X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/15d904c5714f98cafe35ca269c6d881f843f76ce..f36e6858875b50fe302f52ec06848879052040e3:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 937e64a6ee..2a7443468d 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,71 +20,72 @@
-
Why isn't the value of copyright taxed?
-
17th November 2012
-

While working on a -Norwegian -translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), -which cover the problems with todays copyright law and how it stifles -creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax -office to help make more works enter the public domain and also help -make it easier to clear rights for using copyrighted works.

- -

I mentioned this idea briefly during Yesterdays -presentation -from John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it -in writing for a wider audience. The idea is not really based on the -argument that copyrighted works are "intellectual property", as the -core requirement is that copyrighted work have value for the copyright -holder and the tax office like to collect their share from any value -controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to -let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of -arguments.

- -

Most valuables are taxed by the government. At least here in -Norway, the amount of money you have, the value of our land property, -the value of your house, the value of your car, the value of our -stocks and other valuables are all added together. If the tax value -of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some -taxes for these values. And copyrighted work have value. It have -value for the rights holder, who can earn money selling access to the -work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

- -

If the government want to tax copyrighted works, it would want to -maintain a database of all the copyrighted works and who are the -rights holders for a given works, to be able to associate the works -value to the right citizen or company for tax purposes. If such -database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to -for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very -hard operation with todays copyright law.

- -

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, -they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let -the work enter the public domain. For works with several right holders -one of the right holders could state (and get it registered in the -database) that she do not need to be consulted when clearing rights to -use the work in question and thus will not get any income from that -work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the -tax office from adding the value of that work to the given citizens -tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, -allowing creators to pick a license of their choosing, and also -allowing them to put their work directly in the public domain. The -existence of such database will make it even easier to clear rights, -and if the right holders listed in the database is taxed, this system -would increase the amount of works that enter the public domain.

- -

The effect would be that the tax office help to make it easier to -get rights to use the works that have not yet entered the public -domain and help to get more work into the public domain and .

- -

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office -would like to tax copyrighted work values if they could.

+ +
18th March 2013
+

I +siste +høring om +referansekatalogen +for IT-standarder i offentlig sektor, med høringsfrist 2012-09-30 +(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk +standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres +videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et +langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle +når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg +oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og +Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har +konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs +dokument +2012/2168-8, +«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06 +har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:

+ +

+Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som +obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har +ikke blitt ilagt avgjørende vekt. +

+ +

Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av +redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje +er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på +et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke +aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke +penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på +verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse +formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og +korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i +når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har +en +fri og åpen standard å forholde seg til, men i stedet må springe +etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha +en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som +måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige, +når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve +Ballmer slik Microsoft måler den.

+ +

Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå. +Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han +trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å +finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette. +Kanskje det ennå ikke er for sent...

+ +

Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og +har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i +dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i +forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i +off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra +høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer +på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk +tre PDFer tilsendt fra FAD, +Endring av underversjon i EHF, +Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og +Utkast til endring av standardiseringsforskriften, hvis du vil ta en titt.

@@ -92,100 +93,64 @@ would like to tax copyrighted work values if they could.

- -
16th November 2012
-

Onsdag i denne uka annonserte -Fornyingsdepartementet at de har -inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne -logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til -personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om -hvorfor -jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til -Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at -jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

- -

Jeg har derfor valgt å bruke -Skandiabanken (det er flere -banker som ikke krever BankID, se -Wikipedia for en -liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke -BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da -kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og -BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken -forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig -spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed -fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at -Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket -ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

- -

Når en i tillegg fra -oppslag -i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker -BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av -falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til -mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det -viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder -ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende -epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +
17th March 2013
+

Via +twitter +I just discovered that Pcwizz have +done a video +review on Youtube of Skolelinux +/ Debian Edu version 6. He installed the standalone profile and +the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of +a few programs and his view of our distribution.

+ +

There is also some really nice quotes (transcribed by me, might +have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:

-

-

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: postmottak (at) fad.dep.no -
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

- -

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å -levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID -Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs -pressemelding[2].

- -

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > -
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

- -

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og -offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi -tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av -innlogging med BankID.

- -

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan -logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av -BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for -å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv -informasjon om meg.

