I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
-another interview with the people behind
-Debian Edu and Skolelinux.
-This time we get to know José Luis Redrejo RodrÃguez, one of our great
-helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
-several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
-Edu, and have all of these available in the recently published
-Debian Edu
-Squeeze version.
I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
+stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
+et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
+det vi sendte ut:
+
+
Oslo, 2012-10-02
+
+
Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
+synonymordliste
+
+
Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
+stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
+noe utviklerne er veldig glade for.
+
+
Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
+skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
+over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
+det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
+som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
+fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
+som kan bidra i prosjektet.
-
Who are you, and how do you spend your days?
+
+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
+ for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
+ Petter Reinholdtsen.
+
-
I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools
+
Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
+synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
+og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
+prøvestadiet og meget liten.
-
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?
+
Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
+LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
+en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
+BSD.
-
At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.
+
Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
+fra prosjektsidene på
+no.speling.org. Ferdige pakker for
+LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
-
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+
Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
+prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
+utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
+relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
+Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
+annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
-
A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.
+
Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
+LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
+langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
+også svært velkomne.
-
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+
Kontaktperson
-
Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don't
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.
+
+Axel Bojer, prosjektdeltager
+
E-post: fri_programvare (at) bojer.no
+
Tlf: +47 954 32 417
+
-
Which free software do you use daily?
+
Referanser
-
Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, Geany and
-Terminator.
+
-
I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.
-
-
Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.
-
-
But, looking at these differences, and looking back to the things
-we've done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.
+
Fra NEWS-fila i kildekodepakken
+
+
Release 2.1 (2012-09-30)
+
+
+
+- Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
+ release often enough to justify three digits.
+- Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
+ no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
+- Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
+ control where to install these.
+- Change script used to import from no.speling.org, to load new word
+ boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
+- Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
+ updated script.
+- Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
+- Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
+ allowing words like e-post.
+- Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
+ no.speling.org now that it is handled by the build system.
+
-
-
25th June 2012
-
Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
-min
-forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av
-MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
-hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
+
+
1st October 2012
+
Som jeg
+skrev
+i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.
+
+
I går kveld fikk vi i NUUG
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
+uttalelsen
+på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.
+
+
+
+
+
+
+
+
24th September 2012
+
Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
-
+
-Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
-avtaler
-
-Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
-gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
-bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
-H.264».
-
-I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
-en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
-sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
-bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
-tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
-står følgende:
-
-«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
-for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
-at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
-utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
-utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
-med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
-til dato, partar eller liknande.»
-
-Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
-følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):
-
-«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
-er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
-identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
-vanskelege å handsame for forvaltninga.»
-
-I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
-
-«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
-rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
-art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
-gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
-arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
-dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
-nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
-mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
-det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
-om det nok skal mykje til).»
-
-NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
-bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
-vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
-avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
-gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
-gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
-spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
-ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
-om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
-
-PÃ¥ bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
-innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
-vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
-henhold til offentleglova § 28 annet ledd.
-
-Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
-kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
-frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
-jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
-kirkedepartementet, og sendes til NRK.
-
-NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
-slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
-hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
-for inneværende og forrige måned ligger ute på
-NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
-på forespørsel til innsyn@nrk.no.
-
-Med hilsen
-
Dokumentarkivet i NRK
-
v/ Elin Brandsrud
-
Tel. direkte: 23 04 29 29
-
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-
innsyn@nrk.no
+- The
+drugs don't work: a modern medical scandal - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21
-
+
Norsk
+skole har ikke realfag - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+en bloggpost 2012-09-19.
-
Svaret kom
-i
-PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
-best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
-på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
-reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
-NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
-burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
-MPEG-LA eller ikke...
-
-
Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
-sendte meg til postjournalen for
-2012-06-19
-og
-2012-06-20
-hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
-er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
-Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
-"a graphics
-system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell
-Sourcing Service, også omtalt på
-Public
-Tenders og
-Doffin.
-Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
-forespørsel.
-
-
Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
-miljøet rundt
-Open
-Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med
-MPEG-LA er
-tilgjengelig
-på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
-etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
-flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
-at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
+
Folkeopplysningen:
+ Alt du trenger å vite om homeopati! - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+ 2012-09-22.
+
+
+
+
Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.
@@ -337,32 +204,44 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
-
-
24th June 2012
-
Many years ago, while studying Computer Science at the
-University of Tromsø, I started
-collecting computer related songs for use at parties. The original
-version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
-HÃ¥kon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
-while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
-not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
-put it up on some public version control repository where others can
-help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
-me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
-missing in my book.
