X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0cb01932f0ba50ddf3c01637f170205831b6d003..9d0dcdc25d86de368d53bea6cfcaecc172115c55:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index a8f6348325..f03a482580 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,166 +20,22 @@
-
Debian Edu interview: George Bredberg
-
9th July 2012
-

The Debian Edu / -Skolelinux project have users all over the globe, but until -recently we have not known about any users in Norway's neighbour -country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March -this year on the mailing list, asking interesting questions about how -to adjust and scale the just released -Debian Edu -Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am -happy to share his answers with you here.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at -the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational -background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a -"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In -Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master -in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I -just like to study how humans and technology interact and that is my -perspective when working with IT.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -I have followed the Skolelinux project for quite some time by -now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some -time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be -a complete solution for schools with necessary tools integrated. When -K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more -seriously into Skolelinux instead. - -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -The big point of Skolelinux to me is that it is a complete -distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows -integration tools and so forth already configured, saving an -administrator a lot of time and headache. We were using another Linux -based thin-client system called Thinlinc, that has served us very -well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better -when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is -showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to -mix thin clients with workstations, since the user settings will be the -same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by -setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the -workstations, because they will be different from the ones used on the -thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very -convenient since a school today often need to use a class room -projector showing videos in full screen. That is easily done with a -small integrated media computer running as a diskless workstation. You -have only two installs to update and configure. One for the thin -clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our -old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very -nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it -comes to updating multimedia support and multimedia programs (even -such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is -quicker to update. - -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example -we use old HP terminals as thinclients, and two times already this -year (2012) the updates you get from the repositories has stopped -sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have -to be more careful properly testing the updates before you run them in -a production environment. This has never happened with CentOS.

- -

I also would like to be able to set my own domain-settings at -install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the -distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. -That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. -Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs -to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and -support for single-sign on. That will make the transition to free -software easier, because you can keep the applications you really -need. No support will make it impossible if you work in a school where -some applications can't be open source. As for us we really need to -run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist -education, and is one of the very few non university ones that is ok:d -by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our -education gives the pupils the right of membership there, once they -are done. This is important if you want to get a job.

- -

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and -magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there -market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource -world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according -to the teacher. I think it would be possible to use it, because they -are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to -edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not -there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

- -

We used even a windows program for sound editing when it comes to -the radio-journalist part. The year to come we are going to try -Audacity. That software has the same kind of limitations compared to -Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have -tried Ardour also, but that instead is more like a music studio -program, not intended for the kind of editing taking place in a radio -studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only -want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those -things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You -have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old -fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from -one channel to another, which is a thing that you do frequently -because you often find yourself needing to rearrange parts of the -sound file.

- -

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we -will try. The problem is the students have certain expectations when -they start an education towards a profession. So the programs has to -look and feel professional. Good thing with radio, there are many -programs out there, that radio studios use, so its not as standardised -as Newspaper editing. That means, it does not really matter what -program they learn, because once they start working they still have to -learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn -the editing part without to much focus on a specific software.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost -only open source software, and preferably Linux based. When it comes -to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) -)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

To get schools to use free software there has to be good open -source software that are windows based, to ease the transition. But -it's also very important that the multimedia support is working -flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever -will create problems when it comes to both teachers and -students. Economy are also important for schools, so using thin -clients, as long as they have good multimedia support, is a very good -idea. It's also important that the open source software works even for -the administration. It's hard to convince the teachers to stick with -open source, if the principal has to run Windows. It also creates a -problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that -will create a difference in "status" between classes, so a good -support for running windows applications via the thin client (Linux) -desktop is essential. At least at our school, where we have mixed -level of educations, from high-school to journalist-school.

- -

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three -useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN -article Radio station -management with Airtime, -Airtime which -claim to be a Free open source radio automation software and -Rivendell which claim to -be complete radio broadcast automation solution. All of them seem -useful to the aspiring radio producer.

+
New IRC channel for LEGO designers using Debian
+
2nd January 2013
+

During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english.
@@ -187,30 +43,104 @@ useful to the aspiring radio producer.

-
Why do schools waste money on IT?
-
8th July 2012
-

In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one -of the major blockers for the project success is the purchasing skills -in schools and municipalities. We provide what the happy users of -Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the -alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I -was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom -Steinberg in his blog post -"Can -you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the -spending of your tax money.

- -

Of course there are other factors involved as well, like our -projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation -causing worry with the people on the outside, so we as a project need -to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when -public decision makers are unable to understand computer system -purchases.

+
Lenker for 2013-01-01
+
1st January 2013
+

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.

+ + + +

Og et godt nytt år til dere alle!

- Tags: debian edu, english. + Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -218,177 +148,24 @@ purchases.

-
Free Timetabling Software - nice free software
-
7th July 2012
-

Included in Debian Edu / -Skolelinux is a large collection of end user and school specific -software. It is one of the packages not installed by default but -provided in the Debian archive for schools to install if they want to, -is a system to automatically plan the school time table using -information about available teachers, classes and rooms, combined with -the list of required courses and how many hours each topic should -receive. The software is - -named FET, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -Linux, MacOSX and -Windows.

