X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0b527cf89c56a31a66609ba29c2dd39be26b1452..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c2e4ea37f1..c38b917f7b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,251 @@ + + På vegne av vanvitting mange, Aftenposten! + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100 + +<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten +melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordledinger</a> med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p> + +<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p> + + + + + After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100 + +<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.</p> + +<p>The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.</p> + +<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.<p> + + + + + Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100 + +<p>Den norske bokbransjen har +<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og +<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet +har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte +medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.</p> + +<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p> + +<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The +Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster +der</a> for å se hva de har. + + + + + Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100 + +<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p> + +<p>Perhaps it even is time for some partying?</p> + +<p>After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.</p> + + + + + Danmark går for ODF? + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100 + +<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a> +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p> + +<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en +annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p> + +<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.</blockquote></p> + +<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p> + + + + + Automatic Munin and Nagios configuration + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100 + +<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.</p> + +<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary +system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.</p> + +<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p> + +<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.</p> + +<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.</p> + +<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.</p> + + + + + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 + +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> + +<p>Oppdatering: Kom over +<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok +en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.</p> + + + + + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 + +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> + + + Første NUUG-fordrag sendt på TV F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html @@ -72,360 +317,5 @@ er ubrukelig til dette.</p> - - Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk - Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html - Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html - Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 - -<p>Det er svært gledelig å se at -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten -fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av -opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne -er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir -behandlet, som har -<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet -å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i -Polen.</p> - -<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort -kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. -Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager -en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, -det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten -eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å -tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en -katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. -De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis -en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som -publiserer, ikke noen andre.</p> - -<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som -publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> - - - - - Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen - Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html - Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html - Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 - -<p>Under helgens utviklersamling i -<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig -satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert -medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på -skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå -memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle -medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å -registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du -hjertelig velkommen til -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg -inn</a>. Formålet lyder:</p> - -<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk -av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av -2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og -GNU.</blockquote> - - - - - Jeg vil ikke ha BankID - Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html - Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html - Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 - -<p>Min hovedbankforbindelse, -<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober -blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene -for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å -bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en -kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke -lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger -hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i -BankID-avtalen.</p> - -<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av -meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har -bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, -oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. -Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har -all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også -uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke -min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og -konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord -er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos -seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg -(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken -rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> - -<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en -offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å -"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige -nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken -sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun -skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og -passord.</p> - - -<p>I postbankens -<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår -for BankID</a> står følgende:</p> - -<blockquote> - <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> - - <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere - avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til - identifisering og signering i forbindelse med elektronisk - meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert - elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har - tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet - har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> -</blockquote> - -<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig -å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men -også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og -signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at -banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon -for å få BankID.</p> - -<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi -banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens -kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i -nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes -altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan -signere avtaler på vegne av meg.</p> - -<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til -alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av -sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt -dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er -fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> -og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er -dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg -vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil -gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> - -<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes -til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i -bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som -kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende -begrensing.</p> - -<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a -href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men -regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg -nettbankkontroll over egne midler. :( - - - - - Internet-sensur skal i retten på mandag - Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html - Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html - Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 - -<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> -melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere -hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The -Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se -resultatet fra den rettsaken.</p> - -<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato -Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig -utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles -sensur". Jeg tok en titt på -<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, -som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. -Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp -av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed -virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for -tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er -korrekt sitert.</p> - -<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og -etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen -ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det -musikkbransjenes egne tall? De har -<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo -demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig -bruk av musikk.</p> - - - - - MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? - MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html - MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html - Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 - -<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at -<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen -hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske -bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke -på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i -en -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> -jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske -bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til -kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går -imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha -mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike -plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med -papirbøker.</p> - -<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert -materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten -DRM må anses som et kjøp.</p> - - - - - Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger - Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html - Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html - Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 - -<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste -oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. -En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som -ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor -det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> - -<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for -sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk -mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over -Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> - -<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet -livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje -lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til -oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene -som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og -losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog -oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen -uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> - -<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte -fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten -brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil -gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, -eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt -sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for -Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet -ikke har sjøkart i båten.</p> - -<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra -sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at -en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes -og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle -formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er -kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik -konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> - -<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de -gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke -om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være -viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart -enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> - -<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web -fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten -bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> - -<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet -på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, -<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er -OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det -gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men -det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> - - - - - Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) - Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html - Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html - Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 - -<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF -and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA -OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using -'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P> - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> -</table> - -<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and -got these numbers:</p> - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> -</table> - -<p>I wonder how these numbers change over time.</p> - -<p>I am aware of Google returning different results and numbers based -on where the search is done, so I guess these numbers will differ if -they are conduced in another country. Because of this, I did the same -search from a machine in California, USA, a few minutes after the -search done from a machine here in Norway.</p> - - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> -</table> - -<p>And with 'site:no': - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> -</table> - -<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these -numbers.</p> - - - - - ISO still hope to fix OOXML - ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html - ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html - Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 - -<p>According to <a -href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a -blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO -29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the -defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. -Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML -can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, -and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere -close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee -involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with -Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> - -<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification -with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF -seminar this autumn.</p> - - -