X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0b564fe702c982a9ef42a494f6e81befa0f345c3..13c9b41edd746ec8938070f01ae1aaf0fd876b4d:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index fe3f46cc65..cc9343c855 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,996 +20,846 @@
-
How to test if a laptop is working with Linux
-
2010-12-22 14:55
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

The last few days I have spent at work here at the University of oslo testing if the new -batch of computers will work with Linux. Every year for the last few -years the university have organized shared bid of a few thousand -computers, and this year HP won the bid. Two different desktops and -five different laptops are on the list this year. We in the UNIX -group want to know which one of these computers work well with RHEL -and Ubuntu, the two Linux distributions we currently handle at the -university.

- -

My test method is simple, and I share it here to get feedback and -perhaps inspire others to test hardware as well. To test, I PXE -install the OS version of choice, and log in as my normal user and run -a few applications and plug in selected pieces of hardware. When -something fail, I make a note about this in the test matrix and move -on. If I have some spare time I try to report the bug to the OS -vendor, but as I only have the machines for a short time, I rarely -have the time to do this for all the problems I find.

- -

Anyway, to get to the point of this post. Here is the simple tests -I perform on a new model.

- - - -

By now I suspect you are really curious what the test results are -for the HP machines I am testing. I'm not done yet, so I will report -the test results later. For now I can report that HP 8100 Elite work -fine, and hibernation fail with HP EliteBook 8440p on Ubuntu Lucid, -and audio fail on RHEL6. Ubuntu Maverik worked with 8440p. As you -can see, I have most machines left to test. One interesting -observation is that Ubuntu Lucid has almost twice the framerate than -RHEL6 with glxgears. No idea why.

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.

- Tags: debian, debian edu, english. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Some thoughts on BitCoins
-
2010-12-11 15:10
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

As I continue to explore -BitCoin, I've starting to wonder -what properties the system have, and how it will be affected by laws -and regulations here in Norway. Here are some random notes.

- -

One interesting thing to note is that since the transactions are -verified using a peer to peer network, all details about a transaction -is known to everyone. This means that if a BitCoin address has been -published like I did with mine in my initial post about BitCoin, it is -possible for everyone to see how many BitCoins have been transfered to -that address. There is even a web service to look at the details for -all transactions. There I can see that my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b -have received 16.06 Bitcoin, the -1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3 -address of Simon Phipps have received 181.97 BitCoin and the address -1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt -of EFF have received 2447.38 BitCoins so far. Thank you to each and -every one of you that donated bitcoins to support my activity. The -fact that anyone can see how much money was transfered to a given -address make it more obvious why the BitCoin community recommend to -generate and hand out a new address for each transaction. I'm told -there is no way to track which addresses belong to a given person or -organisation without the person or organisation revealing it -themselves, as Simon, EFF and I have done.

- -

In Norway, and in most other countries, there are laws and -regulations limiting how much money one can transfer across the border -without declaring it. There are money laundering, tax and accounting -laws and regulations I would expect to apply to the use of BitCoin. -If the Skolelinux foundation -(SLX -Debian Labs) were to accept donations in BitCoin in addition to -normal bank transfers like EFF is doing, how should this be accounted? -Given that it is impossible to know if money can across the border or -not, should everything or nothing be declared? What exchange rate -should be used when calculating taxes? Would receivers have to pay -income tax if the foundation were to pay Skolelinux contributors in -BitCoin? I have no idea, but it would be interesting to know.

- -

For a currency to be useful and successful, it must be trusted and -accepted by a lot of users. It must be possible to get easy access to -the currency (as a wage or using currency exchanges), and it must be -easy to spend it. At the moment BitCoin seem fairly easy to get -access to, but there are very few places to spend it. I am not really -a regular user of any of the vendor types currently accepting BitCoin, -so I wonder when my kind of shop would start accepting BitCoins. I -would like to buy electronics, travels and subway tickets, not herbs -and books. :) The currency is young, and this will improve over time -if it become popular, but I suspect regular banks will start to lobby -to get BitCoin declared illegal if it become popular. I'm sure they -will claim it is helping fund terrorism and money laundering (which -probably would be true, as is any currency in existence), but I -believe the problems should be solved elsewhere and not by blaming -currencies.

- -

The process of creating new BitCoins is called mining, and it is -CPU intensive process that depend on a bit of luck as well (as one is -competing against all the other miners currently spending CPU cycles -to see which one get the next lump of cash). The "winner" get 50 -BitCoin when this happen. Yesterday I came across the obvious way to -join forces to increase ones changes of getting at least some coins, -by coordinating the work on mining BitCoins across several machines -and people, and sharing the result if one is lucky and get the 50 -BitCoins. Check out -BitCoin Pool -if this sounds interesting. I have not had time to try to set up a -machine to participate there yet, but have seen that running on ones -own for a few days have not yield any BitCoins througth mining -yet.

- -

Update 2010-12-15: Found an interesting -criticism of bitcoin. Not quite sure how valid it is, but thought -it was interesting to read. The arguments presented seem to be -equally valid for gold, which was used as a currency for many years.

+

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.

+ +

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.

+ +

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

De største ulempene er:

+ + + +

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

- Tags: bitcoin, debian, english, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
-
2010-12-11 10:45
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

Via en -blogpost fra Simon Phipps i går, fant jeg en referanse til -en -artikkel i Washington Times som igjen refererer til en artikkel i -det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security -med tittelen -"An -evaluation of airport x-ray backscatter units based on image -characteristics" som enkelt konstaterer at -pornoscannerne -som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det -produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort -sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på -flyplasser se dem -nakne eller la seg beføle i skrittet uten grunn. Jeg vil -fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der -de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg -kan.

+

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
-
2010-12-09 21:25
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

Martin Bekkelund ved -friprog-senteret har skrevet -følgende -korte -oppsummering rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler -her.

- -

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om -innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje -har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge -tilfeller ber jeg deg lese videre.

- -

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at -DLD ikke bør -innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet -er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har -store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og -hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

- - - -

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent -rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde -for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, -lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel -mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår -atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

- -

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til -DLD.

- -

Ta kontakt med meg -hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte -gjelde.

- -

Denne teksten er å anse som Public -Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av -den!

-

- -

Siste melding -fra Nettavisen er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag -til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av -fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi -får snart se om det stemmer.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: kart, norsk, opphavsrett.
-
Student group continue the work on my Reprap 3D printer
-
2010-12-09 19:30
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
-

A few days ago, I was introduces to some students in the robot -student assosiation Robotica -Osloensis at the University of Oslo where I work, who planned to -get their own 3D printer. They wanted to learn from me based on my -work in the area. After having a short lunch meeting with them, I -offered them to borrow my reprap kit, as I never had time to complete -the build and this seem unlike to change any time soon. I look -forward to see how this goes. This monday their volunteer driver -picked up my kit and drove it to their lab, and tomorrow I am told the -last exam is over so they can start work on getting the 3D printer -operational.

- -

The robotic group have already build several robots on their own, -and seem capable of getting the reprap operational. I really look -forward to being able to print all the cool 3D designs published on -Thingiverse. I even got -some 3D scans I got made during Dagen@IFI when one of the groups at -the computer science department at the university demonstrated their -very cool 3D scanner.

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: 3d-printer, english, reprap. + Tags: debian, english, sikkerhet.
-
Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
-
2010-11-29 18:40
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

On friday, the first Debian Edu / Skolelinux -development -gathering in a long time take place here in Oslo, Norway. I -really look forward to seeing all the good people working on the -Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in -learning more about Debian Edu / Skolelinux.

- -

On Saturday, the Norwegian member organization taking care of -organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen, -will hold its -General Assembly -for 2010. Membership is open for all, and currently there are 388 -people registered as members. Last year 32 members cast their vote in -the memberdb based election system. I hope more people find time to -vote this year.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Why isn't Debian Edu using VLC?
-
2010-11-27 11:30
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were -presented, and the winner among the multimedia player were VLC. -Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try -to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out -gmplayer to see if it can do better. The reason is mostly the failure -model and trust. When VLC fail, it normally pop up a error message -reporting the problem. When mplayer fail, it normally segfault or -just hangs. The latter failure mode drain my trust in the program.

- -

But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use -mplayer in Debian -Edu/Skolelinux. The reason is simple. We need a good browser -plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is -not very good. For example, it lack in-line control buttons, so there -is no way for the user to pause the video. Also, when I -last -tested the browser plugins available in Debian, the VLC plugin -failed on several video pages where mplayer based plugins worked. If -the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer -package (which uses mplayer), we would switch.

- -

While VLC is a good player, its user interface is slightly -annoying. The most annoying feature is its inconsistent use of -keyboard shortcuts. When the player is in full screen mode, its -shortcuts are different from when it is playing the video in a window. -For example, space only work as pause when in full screen mode. I -wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in -window mode. Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart -the current video. It is very nice when playing short videos from the -web and want to restart it when new people arrive to have a look at -what is going on.

+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web. + Tags: debian, english.
-
DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
-
2010-11-23 14:15
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening -hedrer -overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år. Jeg -er glad jeg nå er meldt ut av DND.

- -

Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste, -men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta -egne valg.

- -

For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i -et intervju -med Computerworld Norge:

- -

-- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det -hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene -har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne -sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem -i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i -dette. -

- -

Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til -slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en -virtuell -Panopticon er et -grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre -burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.

- -

Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til -John Twelve -Hawks, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært -overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av -gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et -liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å -lese alle de tre bøkene.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

+ +

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

+ +

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

+ +

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

+ + + +

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

+ +

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Lenny->Squeeze upgrades of the Gnome and KDE desktop, now with apt-get autoremove
-
2010-11-22 14:15
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
+
2011-01-18 15:10
-

Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated -upgrade testing of the -Lenny -Gnome and KDE Desktop to do apt-get autoremove when using apt-get. -This seem like a very good idea, so I adjusted by test scripts and -can now present the updated result from today:

- -

This is for Gnome:

- -

Installed using apt-get, missing with aptitude

- -

- apache2.2-bin - aptdaemon - baobab - binfmt-support - browser-plugin-gnash - cheese-common - cli-common - cups-pk-helper - dmz-cursor-theme - empathy - empathy-common - freedesktop-sound-theme - freeglut3 - gconf-defaults-service - gdm-themes - gedit-plugins - geoclue - geoclue-hostip - geoclue-localnet - geoclue-manual - geoclue-yahoo - gnash - gnash-common - gnome - gnome-backgrounds - gnome-cards-data - gnome-codec-install - gnome-core - gnome-desktop-environment - gnome-disk-utility - gnome-screenshot - gnome-search-tool - gnome-session-canberra - gnome-system-log - gnome-themes-extras - gnome-themes-more - gnome-user-share - gstreamer0.10-fluendo-mp3 - gstreamer0.10-tools - gtk2-engines - gtk2-engines-pixbuf - gtk2-engines-smooth - hamster-applet - libapache2-mod-dnssd - libapr1 - libaprutil1 - libaprutil1-dbd-sqlite3 - libaprutil1-ldap - libart2.0-cil - libboost-date-time1.42.0 - libboost-python1.42.0 - libboost-thread1.42.0 - libchamplain-0.4-0 - libchamplain-gtk-0.4-0 - libcheese-gtk18 - libclutter-gtk-0.10-0 - libcryptui0 - libdiscid0 - libelf1 - libepc-1.0-2 - libepc-common - libepc-ui-1.0-2 - libfreerdp-plugins-standard - libfreerdp0 - libgconf2.0-cil - libgdata-common - libgdata7 - libgdu-gtk0 - libgee2 - libgeoclue0 - libgexiv2-0 - libgif4 - libglade2.0-cil - libglib2.0-cil - libgmime2.4-cil - libgnome-vfs2.0-cil - libgnome2.24-cil - libgnomepanel2.24-cil - libgpod-common - libgpod4 - libgtk2.0-cil - libgtkglext1 - libgtksourceview2.0-common - libmono-addins-gui0.2-cil - libmono-addins0.2-cil - libmono-cairo2.0-cil - libmono-corlib2.0-cil - libmono-i18n-west2.0-cil - libmono-posix2.0-cil - libmono-security2.0-cil - libmono-sharpzip2.84-cil - libmono-system2.0-cil - libmtp8 - libmusicbrainz3-6 - libndesk-dbus-glib1.0-cil - libndesk-dbus1.0-cil - libopal3.6.8 - libpolkit-gtk-1-0 - libpt2.6.7 - libpython2.6 - librpm1 - librpmio1 - libsdl1.2debian - libsrtp0 - libssh-4 - libtelepathy-farsight0 - libtelepathy-glib0 - libtidy-0.99-0 - media-player-info - mesa-utils - mono-2.0-gac - mono-gac - mono-runtime - nautilus-sendto - nautilus-sendto-empathy - p7zip-full - pkg-config - python-aptdaemon - python-aptdaemon-gtk - python-axiom - python-beautifulsoup - python-bugbuddy - python-clientform - python-coherence - python-configobj - python-crypto - python-cupshelpers - python-elementtree - python-epsilon - python-evolution - python-feedparser - python-gdata - python-gdbm - python-gst0.10 - python-gtkglext1 - python-gtksourceview2 - python-httplib2 - python-louie - python-mako - python-markupsafe - python-mechanize - python-nevow - python-notify - python-opengl - python-openssl - python-pam - python-pkg-resources - python-pyasn1 - python-pysqlite2 - python-rdflib - python-serial - python-tagpy - python-twisted-bin - python-twisted-conch - python-twisted-core - python-twisted-web - python-utidylib - python-webkit - python-xdg - python-zope.interface - remmina - remmina-plugin-data - remmina-plugin-rdp - remmina-plugin-vnc - rhythmbox-plugin-cdrecorder - rhythmbox-plugins - rpm-common - rpm2cpio - seahorse-plugins - shotwell - software-center - system-config-printer-udev - telepathy-gabble - telepathy-mission-control-5 - telepathy-salut - tomboy - totem - totem-coherence - totem-mozilla - totem-plugins - transmission-common - xdg-user-dirs - xdg-user-dirs-gtk - xserver-xephyr -