-
-
I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
-me today that I really should let all my readers share the joys of
-singing out load about programming, computers and computer networks.
-Especially now that Debconf
-12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
-out Petter's
-Computer Science Songbook.
+
+
23rd September 2012
+
Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I
+called
+for volunteers to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation. This graph show the updated progress:
+
+
+
+
Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+github.
+
+
If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+PDF
+and
+EPUB
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.
@@ -370,53 +249,41 @@ Computer Science Songbook.
-
-
23rd June 2012
-
Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
-virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
-uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
-pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
-De siste dagene har
-VG
-(16. juni),
-Aftenposten
-Utenriks (11. juni),
-Aftenposten
-Reise (22. juni),
-Adressseavisa
-(22. juni) og
-Bergens
-Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
-en kopi av den Ãsteriske
-landsbyen
-Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
-Hong Kong (i følge VG). Til og med
-Slashdot
-har hatt en sak i dag i tillegg til en
-for
-to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.
-
-
Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Ãsterike og Kina, men for
-Norges del er hus i en by beskyttet i
-Ã¥ndsverkloven
-som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
-(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
-levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
-tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
-Ã¥ndsverkloven.
-
-
Hallstatt står på
-UNESCOs
-verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
-klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
-bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
-Ã¥ndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
-vil.
+
+
20th September 2012
+
Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+Battling bad
+science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
+fra starten av rapporten:
+
+
+Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+ wheather a policy is working. They are now used extensively in
+ international development, medicine, and business to identify which
+ policy, drug or sales method is most effective. They are also at
+ the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
+
+However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+ public policy interventions in the UK. We think they should be.
+
+
+
Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
@@ -424,112 +291,105 @@ vil.
-
-
21st June 2012
-
Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
-distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
-H.264 og MPEG4 er jo ikke en
-fri og åpen standard i henhold til
-definisjonen
-til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
-en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
-gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
-problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
-nødvendig, så har store aktører som
-NRK og
-regjeringen skaffet seg en
-slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
-regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
-jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
-og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
-av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
-Departementenes Servicesenter.
-Forespørselen til NRK er veldig lik.
+
+
17th September 2012
+
After a long break in my row of interviews with people in the
+Debian Edu and Skolelinux
+community, I finally found time to wrap up another. This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.
-
+Who are you, and how do you spend your days?
-Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
-
From: Petter Reinholdtsen
-
To: postmottak@dss.dep.no
-
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
-
-
Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
-til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
-spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
-eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
-
-MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
-(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
-via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL:
-http://www.mpeg-la.com/ >, er
-en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
-av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
-bruksrett for MPEG og H.264.
-
-Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
-videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
-antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
-
-F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL:
-http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html
->:
+I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important
+
+I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+SPSE school (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
+How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?
- 6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
- containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
- LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
- NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
- WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
- WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
- ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
- LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
- IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
- FROM MPEG LA L.L.C. SEE
- http://www.mpegla.com.
+Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.
-
+What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
-Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
-aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
+Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
+the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.
-Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
-følgende klausul i følge <URL:
-http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
->:
+What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
-
+The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)
- 15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
- funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
- kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
- AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
- FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
- KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
- OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
- PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
- FRA EN VIDEOLEVERANDÃR SOM HAR LISENS TIL Ã
TILBY
- AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
- FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
-
-
-Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
-bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
-til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
-private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
-
-Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
-ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
-utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.
-
+
Which free software do you use daily?
+
+
I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+Perceus
+has the same...
+
+
For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.
-
Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
-her.
+
Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?
+
+
I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.
+
+
Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.
+
+
We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.
@@ -537,54 +397,29 @@ her.
-
-
19th June 2012
-
Aftenposten melder i dag at selgerne av
-gatemagasinet =Oslo er
-irritert
-på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen
-Folk er Folk,
-som støtter ârumenerneâ, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
-første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
-når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
-gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
-utenlandske
-tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent
-virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
-utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
-artikkel om at selgerne av
-gateavisen
-Sorgenfri i Trondheim også
-utelukker
-utenlandske selgere.
-
-
Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
-artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
-referanser om temaet, fant jeg et
-leserbrev
-fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på
-påstander
-fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo
-krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
-for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
-ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
-norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
-kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
-med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
-ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
-argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
-Norge ekskluderes.
-
-
Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
-Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
-kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
-er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
-spise av markedsandelene til =Oslo.
+
+
16th September 2012
+
Veldig morsomt å se at
+Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus bruker kart fra
+OpenStreetmap.org i
+sine
+kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa
+forteller
+på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.
