X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/18cd81271e2bc7cffb81d037a78e4c24df1b5cdf..ed0552dadbd695043fd2fb923665ad1c42a4bbb4:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 2a861b053e..fdd965970c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,93 +20,67 @@
-
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
-
27th June 2012
-

Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

- -

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

- -

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

- -

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

- -

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

- -

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

+
Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
+
15th August 2012
+

I sommer hadde avisen Fremover +et flott oppslag om bruken av +Skolelinux på alle skolene +der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven +2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine +henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke +vært vellykket.

+ +

Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i +skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av +Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i +2004. Her er noen fine sitater:

+ +
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, + som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo + Fedreheim." +
+ +

Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser +at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de +siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:

+ +
+ +"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger +de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre +levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på +1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik +i nord." + +
+ +

Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:

+ +
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre + steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en + datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for + grønn IT, miljøvennlig IT." +
+ +

Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på +skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse +innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av +Skolelinux-tjenester, som Skolelinux +Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig +via +wikien.

+ +

Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I +received from them with a copy of the article on the Internet. It is +now +available in the

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -114,82 +88,56 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

-
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
-
26th June 2012
-

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

- -

Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.

- -

But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.

+
Notes on language codes for Norwegian docbook processing...
+
10th August 2012
+

In docbook one can specify +the language used at the top, and the processing pipeline will use +this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see +also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess +this work just fine. For example a German user can start the document +with <book lang="de">, and the document will show up with the +correct content with any of the docbook processors. This is not the +case for the language +I +am working with at the moment, Norwegian Bokmål.

+ +

For a while, I was confused about which language code to use, +because I was unable to find any language code that would work across +all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and +dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some +of them do not handle it at all.

+ +

A bit of background information is probably needed to understand +this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The +variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three +two letter language codes associated with these languages, Norwegian +is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. +Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but +many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation +is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. +In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an +alias for 'nb'.

+ +

Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only +understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS +#684391), but due to a bug +(BTS #682936) the 'no' +language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only +recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise +'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language +code I can use to get the docbook file working with all of these tools +at the same time. :(

+ +

The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will +take time before that will work with all the free software docbook +processors. :(

+ +

Oh, the joy of well integrated tools. :/

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english.
@@ -197,139 +145,73 @@ working there.

-
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
-
25th June 2012
-

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

+
Best way to create a docbook book?
+
31st July 2012
+

I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.

+ +

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.

+ +

To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.

+ +

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.

-

+
    -

    Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

    - -

    Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

    - -

    I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

    - -

    «Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

    - -

    Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

    - -

    «Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

    - -

    I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

    - -

    «Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

    - -

    NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

    - -

    På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

    - -

    Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

    - -

    NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn@nrk.no.

    - -

    Med hilsen -
    Dokumentarkivet i NRK -
    v/ Elin Brandsrud -
    Tel. direkte: 23 04 29 29 -
    Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
    innsyn@nrk.no

    +
  • Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, + as </part> do not really end the <part>. (See + BTS report #683166), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + BTS report #682901), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + BTS report #682936).
    • -

+
  • Using straight xmlto fail with some latex error (See + BTS report + #683163).
    • + +
  • Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + BTS report #683197), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right).
    • + +
  • Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
    • -

    Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

    - -

    Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

    - -

    Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

    +
  • Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing.
    • + + + +

    So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?

    + +

    What about HTML and EPUB versions?

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: english.
    @@ -337,32 +219,48 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

    -
    Song book for Computer Scientists
    -
    24th June 2012
    -

    Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.

    - -

    I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +

    OOXML og standardisering
    +
    25th July 2012
    +

    DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.

    + +

    Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.

    + +

    ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.

    - Tags: debian, english, multimedia. + Tags: norsk, nuug, standard.
    @@ -370,53 +268,35 @@ Computer Science Songbook.
    -
    Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
    -
    23rd June 2012
    -

    Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

    - -

    Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

    - -

    Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

    +
    Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
    +
    21st July 2012
    +

    I reported earlier that I am working on +a +norwegian version of the book +Free Culture by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +github.

    + +

    I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)

    + +

    The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.

    - Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: english, nuug, opphavsrett.
    @@ -424,112 +304,50 @@ vil.

    -
    Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
    -
    21st June 2012
    -

    Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.

    +
    Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
    +
    19th July 2012
    +

    Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever +fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og +med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle +sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

    - -

    Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
    From: Petter Reinholdtsen -
    To: postmottak@dss.dep.no -
    Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -

    Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

    - -

    MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.

    - -

    Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

    - -

    F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:

    - -

    - -

    6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.

