X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/15881b6caf3a5330bf98f074fd4763e10fd44a12..f9068596f6fbb9de2060866413e14f90ddbe2de5:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 7d7282e759..2c2b1529e3 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,35 +20,53 @@
-
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
-
21st July 2012
-

I reported earlier that I am working on -a -norwegian version of the book -Free Culture by Lawrence Lessig. -Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders -Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a -PDF and EPUB version of this book is available from -github.

- -

I am happy to report that the draft for the first two chapters -(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also -completely translated. This completes 26 percent of the number of -strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 -percent left to translate. A graph of the progress is present at the -bottom of the github project page. There is still room for more -contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if -you got time and am willing to help make this book make it to -print. :)

- -

The book translation framework could also be a good basis for other -translations, if you want the book to be available in your -language.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: english, nuug, opphavsrett. + Tags: english, sysadmin.
@@ -56,50 +74,52 @@ language.

-
Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
-
19th July 2012
-

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever -fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og -med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle -sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

-

-

Jada, Skolelinux-prosjektet -lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen -Debian Edu som er det -internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av -medlemsforeningen -Fri programvare i -Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell -support på løsningen (Skolelinux -Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på -epostlisten -debian-edu@lists.debian.org -(og debian-edu-announce) og -melder deg inn i -foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det -planlegges -utviklersamlinger -i august og utover høsten.

- -

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som -bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

- -

Jeg antar du har funnet -bloggserien -min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å -følge med på Planet -Skolelinux.

- -

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere -Ã¥ finne...

-

-

Herved gjort. :)

+

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -107,33 +127,66 @@ Skolelinux.

-
Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
-
16th July 2012
-

I am currently working on a -project -to translate the book -Free Culture by Lawrence Lessig -to Norwegian. And the source we base our translation on is the -docbook version, to -allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for -this to work well the docbook source document need to be properly -tagged. The source files of this project is available from -github.

- -

The problem is that the docbook source have flaws, and we have -no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a -docbook expert somewhere that is interested in helping us create a -well tagged docbook version of the book, and adjust our build process -for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a -well tagged English version (our source document), and make it a lot -easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want -to help, please get in touch with me or fork the github project and -send pull requests with fixes. :)

+
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
+
27th November 2012
+

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli +2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge +artikkelen at

+ +
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +
+ +

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +da +mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.

+ +

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

+ +

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +Digitalt +kildevern som ble lansert i år og +presentert +på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder +flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig +at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller +flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og +den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av +mange år nå.

- Tags: english, nuug, opphavsrett. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -141,36 +194,99 @@ send pull requests with fixes. :)

-
Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
-
15th July 2012
-

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet -«Free Software, -"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er -ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen -gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri -programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det -går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er -igang -med å oversette Free Culture -av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre -oversettelse.

- -

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller -fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir -oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i -"fri bar"».

- -

Noen som har bedre forslag?

- -

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for -begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør -NUUGs -lille folder om temaet.

+
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
+
21st November 2012
+

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +forespørsel +om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +saksnummer +12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

+ +
+

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
Subject: Reservasjon mot BankID

+ +

Hei Petter,

+ +

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.

+ +

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

+ +

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

+ +

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.

+ +

Mvh +
Stig Hornnes +
RÃ¥dgiver - FAD

+
+ +

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.

+ +

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +asymmetrisk +kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse +finnes på +matematikk.org:

+ +
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +
+ +

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -178,76 +294,75 @@ lille folder om temaet.

-
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
-
11th July 2012
-

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var -det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan -Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar -og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige -representanter fikk en norsk utgave av boken -Free Culture av Lawrence Lessig -som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å -prioritere utvikling i -Skolelinux-prosjektet i -stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke -ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til -bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i -sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til -fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling -i debatten.

- -

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for -trykking med en av de mange -trykk på -forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking -til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med -oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om -publisering når boka er ferdig? Kommentarene til -Eirik -Newth og -Espen -Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på -forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at -Lulu er en grei leverandør av -trykketjenester til prosjektet.

- -

Jeg har satt opp -et -Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg -fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage -oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har -kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og -oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige -oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar -byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte -teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt -igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk -til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene -boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få -oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av -høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og -konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å -gjennomføre oversettelsen.

- -

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 -stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få -bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i -følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider -det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), -så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 -sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på -ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en -sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og -porto, som antagelig kommer på like mye.

- -

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt -og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet -slik at du kan oppdatere direkte.

+
Why isn't the value of copyright taxed?
+
17th November 2012
+

While working on a +Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.

+ +

I mentioned this idea briefly during Yesterdays +presentation +by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.

+ +

Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

+ +

If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.

+ +

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.

+ +

The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .

+ +

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.