- -

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten -2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på -mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg -til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at -BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en -nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

- -

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

- -

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. -Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når -det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i -forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge -pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

+
+"Basically everything you ever need in a school environment." +
+ +

And as a general evaluation of the entire distribution:

+ +
+"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just +to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but +lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because +I am not deploying a school network. There may be some mythical +feature to help you deploy Skolelinux on a school network." +
+ +

To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE +installation option. It make it possible to install only the main +server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be +considered the mythical feature he talk about. :)

+ +

While looking through the menus, there is also this funny comment +about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem: + +

+"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one +is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you +actually don't need in the education distribution, but have just been +included because it isn't stripped out for some reason."
- -

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende -beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

- -

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler -på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er -mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. -Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre -på både "min" offentlige og private nøkkel.

+ +

I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and +Gnome/KDE desktop menu entries into +one +consistent menu system instead of two incomplete and partly +inconsistent menu systems.

+ +

The entire video is available below for those accepting iframe +embedding:

+ +
@@ -193,148 +158,170 @@ på både "min" offentlige og private nøkkel.

- -
14th November 2012
-

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux -community. I am running short on people willing to be interviewed, so -if you know about someone I should interview, Please send me an email. -After asking for many months, I finally managed to lure another one of -the people behind the German -"IT-Zukunft Schule" -project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm -welcome to Angela Fuß. :)

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near -Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my -two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. - -

At the moment - because of our little baby - I am spending most of -the day by being a caring and organising mom for all the kids. -Besides that I am really involved into and occupied with several inner -growth processes: New born souls always bring the whole familiar -system into movement and that needs time and focus ;-). We are also -in the middle of buying a house and moving to it.

- -

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for -nature conservation. I am doing public relation work there. Besides -that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am -working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North -Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer -relationship management and the communication processes in the -project.

- -

Since 2001 I constantly have been training myself in communication -and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener -and a yoga teacher.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

I fell in love with Mike ;-).

- -

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into -Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly -founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for -their IT environment. Often when Mike came home from working at the -newly founded school I found myself listening to his complaints about -several points where the communication with the schools head or the -teachers did not work. So we were clear that he would not work for -one more school if we did not set up a structure for communication -between him, the schools head, the teachers, the students and the -parents.

- -

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we -started to get an overview of free software solutions suitable for -schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt -Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building -networks of people and in being in communication we dived into -Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern -Germany.

- -

For information about our school project you can read -the -interview with Mike Gabriel.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

First I have to say: I cannot answer this question technically. My -answer comes rather from a social point of view.

- -

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large -and strong international community of Debian Developers in the -background which is very alive and connected over mailinglists, blogs -and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If -something does not work they will somehow fix it. All is well -;-). This is of course a user experience. What I also get as a big -advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and -works with it can also contribute to it - that includes students, -teachers, parents...

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

I will answer this question relating to the internal structure of -Skolelinux / Debian Edu.

- -

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between -the group of developers for Debian Edu and the people who make the -marketing, that means the people that bring Skolelinux to the -schools. There is a lack of communication between these two groups and -I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

- -

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a -do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a -democracy or some kind of hierarchical project structure would be good -and helpful. I am also missing some kind of contact between the -Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international -level. I think it would be good if there was more sharing between the -different countries using Skolelinux / Debian Edu.

- -

Which free software do you use daily?

- -

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop -on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, -LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of -my N900 running with Maemo.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft -Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get -schools to use Free Software. We have written a detailed concept for -that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the -strategy has three crucial pillars:

- -
    + +
    13th March 2013
    +

    Min venn Erik Vold har på vegne av styret i +Frikanalen sendt ut +følgende +epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk +på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all +finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som +NUUG-styremedlem, og mener den +trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, +inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter +avtale +med Erik.

    -
  • We really take time to get what sort of stories, questions and -concerns the schools head and the teachers have about using different -kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
  • - -
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre -are always the people who are going to use the software. From the very -beginning of the planning for a school, we tell the schools head that -they are paying us not only for a technical solution for their school, -they also pay us for leading all the communication processes -needed. If they do not want that, we are not working with them because -we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
  • - -
  • Another focus lies in the training of teachers and students in -co-administrating the IT-System at their school. They start getting in -contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the -offer to become more and more independent from us.
  • - -
+

+

Til Frikanalens støttespillere

+ +

Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige +sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er +vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv +vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil +berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt +finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor +på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere +muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid +TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.