- -

Installed using apt-get, removed with aptitude

- -

- cheese - ekiga - eog - epiphany-extensions - evolution-exchange - fast-user-switch-applet - file-roller - gcalctool - gconf-editor - gdm - gedit - gedit-common - gnome-games - gnome-games-data - gnome-nettool - gnome-system-tools - gnome-themes - gnuchess - gucharmap - guile-1.8-libs - libavahi-ui0 - libdmx1 - libgalago3 - libgtk-vnc-1.0-0 - libgtksourceview2.0-0 - liblircclient0 - libsdl1.2debian-alsa - libspeexdsp1 - libsvga1 - rhythmbox - seahorse - sound-juicer - system-config-printer - totem-common - transmission-gtk - vinagre - vino -

- -

Installed using aptitude, missing with apt-get

- -

- gstreamer0.10-gnomevfs -

- -

Installed using aptitude, removed with apt-get

- -

-[nothing] -

- -

This is for KDE:

- -

Installed using apt-get, missing with aptitude

- -

- ksmserver -

- -

Installed using apt-get, removed with aptitude

- -

- kwin - network-manager-kde -

- -

Installed using aptitude, missing with apt-get

- -

- arts - dolphin - freespacenotifier - google-gadgets-gst - google-gadgets-xul - kappfinder - kcalc - kcharselect - kde-core - kde-plasma-desktop - kde-standard - kde-window-manager - kdeartwork - kdeartwork-emoticons - kdeartwork-style - kdeartwork-theme-icon - kdebase - kdebase-apps - kdebase-workspace - kdebase-workspace-bin - kdebase-workspace-data - kdeeject - kdelibs - kdeplasma-addons - kdeutils - kdewallpapers - kdf - kfloppy - kgpg - khelpcenter4 - kinfocenter - konq-plugins-l10n - konqueror-nsplugins - kscreensaver - kscreensaver-xsavers - ktimer - kwrite - libgle3 - libkde4-ruby1.8 - libkonq5 - libkonq5-templates - libnetpbm10 - libplasma-ruby - libplasma-ruby1.8 - libqt4-ruby1.8 - marble-data - marble-plugins - netpbm - nuvola-icon-theme - plasma-dataengines-workspace - plasma-desktop - plasma-desktopthemes-artwork - plasma-runners-addons - plasma-scriptengine-googlegadgets - plasma-scriptengine-python - plasma-scriptengine-qedje - plasma-scriptengine-ruby - plasma-scriptengine-webkit - plasma-scriptengines - plasma-wallpapers-addons - plasma-widget-folderview - plasma-widget-networkmanagement - ruby - sweeper - update-notifier-kde - xscreensaver-data-extra - xscreensaver-gl - xscreensaver-gl-extra - xscreensaver-screensaver-bsod -