+
+
Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
@@ -592,52 +427,37 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.
-
-
15th June 2012
-
Doffin er det offentlige Norges
-portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
-men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
-på det har jeg som et NUUG-prosjekt
-laget en Scraperwiki-skraper som
-lager en
-SQL-database
-med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og
-analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
-hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
-håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
-håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
-over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
-må bestilles fra hver enkelt utlyser.
-
-
Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
-skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
-vilkårene til
-Doffin følgende:
-
-
-
-Opphavsrett mv
-
-Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
-at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
-Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
-utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
-kan benytte det til de formål de måtte ønske.
-
-
-
-
Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
-tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
-offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
-er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
-skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
-offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
-informasjonen allerede er publisert.
+
+
15th September 2012
+
After the
+Opus
+codec made it into IETF as
+RFC 6716, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area. A non-"working group" mailing list
+video-codec
+was
+created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.
+
+
I look forward to see how this plays out. There is already
+an
+email from someone in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.
+
+
If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.
@@ -645,153 +465,33 @@ informasjonen allerede er publisert.
-
-
11th June 2012
-
During my work on
-Debian Edu
-based on Squeeze, I came across some issues that should be
-addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
-notes and provide quick summary of what I found, with a bit
-explanation.
-
-
-
-- We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
-changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
-with dependencies like our education-* packages), and our installation
-system depend on tasksel tasks in
-/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
-installation.
-
-- Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
-foundation in place, we should use it to get single sign on with more
-services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
-at least try to enable it for these services:
-
-
- - CUPS for admins to add/configure printers and users when using
- quotas.
- - Nagios for admins checking the system status.
- - GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
- - LDAP for admins updating LDAP.
- - Squid for users when exam mode / filtering is active.
- - ssh for admins and users to save a password prompt.
-
-
-
-- When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
-authenticate users, we should try to block or at least limit access to
-use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
-is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
-
-- Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
-sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
-inconvenience when we update the debconf preseeding values.
-
-- Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
-touching the disk if the disk is too small. This is
-BTS report #653305 and the
-d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
-it and upload. After this is done we need to adjust
-debian-edu-install to use this new hook.
-
-- Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
-time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
-packages and update the configuration is most likely not going to work
-in Wheezy.
-
-
- Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
-the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
-up KDE login on slow networks.
-
-- Make it possible to create expired user passwords that need to
-change on first login. This is useful when handing out password on
-paper, to make sure only the user know the password. This require
-fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
-
-- Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
-The current command line script is not very friendly to people most
-familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
-have it available where the admin will be looking for it..
-
-- We should find way for Nagios to check that the DHCP service
-actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
-Nagios checks I have found so far have been working for me.
-
-- We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
-using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
-packages to configure and consistent setup across all profiles.
-
-- We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
-when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
-requested in BTS report
-#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a
-MIT Kerberos plugin in C to get this.
-
-- We should clean up the set of applications installed by default.
-
-
-- reduce the number of chemistry visualisers
-- consider dropping xpaint
-- and probably more?
-
-
-- Some hardware need external firmware to work properly. This is
-mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
-examples too. For popular laptops to work out of the box, such
-firmware need to be installed from non-free, and we should provide
-some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
-could consider using their packages. At the moment we have some
-command line script to do this (one for the running system, another
-for the LTSP chroot).
-
-
-- In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
-should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
-install several and allow the admin or the user to select which one to
-use.
-
-- The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
-interesting educational packages. We should work on the package
-tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
-packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
-new applications with a simple mouse click.
-
-- The Squeeze version got half a exam solution already in place,
-with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
-be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
-filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
-implement a way to easily enable this for the schools that want it,
-instead of the "it is documented" method of today.
-
-- A feature used in several schools is the ability for a teacher to
-"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
-There are at least three implementations,
-italc,
-controlaula og
-epoptes and we should pick one of
-them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
-how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
-and how to set up which machine/user can control the machines in a
-given room.
-
-- Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
-should look into providing a good solution for integrating these into
-the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
-provide a installation profile with better touch screen support for
-them, or add some sync services to allow them to exchange
-configuration and data with the central server. This should be
-investigated.
-
-
-
-
I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
-version.
+
+
12th September 2012
+
Yesterday, IETF announced the
+publication of of
+RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
+RFC 3533, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.
+
+
IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.
+
+
Visit the Opus project page if
+you want to learn more about the solution.
@@ -799,82 +499,296 @@ version.