- -

This is the -feature list, liftet from the project web site:

- -

    - -
  • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it
    • - -
  • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) -
    • - -
  • Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation
    • - -
  • Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
    • - -
  • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)
    • - -
  • Import/export from CSV format
    • - -
  • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats
    • - -
  • Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)
    • - -
  • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)
    • - -
  • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): -
      -
    • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
      • -
    • Maximum number of working days per week: 35
      • -
    • Maximum total number of teachers: 6000
      • -
    • Maximum total number of sets of students: 30000
      • -
    • Maximum total number of subjects: 6000
      • -
    • Virtually unlimited number of activity tags
      • -
    • Maximum number of activities: 30000
      • -
    • Maximum number of rooms: 6000
      • -
    • Maximum number of buildings: 6000
      • -
    • Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)
      • -
    • Virtually unlimited number of time constraints
      • -
    • Virtually unlimited number of space constraints
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of time constraints: -
      -
    • Break periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Max/min days per week
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For students (sets): -
        -
      • Not available periods
        • -
      • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
        • -
      • Max gaps per day/week
        • -
      • Max hours daily/continuously
        • -
      • Min hours daily
        • -
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • - -
      • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
        • -
      • -
    • For an activity or a set of activities/subactivities: -
        -
      • A single preferred starting time
        • -
      • A set of preferred starting times
        • -
      • A set of preferred time slots
        • -
      • Min/max days between them
        • -
      • End(s) students day
        • -
      • Same starting time/day/hour
        • -
      • Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)
        • -
      • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
        • -
      • Not overlapping
        • -
      • Max simultaneous in selected time slots
        • -
      • Min gaps between a set of (sub)activities
        • -
      • -
    • - -
  • A large and flexible palette of space constraints: -
      -
    • Room not available periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • - -
    • For students (sets): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • -
    • Preferred room(s): -
        -
      • For a subject
        • -
      • For an activity tag
        • -
      • For a subject and an activity tag
        • -
      • Individually for a (sub)activity
        • -
      -
      • - -
    • For a set of activities: -
        -
      • Occupy a maximum number of different rooms
        • -
      -
      • -
    -
    • -

- -

I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -a -blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -Debian Edu HowTo -section.

+
A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu
+
28th December 2012
+

I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)

+ +

The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.

@@ -401,155 +178,51 @@ section.

-
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
5th July 2012
-

I føljetongen om H.264 -forlot -jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

- -

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.

- -

Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.

- -

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.

- -

I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.

- -

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your reply.

- -

[Sidney Wolf] -
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -
> the License is provided as a convenience and for informational -
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -
> provided by MPEG LA may be used.

- -

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?

- -

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so -
> it is very easy to search.

- -

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.

- -

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -
> please let me know.

- -

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -

-

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your reply.

- -

We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.

- -

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

- -

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.

- -

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+
How to backport bitcoin-qt version 0.7.2-2 to Debian Squeeze
+
25th December 2012
+

Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.

+ +

Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.

+ +

And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:

+ +
+git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin
+cd bitcoin
+DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean
+DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new
+
+ +

You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.

+ +

As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -557,195 +230,74 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

-
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
5th July 2012
-

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

- - - - - - - - - - - - - -
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
- -

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

- -

Norges geologiske undersøkelse

- -

-

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

- -

Hei

- -

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

-

- -

Medietilsynet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
-

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

- -

Hei!

- -

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

-

- -

Kunnskapsdepartementet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

- -

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

- -

[... kopi av opprinnelig epost ...]

- -
-

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

- -

Hei!

- -

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

- -

- - -

Norsk Akkreditering

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

- -

Hei,

- -

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

-

- -

Toll- og avgiftsdirektoratet

-

-

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- - -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
- -

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Til: Petter Reinholdtsen

- -

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

- -

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

- -

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

- -

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

-

- -

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

+
A word on bitcoin support in Debian
+
21st December 2012
+

It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.

+ +

After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +

I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.

+ +

My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -753,53 +305,96 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

-
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

-

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

- -

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

- -

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

- -

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

- -

Mvh

- -

Arve Lindboe

- -

rådgiver, -
Medietilsynet

-

- -

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

+ +

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. +
+ +

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -807,46 +402,64 @@ krypteringen av Frikanalen.

-
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
-
3rd July 2012
-

In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

- -

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

- -

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -854,37 +467,38 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -892,53 +506,53 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: english, sysadmin.
@@ -946,208 +560,52 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

-
    +

      -
    • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
      • +
    • - +Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600 +borgersignaturer for Ã¥ kunne stille til stortingsvalg neste Ã¥r. Jeg +har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?
      • -
    +
  • Who +is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem +som blir skadelidende nÃ¥r nett-tjenester og aviser innfører krav om +"ekte navn" for Ã¥ delta.
    • -

    > Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
    > per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
    > dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
    > som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
    > -
    > Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
    > https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    - -

    Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

    - -

    -- -
    Vennlig hilsen -
    Petter Reinholdtsen

    -

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

- -

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

- -

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

-

- -

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

+
  • Kan +vi stole pÃ¥ alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver +litt om hvor merkelig det er Ã¥ bli anklaget for Ã¥ ha lekket +informasjon fra et politi som Ã¥penbart lekker selv.
    • + +
  • - +Opphavsretten mÃ¥ vekk - En av stifterne til +EFF besøkte Oslo i forrige uke, og +ble i den forbindelsen intervjuet av Digi. + +
  • Sparer +100 millioner kroner med Linux - München har beregnet hvor mye de +har spart pÃ¥ sin overgang til Linux.
    • + +
  • Oslo +Børs kjøres nÃ¥ pÃ¥ Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert +løsning til Linux-basert løsning, for Ã¥ fÃ¥ et system med akseptabel +kvalitet.
    • + +
  • It-milliardær +vil bygge Mars-koloni - inspirerende for oss som savner en +selvforsynt koloni pÃ¥ Mars.
    • + +

    - Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
    @@ -1162,6 +620,13 @@ opp.

    Archive