+ +

Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste +programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der +man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I +samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, +France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt +support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor +ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av +nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) +allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen +samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret +en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame +direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at +TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med +oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under +avviklingen av deres innslag.

+ +

Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn +på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil +nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet +etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig +i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen +for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort +på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om +at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som +har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på +HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like +enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en +nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for +HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i +Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i +fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår +utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV +workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK +tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for +mobile enheter og hybrid TV.

+ +

Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på +Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en +flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, +events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.

+ +

Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på +Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste +internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige +medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.

+ +

Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen +kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første +byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun +for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: +http://beta.frikanalen.tv/guide/ +og +http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom +gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin +Bruheim: grolgh (at) gmail.com

+ +

Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å +tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med +dagsaktuelt innhold.

+ +

Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er +viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, +dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til +tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig +juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden +også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i +Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.

+ +

Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en +grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig +bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til +å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende +driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert +etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men +allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær +generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og +deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle +medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, +eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke +mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.

+ +

Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde +sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten +gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som +leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).

+ +

Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en +formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner +kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).

+ +

Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i +fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken +går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke +kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor +långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge +opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag +jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.

+ +

Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde +tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige +utviklere er i kopifeltet).

+ +

Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror +er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir +styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt +stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på +om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra +søknad/spons innen det.

+ +

Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det +kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre +tilgjengelighet, samt raskere utvikling:

+ +

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0

+ +

Med vennlig hilsen +
Styret i Frikanalen

+

+ +

Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen +og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og +Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal +straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. +NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og +finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på +dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok +til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.

+ +

Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene +fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig +for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter +oppfordring fra Frikanalen-styret.

@@ -342,45 +329,35 @@ offer to become more and more independent from us.
- -
11th November 2012
-

Leste nettopp -Digiartikkel om -Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av -fingeravtrykksløsningen de lager: +

+
10th March 2013
+

Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der +skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser +og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke +enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å +krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med +narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen +interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig. -

-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal -produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og -tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som -erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk -direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren -sveiper en innrullert finger over sensoren. -
+
    + +
  • Bruk av narkohund i + klasserom – fra vondt til verre (2013-03-09)
  • -

    Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes -til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av -fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene -blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I -tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de -som har testet, f.eks. -Chris -Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass -eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det -holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende -eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter -De forente -Arabiske Emirater av at -de -har verdens største biometriske database, der databasen inneholder -103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge -Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å -tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. -Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

    - -

    RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er -på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun -befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

    +
  • Ulovlig og + menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom + (2012-03-12)
  • + +
+ +

Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer +vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på +denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på +andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker +ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av +privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot +den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått +over mange år i Norge.

@@ -393,38 +370,102 @@ befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

- -
5th November 2012
-

- -

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs -FiksGataMi. Med 59 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som -slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, -Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, -Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, -Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, -Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, -Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, -Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, -Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og -Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra -NUUGs -wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

- -

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive -brukere av FiksGataMi? Se -en -tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

- -

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra -innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

+ +
8th March 2013
+

Last Sunday, 2013-03-03,, Holger Levsen announced the first update +of Skolelinux / Debian Edu +based on Debian Squeeze. This is the first update since +the +initial release 2012-03-11. This is the +release +announcement email from Holger:

+ +

Hi,

+ +

it's my pleasure to announce the immediate availability of Debian +Edu 6.0.7+r1 ("Debian Edu Squeeze").

+ +

Debian Edu 6.0.7+r1 is an incremental update to Debian Edu +6.0.4+r0, containing all the changes between Debian 6.0.4 and 6.0.7 as +well Debian Edu specific bugfixes and enhancements. See below (in this +mail) for the full list of (edu) changes. Please see +http://www.debian.org/News/2012/20120311 +for more information on "Debian Edu Squeeze".

+ +

Images are available for download at +http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/

+ +

md5sums: +
1fe79eb4f0f9ae1c58fc318e26cc1e2e debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
a6ddd924a8bd9a1b5ca122e8fe1c34ec debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
ac6c72cd7925ccec51bfbf58e2a7c69c debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso

+ +

sha1sums: +
a4b58233b672a99c7df8dc24fb6de3327654a5c3 debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
9b524915e0ff2aa793f13d93123e5bd2bab2dbaa debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
43997614893fc5e9e59ad6ce066b05d07fd836fa debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso

+ +

These images are suitable for amd64+i386.

