X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1da02bbf8eec7e0c63546c9957cf1cc15865e588..d462fec6dc85b96d77e8f55aecbc8e3a073dc155:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 08843a8b0c..7c2ef4a532 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,180 +20,75 @@
-
Free Timetabling Software - nice free software
-
7th July 2012
-

Included in Debian Edu is a -large collection of end user and school specific software. One of the -packages not installed by default but provided in the Debian archive -for schools to install if they want to, is a system to automatically -plan the school time table using information about available teachers, -classes and rooms, combined with the list of required courses and how -many hours each topic should receive. The software is -named FET, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -Linux, MacOSX and -Windows.

- -

This is the -feature list, liftet from the project web site:

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

-

    - -
  • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it
    • - -
  • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) -
    • - -
  • Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation
    • - -
  • Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
    • - -
  • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)
    • - -
  • Import/export from CSV format
    • - -
  • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats
    • - -
  • Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)
    • - -
  • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)
    • - -
  • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): -
      -
    • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
      • -
    • Maximum number of working days per week: 35
      • -
    • Maximum total number of teachers: 6000
      • -
    • Maximum total number of sets of students: 30000
      • -
    • Maximum total number of subjects: 6000
      • -
    • Virtually unlimited number of activity tags
      • -
    • Maximum number of activities: 30000
      • -
    • Maximum number of rooms: 6000
      • -
    • Maximum number of buildings: 6000
      • -
    • Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)
      • -
    • Virtually unlimited number of time constraints
      • -
    • Virtually unlimited number of space constraints
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of time constraints: -
      -
    • Break periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Max/min days per week
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For students (sets): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For an activity or a set of activities/subactivities: -
        -
      • A single preferred starting time
        • -
      • A set of preferred starting times
        • -
      • A set of preferred time slots
        • -
      • Min/max days between them
        • -
      • End(s) students day
        • -
      • Same starting time/day/hour
        • -
      • Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)
        • -
      • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
        • -
      • Not overlapping
        • -
      • Max simultaneous in selected time slots
        • -
      • Min gaps between a set of (sub)activities
        • -
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of space constraints: -
      -
    • Room not available periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • - -
    • For students (sets): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • -
    • Preferred room(s): -
        -
      • For a subject
        • -
      • For an activity tag
        • -
      • For a subject and an activity tag
        • -
      • Individually for a (sub)activity
        • -
      -
      • - -
    • For a set of activities: -
        -
      • Occupy a maximum number of different rooms
        • -
      -
      • -
    -
    • -

- -

I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -a -blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -Debian Edu HowTo -section.

+ + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

- Tags: debian edu, english. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -201,155 +96,64 @@ section.

-
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
5th July 2012
-

I føljetongen om H.264 -forlot -jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

- -

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.

- -

Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.

- -

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.

- -

I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.

- -

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your reply.

- -

[Sidney Wolf] -
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -
> the License is provided as a convenience and for informational -
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -
> provided by MPEG LA may be used.

- -

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?

- -

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so -
> it is very easy to search.

- -

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.

- -

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -
> please let me know.

- -

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -

-

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your reply.

- -

We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.

- -

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

- -

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.

- -

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -357,195 +161,38 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

-
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
5th July 2012
-

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

- - - - - - - - - - - - - -
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
- -

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

- -

Norges geologiske undersøkelse

- -

-

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

- -

Hei

- -

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

-

- -

Medietilsynet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
-

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

- -

Hei!

- -

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

-

- -

Kunnskapsdepartementet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

- -

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

- -

[... kopi av opprinnelig epost ...]

- -
-

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

- -

Hei!

- -

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

- -

- - -

Norsk Akkreditering

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

- -

Hei,

- -

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

-

- -

Toll- og avgiftsdirektoratet

-

-

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- - -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
- -

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Til: Petter Reinholdtsen

- -

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

- -

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

- -

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

- -

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

-

- -

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -553,53 +200,53 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

-
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

-

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

- -

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

- -

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

- -

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

- -

Mvh

- -

Arve Lindboe

- -

rådgiver, -
Medietilsynet

-

- -

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: english, sysadmin.
@@ -607,46 +254,52 @@ krypteringen av Frikanalen.

-
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
-
3rd July 2012
-

In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

- -

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

- -

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -654,37 +307,66 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
+
27th November 2012
+

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli +2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge +artikkelen at

+ +
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +
+ +

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +da +mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.

+ +

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

+ +

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +Digitalt +kildevern som ble lansert i år og +presentert +på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder +flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig +at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller +flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og +den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av +mange år nå.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -692,53 +374,99 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
+
21st November 2012
+

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +forespørsel +om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +saksnummer +12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

+ +
+

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
Subject: Reservasjon mot BankID

+ +

Hei Petter,

+ +

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.

+ +

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

+ +

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

+ +

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.

+ +

Mvh +
Stig Hornnes +
RÃ¥dgiver - FAD

+
+ +

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.

+ +

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +asymmetrisk +kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse +finnes på +matematikk.org:

+ +
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +
+ +

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -746,208 +474,75 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

- -
    - -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
- -

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

- -

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

- -

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

-

- -

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

+
Why isn't the value of copyright taxed?
+
17th November 2012
+

While working on a +Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.

+ +

I mentioned this idea briefly during Yesterdays +presentation +by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.

+ +

Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

+ +

If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.

+ +

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.

+ +

The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .

+ +

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: english, freeculture, opphavsrett.
@@ -955,97 +550,100 @@ opp.

-
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
-
30th June 2012
-

Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -1053,75 +651,148 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

-
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
-
29th June 2012
-

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

+ +

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

+ +

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

-

Her er forslaget i sin helhet:

+
    -

    -

    3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

    - -

    I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

    - -

    Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

    - -

    Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

    - -

    Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

    -

    - -

    De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

    - -

    Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    +
  • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • + +
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • + +
  • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
    • +
- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -1151,7 +822,17 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • June (20)
    • -
  • July (8)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (10)
    • + +
  • December (4)
    • @@ -1264,51 +945,57 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bankid (3)
    • + +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (107)
    • +
  • debian edu (117)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (139)
    • +
  • english (162)
    • -
  • fiksgatami (17)
    • +
  • fiksgatami (21)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (6)
    • +
  • freeculture (10)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • frikanalen (9)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • intervju (32)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • -
  • lenker (4)
    • +
  • lenker (5)
  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (22)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (186)
    • +
  • norsk (218)
    • -
  • nuug (137)
    • +
  • nuug (148)
    • -
  • offentlig innsyn (4)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (31)
    • +
  • opphavsrett (40)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (60)
  • raid (1)
    • @@ -1324,27 +1011,29 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (28)
  • sitesummary (4)
    • -
  • skepsis (1)
    • +
  • skepsis (4)
    • + +
  • standard (39)
    • -
  • standard (35)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • surveillance (12)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • sysadmin (1)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (32)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (25)
    • +
  • web (26)