X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1cd3228780a0f4448babfbf459d81ff7d9292cb4..a6d2e3bce32965fa3d4e89e762ee9a66cb3c40a5:/blog/archive/2011/08/08.rss diff --git a/blog/archive/2011/08/08.rss b/blog/archive/2011/08/08.rss index a84295bc88..77f1ad7b63 100644 --- a/blog/archive/2011/08/08.rss +++ b/blog/archive/2011/08/08.rss @@ -6,13 +6,208 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Flytting er et tidssluk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 + <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge +vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> + + + + + Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 + <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> + +<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er +mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> + +<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre +<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.</p> + +<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved +hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å +finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke +kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være +mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme +tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil +ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier +som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> + +<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + + + + + Et bilde på problemet med programvarepatenter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 + <p>Via +<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.</p> + +<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om +temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + + + + + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 + <p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +comments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> + + + + + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 + <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> + + + Fin minnemarkering på Stortinget i dag - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 - -<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på + <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg