Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.
- -Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.
- -Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
- -Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
- -Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)
- -PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
+ +During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)
I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo RodrÃguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools
- -How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.
- -Which free software do you use daily?
- -Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.
- -Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.
- -But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.
+ +Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.
+ +-
+
+
- 2012-12-07 + Myter og + FUD om fri programvare av min venn Christer Gundersen som + kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld + Norge de siste månedene. + +
- BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
+ leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
+ lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
+ for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
+ resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
+ helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
+ håper protestene brer om seg.
+
+
-
+
+
- 2012-12-11 BankID + blottlegger helseopplysninger + +
- 2012-12-07 - + Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID + +
- 2012-12-07 + PÃ¥peker + alvorlige, men kjente utfordringer er den offisielle + holdningen til de som lager BankID. + +
- 2012-12-08 + NTNU + Researcher Warns against Security of Bank ID Password + +
- 2012-12-11 Norske elever er dårligst i Europa på algebra + +
- 2012-12-11 + Realfagsdødaren + +
- 2012-12-21 + - + Noen må bli skuffet - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de + prioriterer hverdagskriminalitet. + +
- 2012-05-03 + + Kripos-ansatt dømt for snoking for venn - viser hvor svak + reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En + forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll - + ofte kalt Datalagringsdirektivet. + +
- 2012-12-14 + à + smøre en forskjell - om ensomhet og jul. + +
- 2012-12-18 + Ãn + krise av gangen, takk! + + +
- 2012-12-17 + NAV: + Et mangehodet monster + +
- 2011-01-12 + Pasienter + uten vern - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og + andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære. + + +
- 2012-12-19 + Hvorfor + er barnefamilier fattige? + +
- 2012-12-25 + Den + skjulte minoriteten â konservative kristne i Norge - kronikk av + Bjørn Stærk fra aftenposten + +
- 2009-05-04 + Folkebiblioteket + 2.0 - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med + Olav Torvund. + +
Og et godt nytt år til dere alle!
Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
- -- -- -Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler
- -Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».
- -I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:
- -«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»
- -Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):
- -«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»
- -I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
- -«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»
- -NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
- -På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.
- -Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.
- -NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn@nrk.no.
- -Med hilsen -
- -
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn@nrk.no
Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...
- -Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.
- -Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
+ +I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)
+ +The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.
Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.
- -I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +
+Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.
+ +Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.
+ +And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:
+ ++ ++git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin +cd bitcoin +DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean +DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new +
You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.
+ +As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
Det er gledelig Ã¥ se at store norske redaksjoner nÃ¥ omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til Ã¥ ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem fÃ¥r mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Ãsteriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.
- -Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Ãsterike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -Ã¥ndsverkloven -som "bygningskunst, sÃ¥ vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 Ã¥r etter utløpet av hans dødsÃ¥r. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -Ã¥ndsverkloven.
- -Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.
+ +It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.
+ +After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +
I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.
+ +My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.
- -- -- -Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
- -MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.
- -Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
- -F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:
- -- -- -6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.
- -Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
- -Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:
- -- -- -15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDÃR SOM HAR LISENS TIL à TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
-Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
- -Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.
-
Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.
+ +Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:
+ ++Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. ++ +
Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:
+ +++ +5: Ã ndsverk og patenter: tilbake til start
+ ++
++ + forslag: 14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter + grunn: Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:
+ ++Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. ++ +
Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.
+ +Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.
+ +Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
+ ++Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. ++ +
I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.
Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -pÃ¥ at det er kommet en konkurrent pÃ¥ banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter ârumenerneâ, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik mÃ¥ =Oslo-selgerne tÃ¥le -nÃ¥r de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere Ã¥ selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen Ã¥r siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og Ã¥ opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim ogsÃ¥ -utelukker -utenlandske selgere.
- -Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.
- -Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.
+ +A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:
+ ++ ++2004-05-27 Book Store + Expenses:Books $20.00 + Liabilities:Visa +
The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.
+ +The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.
+ +To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.
Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.
- -Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:
- -- -- -Opphavsrett mv
- -Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.
- -
Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.
+ +For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og à seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
+ +Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
+ +I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.
- --
-
-
- We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation. - -
- Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
-foundation in place, we should use it to get single sign on with more
-services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
-at least try to enable it for these services:
-
-
-
-
- CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas. -
- Nagios for admins checking the system status. -
- GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords. -
- LDAP for admins updating LDAP. -
- Squid for users when exam mode / filtering is active. -
- ssh for admins and users to save a password prompt. - -
-
- - When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind - -
- Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values. - -
- Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook. - -
- Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
- Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks. - -
- Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm. - -
- Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it.. - -
- We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me. - -
- We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles. - -
- We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this. - -
- We should clean up the set of applications installed by default.
