ul> + +<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon + opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler + deg å gjøre det samme</li> + +<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en + god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs + <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon + av semantisk web</a> kl. 18:30. + +<li>Stopp DLD har fått et + <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev + fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med + misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til + å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> + +<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD + uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar + feil.</li> + +<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en + artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. + +<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. + <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En + liste</a> er tilgjengelig fra + <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> + +<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a + href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på + datatilsynets sider</a>. + +<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt på + <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en + liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> + +</ul>