- -

Installed using aptitude, removed with apt-get

- -

- ark - google-gadgets-common - google-gadgets-qt - htdig - kate - kdebase-bin - kdebase-data - kdepasswd - kfind - klipper - konq-plugins - konqueror - ksysguard - ksysguardd - libarchive1 - libcln6 - libeet1 - libeina-svn-06 - libggadget-1.0-0b - libggadget-qt-1.0-0b - libgps19 - libkdecorations4 - libkephal4 - libkonq4 - libkonqsidebarplugin4a - libkscreensaver5 - libksgrd4 - libksignalplotter4 - libkunitconversion4 - libkwineffects1a - libmarblewidget4 - libntrack-qt4-1 - libntrack0 - libplasma-geolocation-interface4 - libplasmaclock4a - libplasmagenericshell4 - libprocesscore4a - libprocessui4a - libqalculate5 - libqedje0a - libqtruby4shared2 - libqzion0a - libruby1.8 - libscim8c2a - libsmokekdecore4-3 - libsmokekdeui4-3 - libsmokekfile3 - libsmokekhtml3 - libsmokekio3 - libsmokeknewstuff2-3 - libsmokeknewstuff3-3 - libsmokekparts3 - libsmokektexteditor3 - libsmokekutils3 - libsmokenepomuk3 - libsmokephonon3 - libsmokeplasma3 - libsmokeqtcore4-3 - libsmokeqtdbus4-3 - libsmokeqtgui4-3 - libsmokeqtnetwork4-3 - libsmokeqtopengl4-3 - libsmokeqtscript4-3 - libsmokeqtsql4-3 - libsmokeqtsvg4-3 - libsmokeqttest4-3 - libsmokeqtuitools4-3 - libsmokeqtwebkit4-3 - libsmokeqtxml4-3 - libsmokesolid3 - libsmokesoprano3 - libtaskmanager4a - libtidy-0.99-0 - libweather-ion4a - libxklavier16 - libxxf86misc1 - okteta - oxygencursors - plasma-dataengines-addons - plasma-scriptengine-superkaramba - plasma-widget-lancelot - plasma-widgets-addons - plasma-widgets-workspace - polkit-kde-1 - ruby1.8 - systemsettings - update-notifier-common -

- -

Running apt-get autoremove made the results using apt-get and -aptitude a bit more similar, but there are still quite a lott of -differences. I have no idea what packages should be installed after -the upgrade, but hope those that do can have a look.

+

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende +oppsummering:

+ +
+

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

+
+ +

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

- Tags: debian, debian edu, english. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Migrating Xen virtual machines using LVM to KVM using disk images
-
2010-11-22 11:20
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Most of the computers in use by the -Debian Edu/Skolelinux project -are virtual machines. And they have been Xen machines running on a -fairly old IBM eserver xseries 345 machine, and we wanted to migrate -them to KVM on a newer Dell PowerEdge 2950 host machine. This was a -bit harder that it could have been, because we set up the Xen virtual -machines to get the virtual partitions from LVM, which as far as I -know is not supported by KVM. So to migrate, we had to convert -several LVM logical volumes to partitions on a virtual disk file.

- -

I found -a -nice recipe to do this, and wrote the following script to do the -migration. It uses qemu-img from the qemu package to make the disk -image, parted to partition it, losetup and kpartx to present the disk -image partions as devices, and dd to copy the data. I NFS mounted the -new servers storage area on the old server to do the migration.

- -
-#!/bin/sh
-
-# Based on
-# http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM
-
-set -e
-set -x
-
-if [ -z "$1" ] ; then
-    echo "Usage: $0 <hostname>"
-    exit 1
-else
-    host="$1"
-fi
-
-if [ ! -e /dev/vg_data/$host-disk ] ; then
-    echo "error: unable to find LVM volume for $host"
-    exit 1
-fi
-
-# Partitions need to be a bit bigger than the LVM LVs.  not sure why.
-disksize=$( lvs --units m | grep $host-disk | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }')
-swapsize=$( lvs --units m | grep $host-swap | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }')
-totalsize=$(( ( $disksize + $swapsize ) ))
-
-img=$host.img
-#dd if=/dev/zero of=$img bs=1M count=$(( $disksize + $swapsize ))
-qemu-img create $img ${totalsize}MMaking room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
-
-parted $img mklabel msdos
-parted $img mkpart primary linux-swap 0 $disksize
-parted $img mkpart primary ext2 $disksize $totalsize
-parted $img set 1 boot on
-
-modprobe dm-mod
-losetup /dev/loop0 $img
-kpartx -a /dev/loop0
-
-dd if=/dev/vg_data/$host-disk of=/dev/mapper/loop0p1 bs=1M
-fsck.ext3 -f /dev/mapper/loop0p1 || true
-mkswap /dev/mapper/loop0p2
-
-kpartx -d /dev/loop0
-losetup -d /dev/loop0
-
- -

The script is perhaps so simple that it is not copyrightable, but -if it is, it is licenced using GPL v2 or later at your discretion.

- -

After doing this, I booted a Debian CD in rescue mode in KVM with -the new disk image attached, installed grub-pc and linux-image-686 and -set up grub to boot from the disk image. After this, the KVM machines -seem to work just fine.

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: debian, debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -1026,6 +876,15 @@ seem to work just fine.

Archive