+ +

Changes for Debian Edu 6.0.7+r1 Codename "Squeeze", released +2013-03-03:

+ +
    +
  • sitesummary was updated from 0.1.3 to 0.1.8 +
      +
    • Make Nagios configuration more robust and efficient
    • +
    • Comply with 3.X kernel
    • +
  • +
  • debian-edu-doc from 1.4~20120310~6.0.4+r0 to 1.4~20130228~6.0.7+r1 +
      +
    • Minor updates from the wiki
    • +
    • Danish translation now complete
    • +
  • +
  • debian-edu-config from 1.453 to 1.455 +
      +
    • Fix /etc/hosts for LTSP diskless workstations. Closes: #699880
    • +
    • Make ltsp_local_mount script work for multiple devices.
    • +
    • Correct Kerberos user policy: don't expire password after 2 days. + Closes: #664596
    • +
    • Handle '#' characters in the root or first users password. + Closes: #664976
    • +
    • Fixes for gosa-sync: +
        +
      • Don't fail if password contains "
      • +
      • Don't disclose new password string in syslog
      • +
    • +
    • Fixes for gosa-create: +
        +
      • Invalidate libnss cache before applying changes
      • +
      • Multiple failures during mass user import into GOsa²
      • +
      • gosa-netgroups plugin: don't erase entries of attribute type + "memberNisNetgroup". Closes: #687256
      • +
      • First user now uses the same Kerberos policy as all other users
      • +
    • +
    • Add Danish web page
    • +
    +
  • debian-edu-install from 1.528 to 1.530 +
      +
    • Improve preseeding support and documentation
    • +
  • +
+ +

End-user documentation in English is available at +http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/ +- translations to French, Italian, Danish and German are available in +the debian-edu-doc package. (Other languages could use your help!)

+ +

If you want to contribute to Debian Edu, please join our +mailinglist +debian-edu@lists.debian.org! +

+ +

I am very happy to see the fruits of a year of hard work. :)

- Tags: fiksgatami, norsk, nuug. + Tags: debian edu, english.
@@ -432,35 +473,58 @@ innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

- -
4th November 2012
-

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) -releasing -a report (PDF) about virtual currencies and -bitcoin. It is interesting to -see how a member of the bitcoin community -receive -the report. As for the future, I suspect the central banks and -the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid -competition. My thoughts go to the -Wörgl experiment with -negative inflation on cash which was such a success that it was -terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful -alternative would be a threat to the current money system and gain -powerful forces to work against it.

- -

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered -that the community already seem to have -experienced -its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given -how members of "small" communities tend to trust each other. I guess -enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere -wealth is available.

+ +
3rd March 2013
+

Do you want to set up your own TV station, schedule videos and +broadcast them on the air? Using free software? With video on demand +support using +free and +open standards? Included a web based video stream as well? And +administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A +few years now the Norwegian public access TV-channel +Frikanalen have been building a +system to do just this. The source code for the solution is licensed +using the GNU LGPL, and +available from github.

+ +

The idea is simple. You upload a video file over the web, and +attach meta information to the file. You select a time slot in the +program schedule, and when the time come it is played on the air and +in the web stream. It is also made available in a video on demand +solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All +you need to run a TV station - using your web browser.

+ +

There are several parts to this web based solution. I'll mention +the three most important ones. The first part is the database of +videos and the schedule. This is written in Django and include a REST +API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to +PostgreSQL. At the moment this system can be tested on +beta.frikanalen.tv. The +second part is the video playout, taking the schedule information from +the database and providing a video stream to broadcast. This is done +using CasparCG from SVT and +Media Lovin' Toolkit. Video +signal distribution is handled using +Open Broadcast Encoder. The +third part is the converter, handling the transformation of uploaded +video files to a format useful for broadcasting, streaming and video +on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet +decided what it will end up using. Note that the source of the latter +two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean +them up a bit more first.

+ +

The development is coordinated on the +#frikanalen IRC +channel (irc.freenode.net), and discussed on +the +frikanalen mailing list. The lead developer is Benjamin Bruheim +(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the +development.

