X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0c5882fa62df376aceaad8c32a3acf1180a8b528..55ce0004fb554c520b1de9665ac208e8eba1c85b:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 50b7d1f23a..892cf1ba15 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,648 @@ +
+
Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
+
12th May 2015
+

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

+ +

I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

+ +

+ +

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

+ +

[...]

+ +

For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

+

+ +

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

+ +

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

+ +

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

+ +

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

+
+
+ + + Tags: norsk, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
+
10th May 2015
+

5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

+ +

In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do now know anyone in those circles it +is good to know that + +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

+ +

The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

+ +

And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

+
+
+ + + Tags: english, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
What would it cost to store all phone calls in Norway?
+
1st May 2015
+

Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

+ +

The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

+ +

The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

+ +

Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

+ +

But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

+ + + + + + +
YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
+ +

This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

+
+
+ + + Tags: english, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
First Jessie based Debian Edu beta release
+
26th April 2015
+

I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

+ +
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
+
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
+
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
+
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network.  With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
+
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users.  Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
+
+== Where to download ==
+
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
+
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . 
+
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
+
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
+
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso 
+
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
+
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
+
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
+
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
+
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish.  See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+    It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+    DHCP (#780461).
+
+    The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). 
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
+
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
+
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+   i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+   Intel Pentium and AMD K5).
+
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+   Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+   * new optional desktop environment: MATE 1.8
+   * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+     the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+   notes and the installation manual, see the link above.
+
+=== Installation changes ===
+
+    Installations done via PXE now also install firmware automatically
+    for the hardware present.
+
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
+
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+   DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+   information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). 
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services.  The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+
+
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Shirish Agarwal
+
15th April 2015
+

It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

+ +

I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

+ +

I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

+ +

1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

+ +

One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

+ +

2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

+ +

3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

+ +

Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

+ +

What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

+ +

I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

+ +

One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

+ +

The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

+ +
    + +
  1. Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
  2. + +
  3. They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
  4. + +
  5. There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
  6. + +
+
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+ +
+
I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
+
7th April 2015
+

I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

+ +

It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

+ +

Check out the talks +submitted and accepted so far.

+
+
+ + + Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+
Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig
4th April 2015
@@ -209,2085 +851,6 @@ Norway that I am aware of.

-
-
En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
-
12th February 2015
-

En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til -Fronter, en nettløsning -Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen -imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn -regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke -innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at -jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget -løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av -det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det -fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen -om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som -er endret.

- -

For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage -et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, -slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i -stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet -brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

- -

Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon -som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men -Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med -uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som -er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing -med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente -fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for -Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg -oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet -ikke tilbake.

- -

For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller -den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. -Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

- -
-my $mech = WWW::Mechanize->new();
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
-$mech->submit_form(fields => {
-    username => $username,
-    password => $password,
-} );
-
- -

Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. -På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, -aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være -forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i -Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med -oversikt over rommene, -https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, -så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

- -
-my %room;
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
-for my $link ($mech->links()) {
-    my $url = $link->url();
-    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
-        $room{$link->text()} = $1;
-    }
-}
-
- -

Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter -på -https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID -(der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med -iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i -HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. -Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i -stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres -i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter -bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig -utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige -versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

- -

Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg -sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem -endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet -på Debian GNU/Linux og kan -lastes -ned fra github.

- -

For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din -Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av -programvare):

- -
-sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
-      libconfig-inifiles-perl
-git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
-cd fronter-scraper-oslo
-./update-git
-
- -

Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg -ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut -for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i -git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny -ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller -kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer -og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke -veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner -dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som -Fronter-løsningen endrer seg.