-
-
10th June 2012
-
De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
-gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
-inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
-analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
-Offentlig Elektronisk Postjournal
-(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
-etater.
-
-
Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
-summert
-opp ved hjelp av
-en
-Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har
-ytelsesproblemer pga. mengden data.
-
-
-| MÃ¥ned | Antall |
|---|
-| 2011-07 | 164355 |
-| 2011-08 | 153662 |
-| 2011-09 | 173134 |
-| 2011-10 | 170665 |
-| 2011-11 | 198409 |
-| 2011-12 | 175908 |
-| 2012-01 | 206875 |
-| 2012-02 | 202862 |
-| 2012-03 | 204225 |
-| 2012-04 | 207931 |
-| 2012-05 | 223754 |
-
-
-
Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
-journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
-innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
-hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
-frekvensen
-beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
-dag beregnet fra
-en
-Scraperwiki-database:
-
-
-
- | Etat | Frekvens | Leveringer |
- | Norges geologiske undersøkelse | 83.7527546296 | 1 |
- | Medietilsynet | 33.7527546296 | 1 |
- | Departementenes servicesenter | 23.8763773148 | 2 |
- | Kunnskapsdepartementet | 15.8763773148 | 2 |
- | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 15.3763773148 | 2 |
- | Toll- og avgiftsdirektoratet | 15.3763773148 | 2 |
- | Fredskorpset | 12.5842515432 | 3 |
- | Statens legemiddelverk | 12.1881886574 | 4 |
- | Utlendingsnemnda | 11.5842515432 | 3 |
- | Politidirektoratet | 10.9175848765 | 3 |
- | Skattedirektoratet | 10.9175848765 | 3 |
- | Statens innkrevingssentral | 10.5842515432 | 3 |
- | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 10.2509182099 | 3 |
- | Kunst i offentlige rom | 10.2509182099 | 3 |
-
-
-
-
En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
-journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
-OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
-søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
-
-
Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
-så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
-arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
-til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
+
+
11th September 2012
+
I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+NUUG
+skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+En dårlig idé
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.
+
+
Innlegget i BT forteller at det skal være et
+seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
+
+
Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.
+
+
+Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning
+
+Petter Reinholdtsen
+
Leder i foreningen NUUG
+
2006-09-30
+
+Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og HÃ¥vard Fosseng.
+
+Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:
+
+
+
+- Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
+
+- Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.
+
+- Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.
+
+- Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
+
+
+
+Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
+
+Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.
+
+Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+
Vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
+
+India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
+
+Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.
+
+Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.
+
+Konkrete kommentarer til rapporten
+
+Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.
+
+Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.
+
+Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.
+
+Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+
Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?
+
+Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.
+
+Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
+
+Referanser
+
+
+
+- Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
+
+- Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
+
+- Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
+
+- Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
+
+- VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
+
+- Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/
+
+- Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
+
+- Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
+
+- Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
+
+- Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
+
+- Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
+
+- NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
+
+- EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
+
+
+
+
+
Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+NUUGs
+wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
@@ -902,7 +816,15 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
May (12)
-
June (16)
+
June (20)
+
+
July (17)
+
+
August (6)
+
+
September (9)
+
+
October (2)
@@ -1021,23 +943,29 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
bsa (2)
-
debian (55)
+
debian (57)
-
debian edu (105)
+
debian edu (113)
digistan (9)
-
drivstoffpriser (3)
+
docbook (7)
+
+
drivstoffpriser (4)
-
english (137)
+
english (152)
-
fiksgatami (16)
+
fiksgatami (17)
fildeling (12)
-
intervju (28)
+
freeculture (8)
-
kart (16)
+
frikanalen (8)
+
+
intervju (31)
+
+
kart (17)
ldap (8)
@@ -1045,19 +973,19 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
ltsp (1)
-
multimedia (19)
+
multimedia (25)
-
norsk (176)
+
norsk (199)
-
nuug (132)
+
nuug (144)
-
offentlig innsyn (3)
+
offentlig innsyn (4)
open311 (2)
-
opphavsrett (28)
+
opphavsrett (35)
-
personvern (48)
+
personvern (49)
raid (1)
@@ -1071,27 +999,29 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
ruter (4)
-
scraperwiki (1)
+
scraperwiki (2)
sikkerhet (23)
sitesummary (4)
-
standard (31)
+
skepsis (2)
+
+
standard (38)
-
stavekontroll (1)
+
stavekontroll (2)
stortinget (4)
surveillance (10)
-
valg (6)
+
valg (7)
-
video (27)
+
video (34)
-
vitenskap (1)
+
vitenskap (3)
-
web (22)
+
web (25)