-
-
-
-
- reduce the number of chemistry visualisers -
- consider dropping xpaint -
- and probably more? -
-
- - Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot). - - -
- In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use. - -
- The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click. - -
- The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today. - -
- A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room. - -
- Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated. - -
I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.
+ +Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.
+ +I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.
+ +This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:
+ ++ ++#!/usr/bin/env python +import getpass +import xmlrpclib +server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000'; +username = getpass.getuser() +password = getpass.getpass() +server = xmlrpclib.Server(server_url); +#print server.get_commands(sessionid) +sessionid = server.login(username, password) +print server.run_command(sessionid, "user_info", username) +result = server.logout(sessionid) +print result +
Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.
De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.
- -Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.
- -MÃ¥ned | Antall |
---|---|
2011-07 | 164355 |
2011-08 | 153662 |
2011-09 | 173134 |
2011-10 | 170665 |
2011-11 | 198409 |
2011-12 | 175908 |
2012-01 | 206875 |
2012-02 | 202862 |
2012-03 | 204225 |
2012-04 | 207931 |
2012-05 | 223754 |
Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:
- -Etat | Frekvens | Leveringer |
---|---|---|
Norges geologiske undersøkelse | 83.7527546296 | 1 |
Medietilsynet | 33.7527546296 | 1 |
Departementenes servicesenter | 23.8763773148 | 2 |
Kunnskapsdepartementet | 15.8763773148 | 2 |
Kompetansesenter for distriktsutvikling | 15.3763773148 | 2 |
Toll- og avgiftsdirektoratet | 15.3763773148 | 2 |
Fredskorpset | 12.5842515432 | 3 |
Statens legemiddelverk | 12.1881886574 | 4 |
Utlendingsnemnda | 11.5842515432 | 3 |
Politidirektoratet | 10.9175848765 | 3 |
Skattedirektoratet | 10.9175848765 | 3 |
Statens innkrevingssentral | 10.5842515432 | 3 |
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 10.2509182099 | 3 |
Kunst i offentlige rom | 10.2509182099 | 3 |
En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
- -Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
+ +Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.
+ +-
+
+
- - +Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600 +borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg +har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt? + +
- Who +is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem +som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om +"ekte navn" for å delta. + +
- Kan +vi stole på alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver +litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket +informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv. + +
- - +Opphavsretten må vekk - En av stifterne til +EFF besøkte Oslo i forrige uke, og +ble i den forbindelsen intervjuet av Digi. + +
- Sparer +100 millioner kroner med Linux - München har beregnet hvor mye de +har spart på sin overgang til Linux. + +
- Oslo +Børs kjøres nå på Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert +løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel +kvalitet. + +
- It-milliardær +vil bygge Mars-koloni - inspirerende for oss som savner en +selvforsynt koloni på Mars. + +
Archive
-
+
- 2013
+
-
+
+
- January (2) + +
+
- 2012
-
@@ -902,7 +640,19 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
- May (12) -
- June (16) +
- June (20) + +
- July (17) + +
- August (6) + +
- September (9) + +
- October (17) + +
- November (10) + +
- December (7)
@@ -1015,49 +765,57 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
- aros (1) -
- bitcoin (2) +
- bankid (4) + +
- bitcoin (5)
- bootsystem (12)
- bsa (2) -
- debian (55) +
- debian (59) -
- debian edu (105) +
- debian edu (118)
- digistan (9) -
- drivstoffpriser (3) +
- docbook (7) + +
- drivstoffpriser (4) -
- english (137) +
- english (166) -
- fiksgatami (16) +
- fiksgatami (21)
- fildeling (12) -
- intervju (28) +
- freeculture (10) -
- kart (16) +
- frikanalen (9) + +
- intervju (32) + +
- kart (17)
- ldap (8) -
- lenker (4) +
- lenker (6)
- ltsp (1) -
- multimedia (19) +
- multimedia (25) -
- norsk (176) +
- norsk (219) -
- nuug (132) +
- nuug (148) -
- offentlig innsyn (3) +
- offentlig innsyn (6)
- open311 (2) -
- opphavsrett (28) +
- opphavsrett (41) -
- personvern (48) +
- personvern (61)
- raid (1) @@ -1071,27 +829,31 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
- ruter (4) -
- scraperwiki (1) +
- scraperwiki (2) -
- sikkerhet (23) +
- sikkerhet (28)
- sitesummary (4) -
- standard (31) +
- skepsis (4) + +
- standard (39) + +
- stavekontroll (3) -
- stavekontroll (1) +
- stortinget (5) -
- stortinget (4) +
- surveillance (12) -
- surveillance (10) +
- sysadmin (1) -
- valg (6) +
- valg (7) -
- video (27) +
- video (35) -
- vitenskap (1) +
- vitenskap (4) -
- web (22) +
- web (26)