@@ -468,104 +532,35 @@ wealth is available.

- -
2nd November 2012
-

I 2009 bidro vi i NUUG til at -Frikanalen ble -tilgjengelig -i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at -vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få -mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i -Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der -alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle -muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant -annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri -programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår -fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en -webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. -Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær -programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at -Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte -Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens -produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør -kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å -sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av -kanalens begrensede midler.

- -

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte -til Frikanalen. Mens det i -statsbudsjettet -for 2012 sto følgende (side 55):

+ +
27th February 2013
+

Dr. Richard Stallman, +founder of Free Software Foundation, +is giving a +talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00. The event is public +and organised by Norwegian Unix Users Group (NUUG) +(where I am the chair of the board) and +The Norwegian Open Source Competence +Center. The title of the talk is «The Free Software Movement and +GNU», with this description: -

- -Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til -Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og -driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen -i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen -tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister -i forbindelse med valg. - -
- -

Så har kulturdepartementet -kuttet -all støtte for 2013:

- -
- -

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

-

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

- -

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i -2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen -skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for -frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

- -

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg -betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels -erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er -ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

- -
- -

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så -vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for -frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er -det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

- -

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok -innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over -det Stortinget -skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant -annet om «åpne kanaler»:

- -
- -Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil -også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, -må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til -TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom -egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører -å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle -organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne -kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i -et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten -bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye -distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. -
- -

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt -av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel -«Hvor -åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å -forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om -Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

+

+The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to +cooperate and control their own computing. The Free Software Movement +developed the GNU operating system, typically used together with the +kernel Linux, specifically to make these freedoms possible. +

+ +

The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the +doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I +am really curious how many will show up. See +the event +page for the location details.

@@ -573,94 +568,91 @@ Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

- -
26th October 2012
-

I work at the University of Oslo -looking after the computers, mostly on the unix side, but in general -all over the place. I am also a member (and currently leader) of -the NUUG association, which in turn -make me a member of USENIX. NUUG -is an member organisation for us in Norway interested in free -software, open standards and unix like operating systems, and USENIX -is a US based member organisation with similar targets. And thanks to -these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine -;login: in the -mail several times a year. The magazine is great, and I read most of -it every time.

- -

In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an -article by Stuart Kendrick from -Fred Hutchinson Cancer Research Center titled -"What -Takes Us Down" (longer version also -available -from his own site), where he report what he found when he -processed the outage reports (both planned and unplanned) from the -last twelve years and classified them according to cause, time of day, -etc etc. The article is a good read to get some empirical data on -what kind of problems affect a data centre, but what really inspired -me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

- -

The centre set up a mailing list, and started to send fairly -standardised messages to this list when a outage was planned or when -it already occurred, to announce the plan and get feedback on the -assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the -article: First the unplanned outage: - -

-Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
-Severity:    Critical (Unplanned)
-Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
-End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
-Duration:    40 minutes
-Scope:	     Exchange 2003
-Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
-             a cluster failover.
-
-User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
-             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
-Technician:  [xxx]
-
- -Next the planned outage: - -
-Subject:     H Building Switch Upgrades
-Severity:    Major (Planned)
-Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
-End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
-Duration:    10 hours
-Scope:	     H2 Transport
-Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
-	     stations. We will replace these with newer Catalyst
-	     4510s.
-User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
-     	     this work. Afterward, they will have gigabit
-     	     connectivity.
-Technician:  [xxx]
-
- -

He notes in his article that the date formats and other fields have -been a bit too free form to make it easy to automatically process them -into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 -dates myself to make it easier to process (in other words I would ask -people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time -format listed above). There are also other issues with the format -that could be improved, read the article for the details.

- -

I find the idea of standardising outage messages seem to be such a -good idea that I would like to get it implemented here at the -university too. We do register -planned -changes and outages in a calendar, and report the to a mailing -list, but we do not do so in a structured format and there is not a -report to the same location for unplanned outages. Perhaps something -for other sites to consider too?