    - -

    - -

    Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

    - -

    Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:

    - -

    - -

    15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

    -

    - -

    Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

    - -

    Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

    +

    Jada, Skolelinux-prosjektet +lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen +Debian Edu som er det +internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av +medlemsforeningen +Fri programvare i +Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell +support på løsningen (Skolelinux +Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på +epostlisten +debian-edu@lists.debian.org +(og debian-edu-announce) og +melder deg inn i +foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det +planlegges +utviklersamlinger +i august og utover høsten.

    + +

    Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som +bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

    + +

    Jeg antar du har funnet +bloggserien +min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å +følge med på Planet +Skolelinux.

    + +

    Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere +Ã¥ finne...

    - -

    Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.

    +

    Herved gjort. :)

    - Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian edu, norsk.
    @@ -537,54 +355,33 @@ her.

    -
    Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
    -
    19th June 2012
    -

    Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

    - -

    Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

    - -

    Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

    +
    Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
    +
    16th July 2012
    +

    I am currently working on a +project +to translate the book +Free Culture by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +docbook version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +github.

    + +

    The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)

    - Tags: norsk. + Tags: english, nuug, opphavsrett.
    @@ -592,52 +389,36 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

    -
    SQL-database med anbud publisert på Doffin
    -
    15th June 2012
    -

    Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

    - -

    Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

    - -

    - -

    Opphavsrett mv

    - -

    Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

    - -

    - -

    Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

    +
    Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
    +
    15th July 2012
    +

    Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet +«Free Software, +"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er +ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen +gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri +programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det +går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er +igang +med å oversette Free Culture +av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre +oversettelse.

    + +

    Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller +fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir +oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i +"fri bar"».

    + +

    Noen som har bedre forslag?

    + +

    Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for +begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør +NUUGs +lille folder om temaet.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, nuug.
    @@ -645,153 +426,76 @@ informasjonen allerede er publisert.

    -
    Debian Edu - some ideas for the future versions
    -
    11th June 2012
    -

    During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

    - -

      - -
    • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
      • - -
    • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
        - -
      • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
        • -
      • Nagios for admins checking the system status.
        • -
      • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
        • -
      • LDAP for admins updating LDAP.
        • -
      • Squid for users when exam mode / filtering is active.
        • -
      • ssh for admins and users to save a password prompt.
        • - -
      • - -
    • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
      • - -
    • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
      • - -
    • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
      • - -
    • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
    • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
      • - -
    • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
      • - -
    • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
      • - -
    • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
      • - -
    • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
      • - -
    • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
      • - -
    • We should clean up the set of applications installed by default. -
        - -
      • reduce the number of chemistry visualisers
        • -
      • consider dropping xpaint
        • -
      • and probably more?
        • -
      • - -
    • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
      • - - -
    • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
      • - -
    • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
      • - -
    • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
      • - -
    • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
      • - -
    • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
      • - -

    - -

    I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

    +
    Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
    +
    11th July 2012
    +

    Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var +det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan +Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar +og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige +representanter fikk en norsk utgave av boken +Free Culture av Lawrence Lessig +som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å +prioritere utvikling i +Skolelinux-prosjektet i +stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke +ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til +bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i +sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til +fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling +i debatten.

    + +

    Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for +trykking med en av de mange +trykk på +forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking +til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med +oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om +publisering når boka er ferdig? Kommentarene til +Eirik +Newth og +Espen +Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på +forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at +Lulu er en grei leverandør av +trykketjenester til prosjektet.

    + +

    Jeg har satt opp +et +Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg +fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage +oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har +kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og +oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige +oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar +byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte +teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt +igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk +til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene +boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få +oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av +høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og +konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å +gjennomføre oversettelsen.

    + +

    Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 +stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få +bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i +følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider +det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), +så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 +sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på +ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en +sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og +porto, som antagelig kommer på like mye.

    + +

    Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt +og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet +slik at du kan oppdatere direkte.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
    @@ -799,82 +503,166 @@ version.

    -
    Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
    -
    10th June 2012
    -

    De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

    - -

    Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

    - -

    - - - - - - - - - - - - -
    MÃ¥nedAntall
    2011-07164355
    2011-08153662
    2011-09173134
    2011-10170665
    2011-11198409
    2011-12175908
    2012-01206875
    2012-02202862
    2012-03204225
    2012-04207931
    2012-05223754

    - -

    Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

    - -

    - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Etat Frekvens Leveringer
    Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
    Medietilsynet 33.7527546296 1
    Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
    Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
    Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
    Fredskorpset 12.5842515432 3
    Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
    Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
    Politidirektoratet 10.9175848765 3
    Skattedirektoratet 10.9175848765 3
    Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
    Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

    - -

    En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

    - -

    Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    +
    Debian Edu interview: George Bredberg
    +
    9th July 2012
    +

    The Debian Edu / +Skolelinux project have users all over the globe, but until +recently we have not known about any users in Norway's neighbour +country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March +this year on the mailing list, asking interesting questions about how +to adjust and scale the just released +Debian Edu +Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am +happy to share his answers with you here.

