X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1ca6a461178408d278cdfd6c1337a11777a497b2..ba4625627c3b7914d11fc3135575698b4e360720:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 11cdbdd829..e7aaeed52b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,654 +7,760 @@ - Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html - Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 - <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på -etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende -samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte -det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap -flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den -vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å -gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat -belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende -lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> + 1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100 + <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort +Kraby fortalte i følge artikkelen at</p> -<ul> +<blockquote> +- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +</blockquote> -<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The -drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian -2012-09-21</li> +<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da +mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.</p> + +<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p> + +<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt +kildevern</a> som ble +<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert +i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere +detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så +få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere +kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den +raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange +år nå.</p> + + + + + FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100 + <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel +om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer +12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p> -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk -skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet -2012-09-22, basert på -<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> +<blockquote> +<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p> + +<p>Hei Petter,</p> + +<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.</p> + +<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p> + +<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p> + +<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p> + +<p>Mvh +<br>Stig Hornnes +<br>Rådgiver - FAD</p> +</blockquote> -<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: - Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid - 2012-09-22.</li> +<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.</p> + +<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk +kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse +<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på +matematikk.org</a>:</p> -</ul> +<blockquote> +Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +</blockquote> -<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at -vi vet hvor vi skal fly.</p> +<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p> - Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html - Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 - <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a -href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a -href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. -The reason is that this book is a great primer on what problems exist -in the current copyright laws, and I want it to be available also for -those that are reluctant do read an English book. - -When I started, I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called -for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, -and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent -mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 -strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With -my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to -complete the translation. This graph show the updated progress:</p> - -<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> - -<p>Progress have slowed down lately due to family and work -commitments. If you want to help, please get in touch, and check out -the project files currently available from -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> - -<p>If you are curious what the translated book currently look like, -the updated -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> -and -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> -are published on github. The HTML version is published as well, but -github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I -saw no point in linking to that version.</p> + Why isn't the value of copyright taxed? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100 + <p>While working on a +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p> + +<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays +<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16 +-15-30-19-00/">presentation +by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.</p> + +<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p> + +<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.</p> + +<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.</p> + +<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .</p> + +<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.</p> - Vitenskaplig metode i politikken? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html - Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 - <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av -Cabinet Office i England ved navn -<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, -Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled -Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble -klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel -<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad -science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke -vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler -som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat -fra starten av rapporten:</p> - -<blockquote> -<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine - wheather a policy is working. They are now used extensively in - international development, medicine, and business to identify which - policy, drug or sales method is most effective. They are also at - the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> - -<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of - public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> + BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100 + <p>Onsdag i denne uka annonserte +<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har +inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne +logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor +jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til +å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg har derfor valgt å bruke +<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en +liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p> + +<p>Når en i tillegg fra +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag +i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: postmottak (at) fad.dep.no +<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p> + +<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].</p> + +<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt; +<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p> + +<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.</p> + +<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.</p> + +<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p> + +<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p> + +<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> </blockquote> - -<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye -penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir -målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters -elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på -politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> + +<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p> + +<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.</p> - Debian Edu interview: Giorgio Pioda - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html - Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 - <p>After a long break in my row of interviews with people in the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -community, I finally found time to wrap up another. This time it is -Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of -this year, asking questions and inspiring us to improve the first time -administrators experience with Skolelinux. :) The interview was -conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> + Debian Edu interview: Angela Fuß + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100 + <p>Here is another interview with one of the people in the <a +href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher -in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" -university) schools. Five years ago I started to manage a Learning -Management Service server and slowly I got more and more involved with -IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I -got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry -labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in -the IT-courses during university where sufficient to start. Self -training is anyway very important</p> - -<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the -<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very -special sport school for young people who try to became sport pro (for -all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are -recognised by the Olympic Swiss Organisation. - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.</p> + +<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.</p> + +<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?</strong></p> -<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it -already several years ago. But since the system was still not -Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't -use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the -next school year, since the squeeze release solved this security -hole.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +<p>I fell in love with Mike ;-).</p> + +<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.</p> + +<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.</p> + +<p>For information about our school project you can read +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the +interview with Mike Gabriel</a>.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?</strong></p> -<p>Many. First of all there is a strong and living community that is -very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with -the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well -engineered platform and you don't have to start to build up your PDC -and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I -can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard -platform, it is way easier to educate other IT people and even if the -head IT is sick another one could pick up the task without too much -hassle.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.</p> + +<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?