- Tags: norsk, nuug, opphavsrett. + Tags: english, freeculture, opphavsrett.
@@ -255,161 +370,244 @@ slik at du kan oppdatere direkte.

-
Debian Edu interview: George Bredberg
-
9th July 2012
-

The Debian Edu / -Skolelinux project have users all over the globe, but until -recently we have not known about any users in Norway's neighbour -country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March -this year on the mailing list, asking interesting questions about how -to adjust and scale the just released -Debian Edu -Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am -happy to share his answers with you here.

+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

-

Who are you, and how do you spend your days?

+

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

+
+
+ + + Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

-

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at -the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational -background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a -"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In -Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master -in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I -just like to study how humans and technology interact and that is my -perspective when working with IT.

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

-I have followed the Skolelinux project for quite some time by -now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some -time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be -a complete solution for schools with necessary tools integrated. When -K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more -seriously into Skolelinux instead. - -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

-The big point of Skolelinux to me is that it is a complete -distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows -integration tools and so forth already configured, saving an -administrator a lot of time and headache. We were using another Linux -based thin-client system called Thinlinc, that has served us very -well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better -when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is -showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to -mix thin clients with workstations, since the user settings will be the -same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by -setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the -workstations, because they will be different from the ones used on the -thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very -convenient since a school today often need to use a class room -projector showing videos in full screen. That is easily done with a -small integrated media computer running as a diskless workstation. You -have only two installs to update and configure. One for the thin -clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our -old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very -nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it -comes to updating multimedia support and multimedia programs (even -such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is -quicker to update. - -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

+ +

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

-

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example -we use old HP terminals as thinclients, and two times already this -year (2012) the updates you get from the repositories has stopped -sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have -to be more careful properly testing the updates before you run them in -a production environment. This has never happened with CentOS.

- -

I also would like to be able to set my own domain-settings at -install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the -distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. -That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. -Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs -to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and -support for single-sign on. That will make the transition to free -software easier, because you can keep the applications you really -need. No support will make it impossible if you work in a school where -some applications can't be open source. As for us we really need to -run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist -education, and is one of the very few non university ones that is ok:d -by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our -education gives the pupils the right of membership there, once they -are done. This is important if you want to get a job.

- -

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and -magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there -market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource -world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according -to the teacher. I think it would be possible to use it, because they -are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to -edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not -there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

- -

We used even a windows program for sound editing when it comes to -the radio-journalist part. The year to come we are going to try -Audacity. That software has the same kind of limitations compared to -Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have -tried Ardour also, but that instead is more like a music studio -program, not intended for the kind of editing taking place in a radio -studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only -want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those -things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You -have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old -fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from -one channel to another, which is a thing that you do frequently -because you often find yourself needing to rearrange parts of the -sound file.

- -

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we -will try. The problem is the students have certain expectations when -they start an education towards a profession. So the programs has to -look and feel professional. Good thing with radio, there are many -programs out there, that radio studios use, so its not as standardised -as Newspaper editing. That means, it does not really matter what -program they learn, because once they start working they still have to -learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn -the editing part without to much focus on a specific software.

+

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

+ +

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

Which free software do you use daily?

-

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost -only open source software, and preferably Linux based. When it comes -to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) -)

+

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

To get schools to use free software there has to be good open -source software that are windows based, to ease the transition. But -it's also very important that the multimedia support is working -flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever -will create problems when it comes to both teachers and -students. Economy are also important for schools, so using thin -clients, as long as they have good multimedia support, is a very good -idea. It's also important that the open source software works even for -the administration. It's hard to convince the teachers to stick with -open source, if the principal has to run Windows. It also creates a -problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that -will create a difference in "status" between classes, so a good -support for running windows applications via the thin client (Linux) -desktop is essential. At least at our school, where we have mixed -level of educations, from high-school to journalist-school.

- -

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three -useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN -article Radio station -management with Airtime, -Airtime which -claim to be a Free open source radio automation software and -Rivendell which claim to -be complete radio broadcast automation solution. All of them seem -useful to the aspiring radio producer.

+

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

+ +
    + +
  • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • + +
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • + +
  • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
    • + +
@@ -422,30 +620,50 @@ useful to the aspiring radio producer.

-
Why do schools waste money on IT?
-
8th July 2012
-

In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one -of the major blockers for the project success is the purchasing skills -in schools and municipalities. We provide what the happy users of -Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the -alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I -was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom -Steinberg in his blog post -"Can -you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the -spending of your tax money.

- -

Of course there are other factors involved as well, like our -projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation -causing worry with the people on the outside, so we as a project need -to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when -public decision makers are unable to understand computer system -purchases.

+
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
+
11th November 2012
+

Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
+ +

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

+ +

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, personvern.
@@ -453,338 +671,38 @@ purchases.