-
-
- - - Tags: norsk, web. - - -
-
-
- -
-
Nude body scanner now present on Norwegian airport
-
10th February 2015
-

Aftenposten, one of the largest newspapers in Norway, today report -that -three -of the nude body scanners now is put to use at Gardermoen, the -main airport in Norway. This way the travelers can have their body -photographed without cloths when visiting Norway. Of course this -horrible news is presented with a positive spin, stating that "now -travelers can move past the security check point faster and more -efficiently", but fail to mention that the machines in question take -pictures of their nude bodies and store them internally in the -computer, while only presenting sketch figure of the body to the -public. The article is written in a way that leave the impression -that the new machines do not take these nude pictures and only create -the sketch figures. In reality the same nude pictures are still -taken, but not presented to everyone. They are still available for -the owners of the system and the people doing maintenance of the -scanners, as long as they are taken and stored.

- -

Wikipedia have a more on -Full body -scanners, including example images and a summary of the -controversy about these scanners.

- -

Personally I will decline to use these machines, as I believe strip -searches of my body is a very intrusive attack on my privacy, and not -something everyone should have to accept to travel.

-
-
- - - Tags: english, personvern. - - -
-
-
- -
-
Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working
-
8th February 2015
-

When running a TV station with both broadcast and web stream -distribution, it is useful to know that the stream is working. As I -am involved in the Norwegian open channel -Frikanalen as part of my -activity in the NUUG member -organisation, I wrote a script to use mplayer to connect to a -video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them. If -the images are missing or identical, something is probably wrong with -the stream and an alarm should be triggered. The script is written as -a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly -and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect -both a hanging and a broken video stream.

- -

I just uploaded the code for the script into the -Frikanalen -git repository on github. If you run a TV station with web -streaming, perhaps you can find it useful too.

- -

Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using -only Linux based free software to administrate, schedule and -distribute the TV content. The -source code for the entire TV -station is available from the Github project page. Everyone can -use it to send their content on national TV, and we provide both a web -GUI and a web API to -add -and schedule -content. And thanks to last weeks developer gathering and -following activity, we now have the schedule -available as -XMLTV too. Still a lot of work left to do, especially with the -process to add videos and with the scheduling, so your contribution is -most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?

- -

Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their -qstream -monitoring system, which gather connection time, jitter, packet -loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP -streams are working as they should.

-
-
- - - Tags: english, frikanalen, nuug, video. - - -
-
-
- -
-
Mer allemannseie til inspirasjon og glede
-
6th February 2015
-

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner -og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som -eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke -seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. -Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av -populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av -åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk -av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en -lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at -slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens -utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år -etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et -opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er -100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr -også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert -år, og denne bloggposten handler om det siste.

- -

Like over nyttår hadde pressen noen -artikler -om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har -fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om -tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, -dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til -Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med -å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble -heldigvis -stoppet -av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i -Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte -be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse -veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som -også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt -tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og -bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig -for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og -kringkastes over det ganske land.

- -

For noen uker siden spurte jeg folkene bak -Store Norske Leksikon om de kunne gi -meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de -omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk -som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å -hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra -Georg Kjøll fikk jeg en fil med -listen -over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det -mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - -2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var -mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg -lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er -resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om -fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

- -

Neste steg kan være å slå opp navnene i -Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs -musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så -forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten -bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med -referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et -felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en -dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. -Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme -navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr -2015-02-06.

- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt -98).

- - - -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

- - - -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

- - - -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

- - - -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

- - - -

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — -heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig -— ennÃ¥. Men det er sterke krefter i sving for Ã¥ utvide -verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke -motkrefter for Ã¥ verne allemannseiet mot slike angrep.

- -

Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan -bruke dbpedia.org sitt Virtuoso -SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som -døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av -Norwegian Artists ved å bruke -følgende -søkeuttrykk:

- -
-PREFIX dbo:  
-PREFIX foaf: 
-PREFIX skos: 
-PREFIX dct:  
-PREFIX dbpprop: 
-
-SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
-  ?person a foaf:Person ;
-          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
-          dbpprop:name ?name ;
-          dbo:deathYear ?YEAR ;
-          dct:subject/skos:broader?  
-  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
-}
-
- -

Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en -vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.

