X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1aa71925ea469ee374cb41cfc86f120144c9e2cb..da7d3d80e19995058ec649feb04b33a21e3a70d6:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 4d83a486b1..3ee3281c86 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,534 +20,748 @@
-
Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
-
2010-10-19 14:45
+
1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
+
2011-03-09 23:45
-

The Gnash project is the -most promising solution for a Free Software Flash implementation. It -has done great so far, but there is still far to go, and recently its -funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the -continued progress of the project, as more and more sites show up with -AVM2 flash files.

- -

To try to get funding for developing such support, I have started -a pledge with the -following text:

- -

- -

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but - only if 10 other people will do the same."

- -

- Petter Reinholdtsen, free software developer

- -

Deadline to sign up by: 24th December 2010

- -

The Gnash project need to get support for the new Flash file - format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the - web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 - format, but more and more sites are using the AVM2 format these - days. The project web page is available from - http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation - of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of - the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

- -

The project need funding to get developers to put aside enough - time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try - to get this to happen.

- -

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, - http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

- -

- -

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 -people will participate to make this happen. The more money the -project gets, the more features it can develop using these funds. -:)

+

Etter mandagens lansering av +FiksGataMi har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +Bø i Nordland og +Melhus imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

+ +

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.

+ +

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +Lørenskog. All kudos +til dem!

+ +

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +oversikt over omtalen +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)

- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Standardkrav inn i anbudstekster?
-
2010-10-17 19:30
+
FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
+
2011-03-08 15:30
-

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor -leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når -systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud -så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og -forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i -anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye -seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i -leveranser.

- -

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder -som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på -tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider -som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig -at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy -støtter.

- -

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for -admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille -inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere -aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og -oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve -VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig -terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet -via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og -VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil -fungere:

- -

-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen -bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF -(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) -når en kobler seg til oppstart via ssh. -

- -

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for -VT100-spesifikasjonen.

- -

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og -JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

- -

-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens -standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som -definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator -(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne -validere uten feil hos W3Cs CSS-validator -(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal -være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de -overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn -relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, -Opera 9, etc. -

- -

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å -lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere -nettlesere?

- -

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) -nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud -for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG -burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med -i anbudsutlysninger?

+

I går lanserte vi i foreningen NUUG +FiksGataMi, med +pressemelding +på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +kontaktfeltet på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

+ +

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
countcategory
398Hull i vei
83Gater/Veier
65Snøbrøyting
54Gatelys
46Annet
30Fortau/gangstier
17Tette avløpsrister
10Trafikkskilter
7Parkering
7Forlatte kjøretøy
4Trafikklys
4Sykkelveier
4Forsøpling
3Buss- og togstopp
3Vannforsyning
3Universell utforming
3Trær
2Graffiti/tagging
2Dumpet skrot
1Park/landskap
1Ulovlige oppslag
1Offentlige toaletter
+ +

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

+ +

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

+ +

Jeg vil presentere FiksGataMi under +Go Open 2011, så vi +ses kanskje der?

- Tags: norsk, nuug, standard, web. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
-
2010-10-14 15:00
+
Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
+
2011-02-27 12:50
-

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(omtalt -tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.

- -

-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postkasse@datatilsynet.no -
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:

- -

- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -

- -

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

- -

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?

- -

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

- -

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

- -

-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -
From: Henok Tesfazghi -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Viser til e-post av 23. september 2010.

- -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

- -

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.

- -

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

- -

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

- - -

Vennlig hilsen -
Henok Tesfazghi -
RÃ¥dgiver, Datatilsynet -

- -

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

+

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

+ +

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

+ +

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.

+ +

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.

+ +

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-14
-
2010-10-14 14:45
+
Kategorisering av problemer på FiksGatami
+
2011-02-27 10:15
-

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.

- -

- Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
First version of a Perl library to control the Spykee robot
-
2010-10-09 14:00
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.

- -

The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.

- -

Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.

- -

Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:

- -

- -

If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Links for 2010-10-03
-
2010-10-03 22:30
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

+

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

- Tags: english, lenker, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
-
2010-10-01 11:00
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED -talks kringkastet på -Frikanalen, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -James Randi og -Michael -Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -sidene til TED i -dag!

- -

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -publisert -på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -Universal Subtitles, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.

+

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
-
2010-09-23 11:55
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

Jeg er med i -Bilkollektivet her i Oslo, -og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev -fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye -rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt -som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å -lese.

- -

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå -over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar -administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, -noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker -Bilkollektivet. -Retten -til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg -finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne -bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne -endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av -f.eks. andelseiermøtet. Ser at -nye -bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret -2010-08-26:

- -

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er -utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å -spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

- -

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe -seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet -når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se -om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet -eller bare ser meg om etter alternativer.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: kart, norsk, opphavsrett.
-
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
-
2010-09-22 20:50
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
-

For ca. et og et halvt år siden -startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av -personvernforeningen. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.

- -

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -OpenStreetmap, og hentes -automatisk over i -spesialkartet -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian, english, sikkerhet.
-
Anonym ferdsel er en menneskerett
-
2010-09-15 12:15
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om -å -radiomerke med RFID alle sine kunder og -registerere -hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har -kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å -kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

- -

Fant en grei kilde for dette i et -skriv -fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

- -

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av -menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. -Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet -må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både -personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er -selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig -uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig -samtykke til behandling av personopplysninger.

- -

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av -bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og -forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir -registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes -uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt -ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge -oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med -kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -564,6 +778,17 @@ kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

Archive