-
Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.
-
-
Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.
-
-
Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.
-
-
Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-Ã¥ ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.
-
-
Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. BÃ¥de Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
-
