X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0f5d83940c79741c292b4708d514c529884476fb..1b1c8f731ceb37126fb7f2ff8209d4ffb4fc290d:/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html?ds=inline diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html index 39b82b03f1..e28282f190 100644 --- a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html @@ -18,14 +18,15 @@
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
-
2011-03-19 12:00
+
2011-03-28 13:30

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne -skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere -fasetter rundt Linux-økosystemet, og tok et lite intervju.

+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +Skolelinux på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

@@ -54,15 +55,17 @@ IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

-

Jeg har forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det -finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det -skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har -god- -linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i -kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større -IT-komptanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en --masse- konsulenttjenester fra ErgoGroup).

- -

I kvanitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester +fra ErgoGroup).

+ +

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 @@ -76,12 +79,12 @@ hvordan vi gjør ting :-)

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssytem er ikke enkelt å holde live det +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser- nytt ut, -fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til -hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til -WinXP :-).

+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +ser nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene @@ -89,20 +92,20 @@ som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

-

En av de -store- fordelene med fri programvare er at vi kan -installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte -tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi -setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å -drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger -vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +

En av de store fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

-

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i -skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye- mer igjen for -dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I -praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om -vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag -drifter med linux.

+

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

@@ -119,21 +122,42 @@ nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye- raskere -med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP -osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

-

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere platformer, +

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

+

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.

+ +

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.

+ +

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

+ +

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)

Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -157,7 +181,7 @@ skoler til å ta i bruk fri programvare?

  • February (6)
    • -
  • March (3)
    • +
  • March (6)
    • @@ -259,7 +283,7 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • intervju (8)
    • -
  • kart (11)
    • +
  • kart (12)
  • ldap (8)
    • @@ -269,13 +293,13 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • multimedia (11)
    • -
  • norsk (115)
    • +
  • norsk (118)
  • nuug (116)
    • -
  • opphavsrett (19)
    • +
  • opphavsrett (20)
    • -
  • personvern (35)
    • +
  • personvern (37)
  • reprap (11)
    • @@ -293,7 +317,7 @@ skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

  • stavekontroll (1)
    • -
  • surveillance (7)
    • +
  • surveillance (8)
  • video (19)