    + +

    Who are you, and how do you spend your days?

    + +

    I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at +the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational +background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a +"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In +Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master +in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I +just like to study how humans and technology interact and that is my +perspective when working with IT.

    + +

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

    + +I have followed the Skolelinux project for quite some time by +now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some +time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be +a complete solution for schools with necessary tools integrated. When +K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more +seriously into Skolelinux instead. + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    + +The big point of Skolelinux to me is that it is a complete +distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows +integration tools and so forth already configured, saving an +administrator a lot of time and headache. We were using another Linux +based thin-client system called Thinlinc, that has served us very +well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better +when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is +showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to +mix thin clients with workstations, since the user settings will be the +same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by +setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the +workstations, because they will be different from the ones used on the +thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very +convenient since a school today often need to use a class room +projector showing videos in full screen. That is easily done with a +small integrated media computer running as a diskless workstation. You +have only two installs to update and configure. One for the thin +clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our +old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very +nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it +comes to updating multimedia support and multimedia programs (even +such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is +quicker to update. + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    + +

    Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example +we use old HP terminals as thinclients, and two times already this +year (2012) the updates you get from the repositories has stopped +sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have +to be more careful properly testing the updates before you run them in +a production environment. This has never happened with CentOS.

    + +

    I also would like to be able to set my own domain-settings at +install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the +distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. +That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. +Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs +to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and +support for single-sign on. That will make the transition to free +software easier, because you can keep the applications you really +need. No support will make it impossible if you work in a school where +some applications can't be open source. As for us we really need to +run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist +education, and is one of the very few non university ones that is ok:d +by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our +education gives the pupils the right of membership there, once they +are done. This is important if you want to get a job.

    + +

    Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and +magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there +market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource +world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according +to the teacher. I think it would be possible to use it, because they +are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to +edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not +there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

    + +

    We used even a windows program for sound editing when it comes to +the radio-journalist part. The year to come we are going to try +Audacity. That software has the same kind of limitations compared to +Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have +tried Ardour also, but that instead is more like a music studio +program, not intended for the kind of editing taking place in a radio +studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only +want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those +things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You +have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old +fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from +one channel to another, which is a thing that you do frequently +because you often find yourself needing to rearrange parts of the +sound file.

    + +

    So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we +will try. The problem is the students have certain expectations when +they start an education towards a profession. So the programs has to +look and feel professional. Good thing with radio, there are many +programs out there, that radio studios use, so its not as standardised +as Newspaper editing. That means, it does not really matter what +program they learn, because once they start working they still have to +learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn +the editing part without to much focus on a specific software.

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost +only open source software, and preferably Linux based. When it comes +to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) +)

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    To get schools to use free software there has to be good open +source software that are windows based, to ease the transition. But +it's also very important that the multimedia support is working +flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever +will create problems when it comes to both teachers and +students. Economy are also important for schools, so using thin +clients, as long as they have good multimedia support, is a very good +idea. It's also important that the open source software works even for +the administration. It's hard to convince the teachers to stick with +open source, if the principal has to run Windows. It also creates a +problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that +will create a difference in "status" between classes, so a good +support for running windows applications via the thin client (Linux) +desktop is essential. At least at our school, where we have mixed +level of educations, from high-school to journalist-school.

    + +

    Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three +useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN +article Radio station +management with Airtime, +Airtime which +claim to be a Free open source radio automation software and +Rivendell which claim to +be complete radio broadcast automation solution. All of them seem +useful to the aspiring radio producer.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -902,7 +690,11 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

  • May (12)
    • -
  • June (16)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (2)
    • @@ -1023,19 +815,21 @@ til Ã¥ levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

  • debian (55)
    • -
  • debian edu (105)
    • +
  • debian edu (111)
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (137)
    • +
  • english (145)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (28)
    • +
  • frikanalen (6)
    • + +
  • intervju (30)
  • kart (16)
    • @@ -1045,17 +839,17 @@ til Ã¥ levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (19)
    • +
  • multimedia (22)
    • -
  • norsk (176)
    • +
  • norsk (191)
    • -
  • nuug (132)
    • +
  • nuug (142)
    • -
  • offentlig innsyn (3)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (28)
    • +
  • opphavsrett (34)
  • personvern (48)
    • @@ -1071,13 +865,15 @@ til Ã¥ levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (31)
    • +
  • skepsis (1)
    • + +
  • standard (36)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1087,11 +883,11 @@ til Ã¥ levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

  • valg (6)
    • -
  • video (27)
    • +
  • video (32)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (22)
    • +
  • web (25)