- -

Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en -liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange -land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for -2014 -2015 -og -2016. -Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i -lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det -er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide -verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en -ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

-
-
- - - Tags: norsk, opphavsrett. - - -
-
-
- -
-
Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
-
29th January 2015
-

En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler, -er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer -ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det -som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det -litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til -NOARK-standarden -for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et -løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et -dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som -ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. -Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så -vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i -stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i -postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i -journalen: - -

- -

Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens -nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler -dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor -stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp -i Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger -å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste -saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I -dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For -dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og -høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg -mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3 -dokumenter mangler (33%).

- -

Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene. -Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og -deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da -saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette -nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med -dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i -OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i -instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier -der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP. -Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP -vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.

- -

Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og -heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje -kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige -uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og -instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så -interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har -sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
SaksnummerDokumentnummerInstans
201420132014
%Upubl. saksnr.Totalt%Upubl. saksnrTotalt%Upubl. dok.nr.Totalt
0.6 8 1282 0.2 2 861 0.0 0 6105Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.9 91 9863 2.7 313 11703 0.0 0 24029Direktoratet for byggkvalitet
1.0 161 15663 3.3 558 17045 0.0 0 41954Justervesenet
1.1 325 28515 1.2 357 29621 0.0 0 66871Arkivverket
1.8 28 1568 1.0 17 1722 0.0 0 9259Statistisk sentralbyrå
1.8 92 506675.43144 4169 0.0 0 17056Arbeids- og sosialdepartementet
