X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/18cd81271e2bc7cffb81d037a78e4c24df1b5cdf..8790ad6f9ee3d666fb2011b10acac74fd3f7603d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 6b25cfdcb7..7fc2352e24 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,804 +7,634 @@ - Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 - <p>Den norske -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.</p> - -<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for -postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.</p> - -<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> - -<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> - -<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)</p> - -<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> + NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 + <p>Som jeg +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev +i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> + +<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen +på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.</p> - Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 - <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> + Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 + <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> + +<ul> + +<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The +drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21</li> + +<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk +skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.</li> + +</ul> + +<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.</p> + + + + + Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 + <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a +href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a +href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called +for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:</p> + +<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> + +<p>Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> +and +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.</p> + + + + + Vitenskaplig metode i politikken? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad +science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:</p> + +<blockquote> +<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> + +<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> +</blockquote> + +<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> + + + + + Debian Edu interview: Giorgio Pioda + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 + <p>After a long break in my row of interviews with people in the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools</p> +<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important</p> + +<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.</p> +<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.</p> +<p>Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.</p> +<p>The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and -<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> +<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> +has the same...</p> + +<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> - -<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.</p> - -<p>But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.</p> - - - - - NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 - <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min -forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> - -<p><blockquote> - -<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler</strong></p> - -<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».</p> - -<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:</p> - -<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»</p> - -<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> - -<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> - -<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> - -<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»</em></p> - -<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> - -<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> - -<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> - -<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p> - -<p>Med hilsen -<br>Dokumentarkivet i NRK -<br>v/ Elin Brandsrud -<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 -<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -<br>innsyn@nrk.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Svaret kom -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i -PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> -og -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public -Tenders</a> og -<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open -Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig -på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> +<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.</p> + +<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.</p> + +<p>We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> - Song book for Computer Scientists - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p>Many years ago, while studying Computer Science at the -<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.</p> - -<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf -12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's -Computer Science Songbook</a>. + Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 + <p>Veldig morsomt å se at +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og +Akershus</a> bruker kart fra +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine +kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller +på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.</p> + +<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> - Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 - <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> -(16. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten -Utenriks</a> (11. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten -Reise</a> (22. juni), -<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> -(22. juni) og -<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens -Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen -Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> -har hatt en sak i dag i tillegg til en -<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for -to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> - -<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.</p> - -<p>Hallstatt står på -<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs -verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.</p> + IETF activity to standardise video codec + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>After the +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus +codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> +was +<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.</p> + +<p>I look forward to see how this plays out. There is already +<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an +email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> + +<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.</p> - Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 - <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard</a> i henhold til -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen -til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og -<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. -Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen -<br>To: postmottak@dss.dep.no -<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> - -<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: -<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.</p> - -<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> - -<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> - -</blockquote></p> - -<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> - -<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> -</blockquote></p> - -<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> - -<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> -</blockquote></p> - -<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.</p> + IETF standardize its first multimedia codec: Opus + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the +publication of of +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.</p> + +<p>IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> + +<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if +you want to learn more about the solution.</p> - Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html - Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 - <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av -<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen -<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen -Sorgenfri</a> i Trondheim også -<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker -utenlandske selgere</a>.</p> - -<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på -<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.</p> - -<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.</p> - - - - - SQL-database med anbud publisert på Doffin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html - Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> -laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som -lager en -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> - -<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til -Doffin</a> følgende:</p> - -<p><blockquote> - -<p>Opphavsrett mv</p> - -<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> - -</blockquote></p> - -<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.</p> - - - - - Debian Edu - some ideas for the future versions - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html - Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200 - <p>During my work on -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu -based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.</p> - -<p><ul> - -<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.</li> - -<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: + E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 + <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG +skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.</p> + +<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et +<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar +om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> + +<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.</p> + +<blockquote> +<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning</strong></p> + +<p>Petter Reinholdtsen +<br>Leder i foreningen NUUG +<br>2006-09-30</p> + +<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.</p> + +<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:</p> + <ul> - <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.</li> - <li>Nagios for admins checking the system status.</li> - <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li> - <li>LDAP for admins updating LDAP.</li> - <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li> - <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li> - -</ul></li> - -<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li> - -<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li> - -<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.</li> - -<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.</li> - -<li>Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li> - -<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..</li> - -<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.</li> - -<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.</li> - -<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report -#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.</li> - -<li>We should clean up the set of applications installed by default. +<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> + +<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.</li> + +<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.</li> + +<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> + +</ul> + +<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> + +<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.</p> + +<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> + +<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> + +<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.</p> + +<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.</p> + +<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> + +<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.</p> + +<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.</p> + +<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.</p> + +<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?</p> + +<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> + +<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + <ul> -<li>reduce the number of chemistry visualisers</li> -<li>consider dropping xpaint</li> -<li>and probably more?</li> -</ul></li> - -<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).</li> - - -<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.</li> - -<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.</li> - -<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.</li> - -<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>, -<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og -<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.</li> - -<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.</li> - -</ul></p> - -<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.</p> +<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> + +<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> + +<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> + +<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> + +<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> + +<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/</li> + +<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> + +<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> + +<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> + +<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> + +<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> + +<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> + +<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> + +</ul> +</blockquote> + +<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs +wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html - Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200 - <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.</p> - -<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert -opp</a> ved hjelp av -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en -Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data. </p> - -<p><table border="1"> -<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr> -<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr> -<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr> -<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr> -<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr> -<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr> -<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr> -<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr> -<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr> -<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr> -<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr> -<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr> -</table></p> - -<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen -beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en -Scraperwiki-database</a>:</p> - -<p><table border="1"> - -<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr> -<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr> -<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr> -<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr> -<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr> -<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> -<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr> -<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr> -<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> -<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr> - -</table></p> - -<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p> - -<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p> + Git repository for song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>As I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned +this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious +repository for the project</a>.</p> + +<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> + +<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer +Science Songbook</a>.</p>