X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/097c1a3adbaeb00c2da824d6294c2c631818210e..82dbec4cbe4d6b1f399a5df18f08d4ac9fabce93:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 9cb0ba4ff9..49f5fe5f2c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,713 +7,610 @@ - Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 - -<p>I 2005 fortalte -<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets -fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke -romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte -telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine -forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk -gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i -2005 enn i dag.</p> - -<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet -vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning -som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske -samfunnet.</p> - -<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster -om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> -<ul> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD - - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra - advokan Jon Wessel-Aas.</li> +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på - personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven - om datalagringsdirektivet blir innført</li> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent - Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om - det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> -<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi - og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi - Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i - dag.</li> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem - svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring - av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere - situasjon.</li> +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> -</ul> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer -i dag. Ta en titt på -<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon -fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p> - Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 - -<p>Høyre har i dag annonsert at -<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de -ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.</p> - -<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> - -<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> - -<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En -undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.</p> - -<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.</p> - -<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet -over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a -href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> + First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 + <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.</p> - Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 - -<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> + Skolelinux-intervju: Olav Dahlum + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a>.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> +<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.</p> - -<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> - -<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> - -<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester -fra ErgoGroup).</p> - -<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)</p> +<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> - -<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!</p> - -<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.</p> - -<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> +<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.</p> - -<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> +<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.</p> - -<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.</p> - -<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.</p> +<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.</p> - -<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.</p> - -<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> - -<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)</p> - - - - - Kort innspill til norsk lisens for offentlige data - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 - -<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen -der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> - -<blockquote> - -<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> - -<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> - -<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> - -</blockquote> - -<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.</p> +<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> - 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 - -<p>Etter mandagens lansering av -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> - -<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> - -<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos -til dem!</p> - -<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> + How to figure out which RAID disk to replace when it fail + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 + <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was +close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.</p> + +<p>After fumbling a bit, I +<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found +that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:</p> + +<blockquote><pre> +for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); +do + printf "Failed disk $d: " + hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' +done +</blockquote></pre> + +<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.</p> + +<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> + +<blockquote><pre> +Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 +</blockquote></pre> + +<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.</p> + +<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> - FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding -på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> - -<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.</p> - -<table> -<tr><th>count</th><th>category</th></tr> -<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> -<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> -<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> -<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> -<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> -<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> -<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> -<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> -</table> - -<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> - -<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> - -<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under -<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi -ses kanskje der?</p> + Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100 + <p>New in the Squeeze version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.</p> + +<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):</p> + +<blockquote><pre> +function FindProxyForURL(url, host) +{ + if (!isResolvable(host) || + isPlainHostName(host) || + dnsDomainIs(host, ".intern")) + return "DIRECT"; + else + return "PROXY webcache:3128; DIRECT"; +} +</pre></blockquote> + +<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p> + +<blockquote><pre> +http_proxy=http://webcache:3128/ +ftp_proxy=http://webcache:3128/ +</pre></blockquote> + +<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>, +and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and +<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer +able to build</a> because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.</p> + +<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.</p> + +<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.</p> + +<p>The WPAD system is documented in a +<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF +draft</a> and a +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia +page</a> for those that want to learn more.</p> - Skolelinux-intervju: Astri Sletteng - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 - -<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> + Skolelinux-intervju: Axel Bojer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> - -<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> - -<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.</p> +<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.</p> +<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> + +<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.</p> +<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.</p> +<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.</p> -<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.</p> +<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.<p> +<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)</p> -<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> +<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.</p> +<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.</p> + +<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.</p> - Kategorisering av problemer på FiksGatami - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 - -<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.</p> - -<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> - -<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> - -<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:</p> - -<ul> - - <li>Hull i veien</li> - <li>Gater/Veier</li> - <li>Fortau/gangstier</li> - <li>Veinavn-skilt</li> - <li>Sykkelvei</li> - <li>Glatt vei</li> - <li>Snøbrøyting</li> - <li>Gatelys</li> - <li>Dumpet skrot</li> - <li>Forsøpling</li> - <li>Parkering</li> - <li>Grafitti/tagging</li> - <li>Hundedritt</li> - <li>Gaterydding</li> - <li>Trafikkskilter</li> - <li>Forlatte kjøretøy</li> - <li>Trær</li> - <li>Trafikklys</li> - <li>Park/landskap</li> - <li>Ulovlige oppslag</li> - <li>Buss- og togstopp</li> - <li>Offentlige toalett</li> - <li>Vannforsyning</li> - <li>Tett avløpsrist</li> - <li>Oljesøl</li> - <li>Annet</li> - -</ul> - -<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.</p> - - - - - - Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 - -<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.</p> - -<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i -dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe -stemmer.</p - -<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.<p> - -<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i -går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG -Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo -Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.</p> + Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100 + <p>Since the Lenny version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p> + +<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a> +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.</p> + +<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.</p> + +<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?</p> - Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100 + <p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a> +on the project announcement list.</p> + +<p>I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):</p> -<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> +<ul> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.</li> -<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.</p> - -<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.</p> - -<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.</p> +<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.</li> -<p>De største ulempene er:</p> +<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.</li> -<ul> -<li>Mangel på kompetanse</li> -<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> </ul> -<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> +<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.</p> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> +<p>Next weekend the project organise a +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer +gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?</p> + + + + + Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html + Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100 + <p>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.</p> + +<p>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.</p> + +<p>For non-network devices, we provide the script +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware</tt> which +search through the <tt>dmesg</tt> output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +<a href="http://bugs.debian.org/655507">#655507</a>), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.</p> + +<p>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware</tt> script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.</p> + +<p>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware</tt> is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.</p> + +<p>At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.</p> + +<p>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.</p>