2.2 32 1470 2.4 36 1471 0.0 0 9757Norsk Filminstitutt
2.3 34 1478 2.9 41 1425 0.0 0 4522Datatilsynet
2.7 49 1795 2.8 34 1199 0.0 0 5824Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
3.1 134 4326 2.8 144 5119 0.0 0 12223Brønnøysundregistrene
3.1 201 6571 6.1 603 9870 0.0 0 22390Statens kartverk
3.2 228 7092 2.0 143 7032 0.1 14 24491Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.6 32 891 4.9 37 753 0.0 0 3055Statens innkrevingssentral
3.81016 26466 2.5 716 28727 0.0 0 86951Husbanken
3.9 52 132614.4 180 1247 0.0 0 4922Sysselmannen på Svalbard
4.0 248 6250 4.6 332 7159 0.0 0 22063Post- og teletilsynet
4.1 102 2488 2.7 62 2291 0.0 0 9707Forbrukerombudet
4.8 51 106012.6 132 1046 0.0 0 3616Statens strålevern
5.2 924 17781 6.31184 18665 0.0 0 59772Fiskeridirektoratet
5.5 254 4638 6.1 315 5168 0.0 0 15470Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
6.0 80 1336 3.7 48 1314 0.0 0 2691Medietilsynet
6.1 91 1486 5.0 83 1651 0.2 17 7473Petroleumstilsynet
6.2 248 399773.73459 4693 0.0 0 10963Klima- og miljødepartementet
7.0 190 270010.2 207 2033 0.0 1 14299Samferdselsdepartementet
7.1 35 492 4.5 41 909 0.0 0 2960Konkurransetilsynet
7.1 482 6800 6.4 532 8259 0.0 0 28684Justis- og beredskapsdepartementet
7.2 87 1204 4.2 50 1199 0.0 3 7428Oljedirektoratet
7.2 106 1478 6.3 129 2045 0.0 2 4987Statens jernbanetilsyn
7.2 131 1813 8.5 124 1452 0.0 2 8758Statsministerens kontor
7.3 816 11218 6.1 655 10665 0.0 0 47160Norges forskningsråd
7.81150 14712 6.7 746 11202 0.0 0 33794Miljødirektoratet
7.9 411 5216 8.3 446 5365 0.0 0 16441Helse- og omsorgsdepartementet
8.3 376 4514 8.2 457 5548 0.0 3 20840Luftfartstilsynet
8.5 185 2181 9.8 175 1780 0.0 0 7669Landbruks- og matdepartementet
8.6 10 116 0.8 1 127 0.0 0 318Statens institutt for rusmiddelforskning
9.0 597 6648 9.7 705 7236 0.0 3 35663Utdanningsdirektoratet
9.01139 12632 8.21100 13344 0.0 2 36987Finanstilsynet
9.1 540 594913.4 769 5743 0.0 0 13908Finansdepartementet
9.2 256 2787 6.5 203 3147 0.0 0 9487Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
9.31596 17209 2.5 463 18438 0.0 0 53119Statens legemiddelverk
9.7 299 308510.7 329 3072 0.1 6 7579Forsvarsdepartementet
10.1 167 1650 4.5 65 1445 0.0 0 11157Statens helsetilsyn
10.9 59 542 7.7 44 569 0.0 0 1283Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.3 46 40796.12591 2695 0.0 0 1489Landbruksdirektoratet Alta
11.4 675 593313.6 613 4492 0.0 0 24598Kystverket
11.6 739 638312.2 748 6121 0.0 1 18605Kunnskapsdepartementet
11.9 641 5398 9.3 432 4655 0.0 0 14438Kulturdepartementet
11.9 934 7835 0.0 0 0 0.0 0 33448Kommunal- og moderniseringsdepartementet
12.1 588 486012.2 522 4294 0.0 0 14173Politidirektoratet
12.11444 1189346.05212 11331 0.0 0 51438Helsedirektoratet
12.6 220 174517.5 112 640 0.1 3 4184Språkrådet
12.7 211 1664 9.7 226 2318 0.0 0 9151Direktoratet for utviklingssamarbeid
13.9 321 230915.1 329 2185 0.0 0 6307Olje- og energidepartementet
14.3 429 299612.5 303 2432 0.0 0 7560Nasjonalt folkehelseinstitutt
14.41408 9785 0.0 0 0 0.0 0 38923Nærings- og fiskeridepartementet
14.7 143 973 7.7 83 1084 0.0 0 4130Utlendingsnemnda
15.8 173 109738.8 621 1602 0.0 0 7557Direktoratet for forvaltning og IKT
16.71345 8069 8.6 703 8219 0.0 0 20834Norges vassdrags- og energidirektorat
17.5 61 34817.2 67 389 0.0 0 7732Senter for internasjonalisering av utdanning
18.93737 19734 4.4 606 13752 0.0 0 49938Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
19.11392 726919.11263 6601 0.0 0 19869Fylkesmannen i Troms
20.4 768 375815.7 471 3008 0.1 9 11280Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
21.0 995 473717.8 978 5508 0.0 0 11260Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
21.6 16 7497.32626 2698 0.0 0 155Statens reindriftsforvaltning