</strong></p> -<p>The only real problem I see is that it is a little too less -flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but -there are many reasons that force for another choice. For example the -need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some -devices that have specific software packages for another specific -distribution (I have such a case for whiteboards that have only -Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient -and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> +<p>I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p> + +<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with -mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad -combination is exotic... well I discovered right yesterday that -<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> -has the same...</p> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good -only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if -something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R -statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> +<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is -cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, -just because they are normally not open to change.</p> - -<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able -to switch between different OS is a plus value); teachers and managers -don't.</p> - -<p>We decided to move to Linux because students at our school have own -laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; -we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 -machine to fix for viral infections... With Linux this has been -reduced to zero, since people installs almost only from official -repositories. I think that our special needs brought us to Linux. -Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> +<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:</p> + +<ul> + +<li>We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li> + +<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li> + +<li>Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.</li> + +</ul> - Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html - Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 - <p>Veldig morsomt å se at -<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og -Akershus</a> bruker kart fra -<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i -<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine -kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller -på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i -kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. -Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de -det.</p> - -<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får -følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for -kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis -til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> + RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100 + <p>Leste nettopp +<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om +Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +<blockquote> +Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +</blockquote> + +<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris +Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente +Arabiske Emirater</a> av at +<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de +har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p> + +<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p> - IETF activity to standardise video codec - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html - Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 - <p>After the -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus -codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look -to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec -too, and I was happy to discover that there is some activity in this -area. A non-"working group" mailing list -<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> -was -<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a -formal working group should be formed.</p> - -<p>I look forward to see how this plays out. There is already -<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an -email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to -participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given -that it so far (as far as I can remember) only have produced -multimedia formats requiring royalty payments, I suspect -joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not -involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> - -<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will -join this work to standardise a royalty free video codec within -IETF.</p> + 59 kommuner omfavner nå FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p> + +<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs +wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p> + +<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en +tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p> - IETF standardize its first multimedia codec: Opus - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html - Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 - <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the -publication of of -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition -of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec -intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as -far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF -standardized the OGG container format, and it has proven to be a great -royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will -continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG -have proven incapable of securing everyone equal rights to publish -multimedia content on the Internet.</p> - -<p>IETF require two interoperating independent implementations to -ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty -free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and -poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> - -<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if -you want to learn more about the solution.</p> + The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100 + <p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing +a report (PDF)</a> about virtual currencies and +<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive +the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.</p> + +<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.</p> - E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 - <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet -ute på høring, og -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG -skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som -fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et -innlegg i Bergens Tidende med tittelen -<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> -som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha -hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke -kan ha valg over Internet.</p> - -<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et -<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar -om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen -2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og -kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som -fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> - -<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine -lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg -gjengir den derfor her i sin helhet.</p> + Ode til Frikanalen... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.</p> + +<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet +for 2012</a> sto følgende (side 55):</p> <blockquote> -<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk -stemmegivning</strong></p> - -<p>Petter Reinholdtsen -<br>Leder i foreningen NUUG -<br>2006-09-30</p> - -<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å -kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre -innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av -NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik -Naggum og Håvard Fosseng.</p> -<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig -å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i -listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation -of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer -hvilke egenskaper som er viktige:</p> +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. -<ul> - -<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en -stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige -opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med -i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at -den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at -unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og -korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke -nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> - -<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til -å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en -gang.</li> - -<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som -arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den -som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte -på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg -av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt -måte.</li> - -<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst -uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> - -</ul> - -<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er -med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> - -<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i -opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må -være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig -å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk -lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på -avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i -ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en -annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut -for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk -stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som -stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir -talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør -sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som -sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av -opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan -kontrolleres på nytt.</p> - -<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan -kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette -skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan -systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller -fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig -at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne -velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet -tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av -det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der -kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene -som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare -som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, -f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra -leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold -og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri -programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri -programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike -systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske -valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og -2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver -enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et -slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. - -<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte -markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en -papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at -de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble -voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige -opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte -opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis -det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke -resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene -ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det -er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å -forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> - -<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i -1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en -avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å -påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et -ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> - -<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske -valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av -dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og -Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan -systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig -avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene -kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har -nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge -bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra -USA.