-
Free Timetabling Software - nice free software
-
7th July 2012
-

Included in Debian Edu / -Skolelinux is a large collection of end user and school specific -software. It is one of the packages not installed by default but -provided in the Debian archive for schools to install if they want to, -is a system to automatically plan the school time table using -information about available teachers, classes and rooms, combined with -the list of required courses and how many hours each topic should -receive. The software is - -named FET, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -Linux, MacOSX and -Windows.

- -

This is the -feature list, liftet from the project web site:

- -

    - -
  • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it
    • - -
  • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) -
    • - -
  • Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation
    • - -
  • Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
    • - -
  • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)
    • - -
  • Import/export from CSV format
    • - -
  • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats
    • - -
  • Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)
    • - -
  • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)
    • - -
  • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): -
      -
    • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
      • -
    • Maximum number of working days per week: 35
      • -
    • Maximum total number of teachers: 6000
      • -
    • Maximum total number of sets of students: 30000
      • -
    • Maximum total number of subjects: 6000
      • -
    • Virtually unlimited number of activity tags
      • -
    • Maximum number of activities: 30000
      • -
    • Maximum number of rooms: 6000
      • -
    • Maximum number of buildings: 6000
      • -
    • Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)
      • -
    • Virtually unlimited number of time constraints
      • -
    • Virtually unlimited number of space constraints
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of time constraints: -
      -
    • Break periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Max/min days per week
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For students (sets): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For an activity or a set of activities/subactivities: -
        -
      • A single preferred starting time
        • -
      • A set of preferred starting times
        • -
      • A set of preferred time slots
        • -
      • Min/max days between them
        • -
      • End(s) students day
        • -
      • Same starting time/day/hour
        • -
      • Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)
        • -
      • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
        • -
      • Not overlapping
        • -
      • Max simultaneous in selected time slots
        • -
      • Min gaps between a set of (sub)activities
        • -
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of space constraints: -
      -
    • Room not available periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • - -
    • For students (sets): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • -
    • Preferred room(s): -
        -
      • For a subject
        • -
      • For an activity tag
        • -
      • For a subject and an activity tag
        • -
      • Individually for a (sub)activity
        • -
      -
      • - -
    • For a set of activities: -
        -
      • Occupy a maximum number of different rooms
        • -
      -
      • -
    -
    • -

- -

I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -a -blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -Debian Edu HowTo -section.

-
-
- - - Tags: debian edu, english. - - -
-
-
- -
-
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
5th July 2012
-

I føljetongen om H.264 -forlot -jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

- -

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.

- -

Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.

- -

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.

- -

I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.

- -

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your reply.

- -

[Sidney Wolf] -
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -
> the License is provided as a convenience and for informational -
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -
> provided by MPEG LA may be used.

- -

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?

- -

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so -
> it is very easy to search.

- -

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.

- -

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -
> please let me know.

- -

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -

-

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your reply.

- -

We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.

- -

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

- -

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.

- -

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
+
5th November 2012
+

+ +

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
@@ -792,195 +710,35 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

-
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
5th July 2012
-

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

- - - - - - - - - - - - - -
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
- -

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

- -

Norges geologiske undersøkelse

- -

-

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

- -

Hei

- -

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

-

- -

Medietilsynet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
-

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

- -

Hei!

- -

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

-

- -

Kunnskapsdepartementet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

- -

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

- -

[... kopi av opprinnelig epost ...]

- -
-

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

- -

Hei!

- -

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

- -

- - -

Norsk Akkreditering

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

- -

Hei,

- -

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

-

- -

Toll- og avgiftsdirektoratet

-

-

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- - -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
- -

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Til: Petter Reinholdtsen

- -

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

- -

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

- -

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

- -

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

-

- -

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

+
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
+
4th November 2012
+

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

+ +

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
@@ -1010,7 +768,17 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

  • June (20)
    • -
  • July (15)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (10)
    • + +
  • December (1)
    • @@ -1123,51 +891,55 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (110)
    • +
  • debian edu (116)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (143)
    • +
  • english (161)
    • -
  • fiksgatami (17)
    • +
  • fiksgatami (20)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (6)
    • +
  • freeculture (9)
    • + +
  • frikanalen (9)
    • -
  • intervju (30)
    • +
  • intervju (32)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • -
  • lenker (4)
    • +
  • lenker (5)
  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (22)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (189)
    • +
  • norsk (216)
    • -
  • nuug (141)
    • +
  • nuug (147)
    • -
  • offentlig innsyn (4)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (34)
    • +
  • opphavsrett (39)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (60)
  • raid (1)
    • @@ -1183,27 +955,29 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (28)
  • sitesummary (4)
    • -
  • skepsis (1)
    • +
  • skepsis (4)
    • + +
  • standard (39)
    • -
  • standard (35)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • surveillance (12)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • sysadmin (1)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (32)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (25)
    • +
  • web (26)