X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/136cbef6b43f4a212dc1803c2ccf3298d9e4970f..b499cfc7b5305b64be64438e7346c0d0e34c5c48:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 92745d2332..d3746bfb94 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,821 +7,425 @@ - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 - -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cartado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> + Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 + <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file +server. It allow me to save shelf space flat while still having my +movie collection easily available. It also make it possible to let +the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies +down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and +subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one +file on the disk. As this is for personal use, the ripping is +perfectly legal here in Norway.</p> + +<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M +</pre></blockquote> + +<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have +been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O +error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or +something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> + +<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and +genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic +movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it +back as an ISO. + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage +set -e +tmpdir=/storage/dvds/ +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title +genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title +rm -rf $tmpdir/$title +</pre></blockquote> + +<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> + +<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the +readom program from the wodim package. It is specially written to +read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd +f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD +before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> + +<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about +<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his +program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking +for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded +creating a ISO image. The git source built and installed just fine in +Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 - -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> + Kommunevalget må visst kontrollregnes på + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 + <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup +<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke +regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut +som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på +mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar +jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske +valgsystemet.</p> - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> + Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 + <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med +opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at +<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen +stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som +ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble +svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike +løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om +hemmelige valg.</p> + +<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for +hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for +meg:</p> + +<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet +med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for +dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen +sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret +er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. +Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av +stemmer.</p> + +<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom +avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i +avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke +løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt +gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle +løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, +sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende +har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel +(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under +opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en +person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle +partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som +ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> + +<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, +dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å +hindre dette.</p> + +<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler +ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle +opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før +innbyggerne avgir sin stemme.</p> + +<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt +County, California hvordan +<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et +system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med +arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert +før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler +slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. +Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri +programvare, og tilgjengelig fra +<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 - -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> + Mer løgnpropaganda fra BSA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 + <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. +Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. +Den siste rapporten er tilgjengelig fra +<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres +nettsted</a>.</p> + +<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har +tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. +<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, +<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> +og +<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> + +<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og +har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante +referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av + nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> + +<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> + +<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA + piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> + +<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> + +<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian + govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> + +<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is + one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing + 2006.</li> + +<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende + kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> + +</ul></p> + +<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt +i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige +allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror +nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil +føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> + Flytting er et tidssluk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 + <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge +vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 - -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> - -<ul> - -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> - -</ul> + Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 + <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> + +<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er +mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> + +<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre +<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.</p> + +<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved +hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å +finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke +kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være +mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme +tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil +ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier +som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> + +<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 - -<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> - -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> - -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz - -default channel [ ] - identity code [ ] - -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany - -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> - -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> + Et bilde på problemet med programvarepatenter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 + <p>Via +<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.</p> + +<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om +temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 - -<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> - -<ul> - -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> - -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> - -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> - -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> - -</ul> - -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> - -<ul> - -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> - -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> - -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> - -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> - -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. - -</ul> - -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> - -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> - -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> - -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> - -<ul> - -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> - -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> - -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> - -</ul> - -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> - -<ul> - -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> - -</ul> - -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> - -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> - -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> - -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> - -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> - -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> - -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> - -<ul> - -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> - -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> - -</ul> - -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> - -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> - -</blockquote> - -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 + <p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +comments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100 - -<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet -over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i -følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.</p> + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 + <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> - What standards are Free and Open as defined by Digistan? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100 - -<p>After trying to -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare -Ogg Theora</a> to -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan -definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need -to be done for more standards and started on a framework for doing -this. As a start, I want to get the status for all the standards in -the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, -JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a -reasonable time frame, I will need help.</p> - -<p>If you want to help out with this work, please visit -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the -wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want -to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good -place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the -NUUG association where I have created the framework (I am the leader -of the Norwegian Unix User Group).</p> - -<p>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be -scared by the sketchy form of the current pages. :)</p> + Fin minnemarkering på Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html + Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 + <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen +på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres +å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.</p> + +<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.</p>