X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1478fc31372a08ec71270c08bec276ef6988c087..470de34f9ab5d0dc1d31957e6c290d1b798e2085:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 21fec0b5af..35674f7618 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,153 @@ + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> + +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> + + + + + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> + +<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> + +<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> + +<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.</p> + +<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> + +<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> + +<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web +fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> + +<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> + + + + + Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html + Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 + +<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA +OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using +'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> +</table> + +<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:</p> + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> +</table> + +<p>I wonder how these numbers change over time.</p> + +<p>I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.</p> + + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> +</table> + +<p>And with 'site:no': + +<table> +<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> +<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> +<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> +<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> +</table> + +<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.</p> + + + ISO still hope to fix OOXML ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html @@ -253,101 +400,5 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - - Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten -melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det -gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en -kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det -veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det -derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at -tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at -tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). -En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne -kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall -i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan -stemmene har vært oppbevart.</p> - -<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet -i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne -kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving -over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det -kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente -problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og -jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble -innført.</p> - -<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå -inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet -over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan -spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt -kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. -Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde -inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - - - - - Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html - Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 - -<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får -fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo -bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av -uttalelsene som er kommet inn til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen -om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant -annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder -innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge -standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik -sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller -høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken -standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke -bidrar positivt.</p> - - - - - BSAs påstander om piratkopiering møter motstand - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html - Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 - -<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen -dager siden kom -<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste -rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste -dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, -<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> - -<blockquote> -I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i -Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt -företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt -exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. -</blockquote> - -<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a -href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA -piracy figures need a shot of reality</a> og <a -href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO -Copyright Treaty Work?</a></p> - -<p>Fant lenkene via <a -href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag -på Slashdot</a>.</p> - - -