22.1 96 43517.6 81 459 0.2 3 1943Norges geologiske undersøkelse
22.3 27 12110.6 15 141 0.1 1 779Kunst i offentlige rom
22.41939 865921.81992 9120 0.0 1 17738Fylkesmannen i Nordland
22.5 52 23114.7 32 217 0.0 0 896Fredskorpset
22.52017 895795.540498 42425 0.0 0 14223Statens landbruksforvaltning
22.9 116 50715.2 81 532 0.0 0 2069Nasjonalbiblioteket
25.5 211 82920.8 205 987 0.0 0 3867Direktoratet for økonomistyring
26.1 6 23 9.7 3 31 0.0 0 106Kompetansesenter for distriktsutvikling
26.6 187 70228.5 248 871 0.0 1 3154Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
27.1 90 33213.2 41 311 0.0 0 2400Norsk Akkreditering
28.3 562 198620.0 518 2586 0.0 0 6267Statens lånekasse for utdanning
28.8 443 153841.0 688 1679 0.0 0 5556Havforskningsinstituttet
29.81473 494424.81047 4230 0.0 0 9850Utlendingsdirektoratet
29.81563 524931.01421 4588 0.0 0 15660Fylkesmannen i Finnmark
30.8 314 102158.4 941 1610 0.3 13 3979Direktoratet for nødkommunikasjon
31.4 463 147537.0 280 757 0.1 7 4797Domstoladministrasjonen
31.84708 1478525.22236 8879 0.0 2 39313Utenriksdepartementet
36.1 526 145676.61364 1781 0.0 0 4472Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
36.7 447 121763.81503 2355 1.8 92 5121Garantiinstituttet for eksportkreditt
38.23341 874434.73096 8927 0.0 3 15180Fylkesmannen i Oppland
39.36267 1594737.76262 16606 0.1 15 29707Fylkesmannen i Hordaland
39.62122 536541.32242 5428 0.0 0 12680Fylkesmannen i Telemark
40.83137 769837.03059 8272 0.0 5 13848Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
42.11528 362719.2 529 2750 0.0 1 13524Statsbygg
42.42844 670042.42913 6863 0.0 0 12090Fylkesmannen i Vest-Agder
42.9 6 1488.92398 2698 0.0 0 23Reindriftsforvaltningen
43.33310 764542.63369 7908 0.0 0 15739Fylkesmannen i Vestfold
43.43433 790540.83508 8594 0.0 0 12921Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.45540 1277340.15429 13534 0.0 0 22389Fylkesmannen i Rogaland
43.62334 535039.52314 5861 0.0 0 9997Fylkesmannen i Aust-Agder
43.72656 607923.1 890 3853 0.1 21 18064Forsvarsbygg
48.94276 874748.04189 8734 0.0 0 16281Fylkesmannen i Buskerud
50.95106 1002445.74584 10022 0.0 0 15340Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
51.44477 870345.84240 9253 0.0 5 12067Fylkesmannen i Hedmark
51.5 210 40836.8 656 1785 0.0 0 658Departementenes servicesenter
52.74663 885246.64110 8824 0.0 0 13869Fylkesmannen i Østfold
59.714852 2486756.614366 25404 0.0 0 38706Fylkesmannen i Oslo og Akershus
61.144900 7349595.140365 42462 0.0 11 63747Landbruksdirektoratet Oslo
63.86812110680218.57592 41093 0.0 0144950Arbeidstilsynet
69.811022515796270.8105811149449 0.0 14106772Statens vegvesen Region øst
72.216772 2321595.216409 17238 0.0 0 16705Norsk kulturråd
78.612413115795677.6115949149462 0.0 0 77689Statens vegvesen Region sør
80.755587 6889671.936121 50269 0.0 0 42152Sjøfartsdirektoratet
81.012800615795680.1119743149456 0.0 8 74195Statens vegvesen Region vest
87.213779815796287.6130971149449 0.0 9 50814Statens vegvesen Region midt
88.012239 1390286.119158 22244 0.0 0 5492Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
90.814345315795690.6135441149453 0.0 0 39961Statens vegvesen Region nord
93.85865 625099.37093 7140 0.0 0 984Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
95.34655 488394.33819 4049 0.1 1 967Landinfo
96.215193515787096.0143497149452 0.0 0 19555Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.510079910337396.9119802123636 0.0 0 7605Toll- og avgiftsdirektoratet
97.724104 2466698.223640 24062 0.2 5 2108Kriminalomsorgsdirektoratet
98.360845 6192298.358575 59605 0.0 0 2837Statens pensjonskasse
99.599066199587399.4953094958529 0.0 0 18246Skattedirektoratet
- -

Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om -innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også -vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke -dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken -ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om -andelen upubliserte nummer er ganske lik.

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. - - -
-
-
- -
-
Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.
-
21st January 2015
-

Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans -skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres -offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om -dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget -jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer -til Offentlig Elektronisk -Postjournal (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som -er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to -årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst -hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne -lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull -siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning, -begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig -statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og -har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun -rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
20142013Instans
ProsentAntall u.off.TotaltProsentAntall u.off.Totalt
0,2 8 3589 0,9 36 3886Medietilsynet
0,9 60 6146 4,6 386 8274Utlendingsnemnda
1,6 277 17289 0,0 0 0Statens landbruksforvaltning
2,5 42 1648 0,5 11 1844Fredskorpset
2,5 689 26854 3,91181 30043Direktoratet for utviklingssamarbeid
2,61817 67600 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Oslo
2,7 719 26367 2,0 556 27226Direktoratet for byggkvalitet
2,81472 51147 2,71599 58846Norges vassdrags- og energidirektorat
3,7 402 10778 4,8 455 9324Forbrukerombudet
3,7 762 20151 4,1 745 18004Norsk Filminstitutt
4,4 465 10493 4,4 477 10831Petroleumstilsynet
4,8 385 7971 9,7 586 6018Sysselmannen på Svalbard
4,9 387 7809 3,1 200 6276Statens strålevern
6,4 795 12300 6,3 204 3238Direktoratet for forvaltning og IKT
6,51349 20712 3,7 883 23398Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6,91241 17972 6,71346 20067Brønnøysundregistrene
7,4 306 408213,9 255 1829Språkrådet
7,52775 36626 5,62243 39431Forsvarsbygg
7,95983 75543 9,57414 77455Fiskeridirektoratet
8,01368617098010,015106150603Arbeidstilsynet
8,43666 43323 8,23566 43303Justervesenet
8,86531 74182 7,65635 73902Statens vegvesen Region midt
9,82392 24380 7,62231 29174Lotteri- og stiftelsestilsynet
10,57873 7439810,88313 76452Arkivverket
10,82336 21506 9,61829 18877Kulturdepartementet
11,0 22 20017,8 68 382Kompetansesenter for distriktsutvikling
11,25174 45965 6,22824 45527Statsbygg
11,54356 3779010,73700 34504Statens vegvesen Vegdirektoratet
11,71243110537410,511273107145Statens vegvesen Region vest
11,81077 909720,21661 8196Havforskningsinstituttet
12,56395 50976 9,92095 20957Miljødirektoratet
12,61922415148112,618766148032Statens vegvesen Region øst
12,71490 1171710,51223 11616Landbruks- og matdepartementet
12,77831 6140412,67609 60384Statens vegvesen Region nord
13,02183 1673516,73038 18163Fylkesmannen i Hedmark
13,02941 2255411,81929 16312Samferdselsdepartementet
13,3 288 216416,2 485 2989Kunst i offentlige rom
14,01552311035312,113170107995Statens vegvesen Region sør
14,63661 2500614,13233 22814Kunnskapsdepartementet
15,05820 3870120,88640 41441Luftfartstilsynet
16,1 184 114010,5 95 903Landinfo
17,111103 6482914,28005 56273Sjøfartsdirektoratet
17,56420 3658519,67645 38859Statens kartverk
18,01850 1022312,4 980 7861Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
18,32083 1136721,32515 11796Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
18,43211 1744423,24056 17444Fylkesmannen i Telemark
19,11475 770326,11566 5997Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
20,24845 2394123,05049 21949Fylkesmannen i Oppland
20,3 66 32432,81411 4291Reindriftsforvaltningen
20,82887 1385119,32657 13748Olje- og energidepartementet
20,9 128 610 0,0 0 0Statens reindriftsforvaltning
20,911601 5538820,310739 52741Utdanningsdirektoratet
21,12721 1284825,83424 13251Statens jernbanetilsyn