+ +
22nd February 2013
+

Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få +samlet et nytt intervju med en av folkene i +Skolelinux-miljøet. +Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på +epostlistene og ellers i prosjektet.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn +Uno IT. Uno IT er eit lite firma som +drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma +Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn +er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og +server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye +maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit +vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux +har eg hatt i forbindelse med drifting av +Bjørkly skule, ein privat +grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 +hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og +driftet systemet sidan summaren 2006.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit +fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie +hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks +interesse for prosjektet.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært +mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 +klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets +hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt +sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og +mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande +system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at +Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, +som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og +Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å +ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti +at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er +utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, +for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» +program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, +OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så +fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». +Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux +sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere +må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase +med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli +mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette +opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste +versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular +må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte +dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter +kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og +viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i +bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast +mot desse fagsystema.

+ +

For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og +lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, +men det er svært hjelpevillig og engasjert.

- Tags: english, nuug, standard. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -668,65 +660,27 @@ for other sites to consider too?

- -
22nd October 2012
-

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of -how -Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account -and refuse to tell the customer why. If a real book store did -this to a customer, it would be called breaking into private property -and theft. The story has spread around the net today. A bit more -background information is available in Norwegian from -digi.no. -It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used -this way, as it has been warned about such abuse since DRM was -introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was -willing to - -break into customers equipment and remove the books people had -bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the -customers who had bought it. From the official comments, it even -sounded like -Amazon -would never do that again. And here we are, three years -later.

- -

And thought this action is -against -Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use -as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to -Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms -of use on the web, and how they are used to remove customer -rights.

- -

Luckily for electronic books, there are alternatives without -unacceptable terms. For example -Project Gutenberg (about 40,000 -books), Project Runenberg (1,652 -books) and The Internet -Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which -can read by anyone and shared with anyone.

- -

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In -the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon -restored the account of the user, as reported by -digi.no -and NRK. -Apparently public pressure work. The story from Martin have seen -several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite -a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the -account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend -reading two opinions from -Simon -Phipps and -Glen -Moody if you want to learn more about the fundamentals and more -details about the original story.

+ +
15th February 2013
+

If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is +now a great source of free maps available from +Frikart. To +download a map, just click on the country you are interested in, and +download the map type you want. There are 8 different maps available, +using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo +Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II, +"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web +page for descriptions).

+ +

The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the +map you can just edit the +OpenStreetmap map source +(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)

- Tags: english, opphavsrett, personvern. + Tags: english, kart.
@@ -734,34 +688,90 @@ details about the original story.

- -
18th October 2012
-

Civil liberties and privacy in the western world are going down the -drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but -time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came -across a marvellous drawing by -Clay Bennett -visualising some of what is going on. - -

-

- -
-«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary -safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin -
- -

Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when -you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you -leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I -just remember the -Panopticom, and can not help help to think that we are slowly -transforming our society to a huge Panopticom on our own.

+ +
12th February 2013
+

Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the +solution promoted +by the Norwegian government require that invoices are sent through +one of the approved facilitators, and it is not possible to send +electronic invoices without an agreement with one of these +facilitators. This seem like a needless limitation to be able to +transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred +solution would be to just transfer the invoice information directly +between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based +protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the +"electronic" information can be transferred using paper invoices too, +using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR +codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The +content of the code could be anything, but I would go with +the vCard format, as +it too is supported by a lot of computer equipment these days.

+ +

The vCard format support extentions, and the invoice specific +information can be included using such extentions. For example an +invoice from SLX Debian Labs (picked because we +ask +for donations to the Debian Edu project and thus have bank account +information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra +fields:

+ +

+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-KID:123412341234
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+

+ +

The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow +answer regarding +how +to put bank account information into a vCard. For payments in +Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be +used to pass on information to the seller when paying the invoice.

+ +

The complete vCard could look like this:

+ +

+BEGIN:VCARD
+VERSION:2.1
+ORG:SLX Debian Labs Foundation
+ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
+URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
+EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
+REV:20130212T095000Z
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+END:VCARD
+

+ +

The resulting QR code created using +qrencode would look +like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart +phone, or for example the zbar +bar code reader and feed right into the approval and accounting +system.

+ +

+ +

The extension fields will most likely not show up in any normal +vCard reader, so those parts would have to go directly into a system +handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts +are handled, but a simple test indicate that this work just fine.

+ +

Update 2013-02-12 11:30: Added KID to the proposal +based on feedback from Sturle Sunde.

@@ -776,6 +786,17 @@ transforming our society to a huge Panopticom on our own.

Archive

- Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6