</p> - -<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg -på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent -et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem -som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i -ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan -påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer -(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik -påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte -valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse -problemene.</p> - -<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> - -<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via -trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer -mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å -stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan -kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av -fri programvare.</p> - -<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut -sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere -seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til -hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt -mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik -mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig -inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være -sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det -fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på -et fri programvaresystem.</p> - -<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i -rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som -bør vurderes nøye.</p> - -<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at -"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det -er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes -til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom -brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves -et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller -sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en -sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet -sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å -unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det -nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av -sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En -brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En -annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe -trafikk som den første ikke tar høyde for. - -<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen -antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør -forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ -sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om -hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil -konfigurert eller ikke oppdatert?</p> - -<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i -rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne -oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som -ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> - -<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe -Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til -et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da -vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at -applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning -kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det -er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan -sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder -valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I -tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn -kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av -tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på -kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes -at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> - -<ul> - -<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a -Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University -Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 -http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> - -<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som -fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> - -<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 -http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> - -<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk -vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> +</blockquote> -<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også -elektroniske valgsystemer må være -etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> +<p>Så har kulturdepartementet +<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet +all støtte for 2013</a>:</p> -<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet -elektronisk stemmegivingssystem -http://bluescreen.sourceforge.net/</li> +<blockquote> -<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) -http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> +<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p> +<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p> -<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av -Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward -W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ -http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> +<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p> -<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy -Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> +<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p> -<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved -UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> +</blockquote> -<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger -Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg -http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> +<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p> -<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> +<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget +skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:</p> -<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> +<blockquote> -</ul> +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. </blockquote> -<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men -hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet -e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs -wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og -artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - - - - - Git repository for song book for Computer Scientists - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html - Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 - <p>As I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned -this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few -years ago, and today I finally found time to create a public -<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious -repository for the project</a>.</p> - -<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches -to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, -please use prince XML, or let me know about a useful free software -processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> - -<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and -PostScript formats at -<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer -Science Songbook</a>.</p> +<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor +åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p> - Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html - Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200 - <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk -Piratparti er -<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i -gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert -seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble -<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert -i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere -(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p> - -<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale -området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området -som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og -forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet -har laget og publisert -<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et -kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig -i.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg -stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og -har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle -mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før -nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver -eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det -haster med å få gjort.</p> - -<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og -<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for -individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få -andre til å signere er det -<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et -egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det -bare å sette igang!</p> + 12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200 + <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn +make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.</p> + +<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What +Takes Us Down</a>" (longer version also +<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available +from his own site</a>), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p> + +<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: Exchange 2003 Cluster Issues +Severity: Critical (Unplanned) +Start: Monday, May 7, 2012, 11:58 +End: Monday, May 7, 2012, 12:38 +Duration: 40 minutes +Scope: Exchange 2003 +Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering + a cluster failover. + +User Impact: During this period, all Exchange users were unable to + access e-mail. Zimbra users were unaffected. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +Next the planned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: H Building Switch Upgrades +Severity: Major (Planned) +Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00 +End: Saturday, June 16, 2012, 16:00 +Duration: 10 hours +Scope: H2 Transport +Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end- + stations. We will replace these with newer Catalyst + 4510s. +User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during + this work. Afterward, they will have gigabit + connectivity. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +<p>He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.</p> + +<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned +changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?</p>