21,2 563 265328,8 913 3164Norges geologiske undersøkelse
21,46142 2862519,15079 26526Post- og teletilsynet
21,62600 11993 9,51421 14891Senter for internasjonalisering av utdanning
21,63992 1841321,94228 19296Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
22,04128 1875418,8 67 355Klima- og miljødepartementet
22,53271 1448324,03851 16006Fylkesmannen i Aust-Agder
22,61597 705839,42358 5984Norsk Akkreditering
22,64437 1958024,05403 22475Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22,81687 739535,12839 8073Domstoladministrasjonen
23,22019 8695 5,2 670 12847Statens lånekasse for utdanning
23,77712 32425 0,0 0 0Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24,321335 8757412,69324 73780Helsedirektoratet
24,39155 37674100,0 1 1Nærings- og fiskeridepartementet
24,44584 1871425,65046 19690Fylkesmannen i Vest-Agder
25,3 723 2854 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Alta
25,73039 1181220,82316 11099Oljedirektoratet
27,06532 2417635,17221 20556Helse- og omsorgsdepartementet
27,21305 478129,61582 5343Konkurransetilsynet
27,45879 2142620,94857 23184Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
28,36420 2260631,16842 21963Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
28,75041 1751329,75547 18625Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
29,06074 2091027,14543 16760Fylkesmannen i Finnmark
29,09437 3252933,710389 30826Fylkesmannen i Rogaland
29,722583 7595529,219174 65534Statens legemiddelverk
30,27225 2388134,78433 24247Fylkesmannen i Buskerud
31,6 196 62019,7 69 350Statens institutt for rusmiddelforskning
31,811830 3718833,49805 29344Kystverket
32,312833 3968731,913194 41290Fylkesmannen i Hordaland
32,33439 1064336,13178 8786Statsministerens kontor
32,41261 388344,52477 5566Nasjonalbiblioteket
32,87466 2273130,96799 21948Fylkesmannen i Vestfold
32,91301 394940,61462 3594Statens pensjonskasse
33,67060 2095028,86075 21080Finansdepartementet
34,22082 607224,91253 5021Datatilsynet
35,9 647 179835,92777 7714Departementenes servicesenter
36,67480 2043339,08218 21053Fylkesmannen i Østfold
39,323978 6089718,89950 52772Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
39,85953 1494941,55594 13453Statistisk sentralbyrå
40,03023 7553 0,0 0 0Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
40,21816 451532,61386 4246Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
40,517858 4399235,916457 45831Finanstilsynet
41,311805 2856441,410882 26247Fylkesmannen i Troms
42,620313 4764043,821407 48837Justis- og beredskapsdepartementet
42,77416 1734342,26995 16553Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
43,910278 2340239,2 152 387Arbeids- og sosialdepartementet
44,128731 6510212,18253 67828Utenriksdepartementet
46,35933 1280047,65702 11955Forsvarsdepartementet
46,76270 1341441,94651 11095Nasjonalt folkehelseinstitutt
48,22690 557936,11655 4572Direktoratet for økonomistyring
48,29352 1939842,96769 15766Politidirektoratet
49,47472 1512252,15979 11471Utlendingsdirektoratet
49,613751 2771952,015890 30552Fylkesmannen i Nordland
50,024782 4947951,026239 51366Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50,32528 5019 0,0 0 0Norsk kulturråd
56,04779 852054,53234 5931Direktoratet for nødkommunikasjon
60,12575 428335,9 476 1324Kriminalomsorgsdirektoratet
68,118020 2645772,217108 23665Skattedirektoratet
70,23401 484073,32773 3779Statens innkrevingssentral
70,612556 1777760,811650 19151Statens helsetilsyn
75,37878 1045169,37756 11182Toll- og avgiftsdirektoratet
76,51160 151678,71176 1493Statens arbeidsmiljøinstitutt
82,211263413701481,285210104865Husbanken
87,082220 9447188,884903 95532Norges forskningsråd
87,110266 1178387,21389 1592Garantiinstituttet for eksportkreditt
- -

Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende -driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor -spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0 -prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon -tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er -kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.

- -

Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene -er med -oversikten -over hvor mange gamle dokumenter de journalfører som jeg -publiserte for tre dager siden.

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. - - -
-
-
-

RSS feed