X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/106fc8f01027c8236bff8e93ed00b99b394a54fd..33ce9146e313373d12679528f6a30ea8361f4c3d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index dbe87fe200..f4416618f6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,446 +7,604 @@ - Free e-book kiosk for the public libraries? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200 - <p>Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.</p> - -<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of -this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:</p> - -<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount -36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> -(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The -Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.</p> - -<p>The computer system would make it easy to:</p> - -<ul> - -<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.</li> - -<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li> - -</ul> - -<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.</p> - -<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)</p> + Debian Edu interview: Wolfgang Schweer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 + <p>Germany is a core area for the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg +Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.</p> + +<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.</p> + +<p>Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.</p> + +<p>Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Nothing yet.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.</p> - Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 - <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.</p> - -<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M -</pre></blockquote> - -<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> - -<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title -</pre></blockquote> - -<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> - -<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd -f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> - -<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about -<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his -program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> + 56 kommuner omfavner FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 + <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.</p> - Kommunevalget må visst kontrollregnes på - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 - <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke -regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.</p> + Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 + <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:</p> + +<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet</strong></p> + +<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> + +<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.</p> + +<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:</p> + +<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."</blockquote></p> + +<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.</p> + +<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> + +<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> + +<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.</p> + +<p><strong>Om FRiSK</strong></p> + +<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> + +<p><strong>Kontaktperson</strong></p> + +<p>Knut Yrvin</p> + +<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> + +<p>Epost: knuty at skolelinux.no +<br>Mobil: +47 93 479 561</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<p><ul> + + <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> + <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> + <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> + <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> + <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> + <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> + <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> + +</ul></p> - Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 - <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.</p> - -<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:</p> - -<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.</p> - -<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.</p> - -<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.</p> - -<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et -system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> + Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> + +<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.</p> + +<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.</p> + +<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.</p> + +<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.</p> + +<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.</p> + +<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av +<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> - Mer løgnpropaganda fra BSA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 - <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres -nettsted</a>.</p> - -<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, -<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> -og -<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> - -<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av - nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> - -<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> - -<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA - piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> - -<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> + Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT + <p>Næringsminister Trond Giske er av +<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens +Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> -<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian - govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> - -<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is - one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing - 2006.</li> - -<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende - kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> - -</ul></p> +<p><blockquote> +Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en +større hest” +</blockquote></p> -<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> +<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.</p> + +<p>I følge +<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick +Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .</p> + +<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> - Flytting er et tidssluk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 - <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge -vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> + Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> +and download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> - Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 - <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> - -<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er -mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> - -<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre -<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.</p> - -<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> - -<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 + <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget +i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor +2011</a>, som bruker informasjon fra +<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> + +<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.</p> + +<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> + +<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> + +<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> + +<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> - Et bilde på problemet med programvarepatenter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 - <p>Via -<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.</p> - -<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om -temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + Debian Edu interview: John Ingleby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> +users are spread all across the globe. The second inteview after +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the +Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and +long time Linux user in United Kingdom.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings +Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical +author/trainer while my children attended the school, and I also +contributed to the Schoolforge UK community with the aim of +encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six +years ago we had about 50 schools interested in some way, but we +weren't able to convert many of them into sustainable +installations.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in +London which I attended. However at that time our school network had +just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came +along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a +mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as +well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems +have always been rather problematic, and we never built a GUI for the +LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all +these things we decided to try it.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart +from that I have always believed in the same "sustainable computing" +goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which +would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and +low-cost IT environment for schools. From my own experience I know +that a part-time person can teach and manage a network of about 25 +Linux computers, but it would take much more of my time if we had +proprietary software everywhere.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and +how you're organised, and what your procedures are for dealing with +various things such as editing manual pages and so-on. The only +English language mailing list seems to be for developers as well as +users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, +OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the +desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I +use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if +that counts...)</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed +and taught only proprietary software, so that at the highest levels +the notion of "computer" means simply "proprietary office +applications". However, schools today are experiencing budget +constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows +XP. At the same time, we have students showing teachers how to use +iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no +longer quite so automatic. What is more, our government at last +realised that we need people with programming skills, so they're +putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the +first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> + +<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use +free software, but building an active community of Skolelinux/Debian +Edu users in this country has to be part of it.</p> - How is booting into runlevel 1 different from single user boots? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 - <p>Wouter Verhelst have some -<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting -comments and opinions</a> on my blog post on -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the -default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:</p> - -<p><blockquote> -Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -</blockquote></p> - -<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.</p> - -<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).</p> - -<p>This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.</p> - -<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a -functioning single user mode during boot.</p> - -<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> + Writing and translating documentation in Debian Edu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100 + <p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and +it is important to make it both easy to contribute and to keep the +translated versions in sync. To do this we have come up with what we +believe is a very efficient work flow.</p> + +<ol> + +<li>The documentation is written in a +<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the +Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as +docbook XML.</li> + +<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style +.pot file with the content, which in turn is used to create .po files +with the translated text.</li> + +<li>The .po files are given to translators, and they can always tell +which part of the original wiki document is new or changed. They can +use their normal translation tools like lokalize or poedit to write +the translation. There is even a system in place to handle translated +images.</li> + +<li>The translated .po files are combined with the original docbook +XML document using po4a to create a translated docbook document.</li> + +<li>The final step is to use all the generated docbook files and +create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li> + +</ol> + +<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest +issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support +we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook +support is also buggy, and our build system contain workarounds to +make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p> + +<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc +package</a>.</p> - Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 - <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens -dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> - -<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> + NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100 + <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a> +er tilgjengelige allerede og +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a> +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.</p>