I 2005 fortalte -politiets -fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke -romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte -telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine -forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk -gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i -2005 enn i dag.
- -Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet -vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning -som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske -samfunnet.
- -Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster -om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
+ +Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.
+ +To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, This is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.
+ +It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.
+ +The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?
+I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
+ +I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):
-
-
- DLD - - et våpen mot varslere artikkel på digi.no om innspill fra - advokan Jon Wessel-Aas. +
- It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation. -
- Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten? - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på - personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven - om datalagringsdirektivet blir innført +
- Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab. -
- Per Kristian Foss og Bent - Høie forsøker å forsvare DLD - blogpost fra Jon Wessel-Aas om - det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere. +
- The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers. -
- Politi - og overgripere - en hemmelig historie - blogpost fra Heidi - Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i - dag. - -
- Hvem - svikter barna?- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring - av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere - situasjon. +
- The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.
Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer -i dag. Ta en titt på -informasjon -fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
+The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.
+ +Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?
Høyre har i dag annonsert at -de -ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.
- -Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
- -For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.
- -En -undersøkelse fra às i fjor viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.
- -Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.
- -Kartet -over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
+ +With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.
+ +First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.
+ +For non-network devices, we provide the script +/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which +search through the dmesg output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +#655507), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.
+ +Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.
+ +Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.
+ +At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.
+ +We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.
Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -Skolelinux på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
+ +For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for +neste utgave av Skolelinux +(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
+ +Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde +vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen +ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår +språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere +av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å +fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
+ +Se oversetterstatistikk for +debian installer for detaljert status. Jeg har tipset +epostlisten for samiskoversettelser, +men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
+ +
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
The next version of Debian Edu +/ Skolelinux will include a new tool +sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all +the computers in a school without much manual labour. Here is a short +summary on how to use it to set up a new school.
+ +First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the +central server in the network. Next, PXE boot all the client machines +as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to +allow the clients to report their existence to the central server. When +this is done, log on to the central server and run +sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the +collected information to generate system objects in LDAP. The output +will look similar to this:
+ ++ ++% sitesummary2ldapdhcp -a +info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. +info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. + +Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. + +Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no +enter password: ******* +% +
After providing the LDAP administrative password (the same as the +root password set during installation), the LDAP database will be +populated with system objects for each PXE booted machine with +automatically generated names. The final step to set up the school is +then to log into GOsa, +the web based user, group and system administration system to change +system names, add systems to the correct host groups and finally +enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used +as diskless workstations should be added to the workstation-hosts +group. After this is done, all computers can be booted again via PXE +and get their assigned names and group based configuration +automatically.
+ +We plan to release beta3 with the updated version of this feature +enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new +hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my +original text, and have added it to the text now.
+I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
+Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.
- -I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
- -Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -http://www.gnuskole.no/.
- -For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester -fra ErgoGroup).
- -I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)
+Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
- -Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!
- -En av de store fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.
- -Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
+Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
+ +Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.
+ +Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
+ +Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.
+ +Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.
+ +Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.
- -Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
+Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
+ +Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.
+ +For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.
- -På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.
- -Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.
+Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.
- -Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.
- -Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
- -Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)
+Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.
FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -bloggen -der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:
- -- -- -Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
- -Etter Ã¥ ha lest forslag til lisens, er det to ting som slÃ¥r meg. En -forsøker Ã¥ løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for Ã¥ -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til Ã¥ villede, -som vil gjøre det problematisk Ã¥ bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, sÃ¥ bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til Ã¥ villede, og legge opp til at de som vil være -sikker pÃ¥ at den informasjonen de har fÃ¥tt en kopi av er den -âoffisielleâ bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en fÃ¥r den âoffisielleâ versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).
- -I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i trÃ¥d med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til Ã¥ sjekke -hvor datafiler kommer fra for Ã¥ sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for Ã¥ ikke kreve -navngivelse er Ã¥ unngÃ¥ de problemer som potensielle prosjekter fÃ¥r -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis pÃ¥ kartet). -Motivasjonen for Ã¥ ikke nekte bruk som er âvilledendeâ, er at det -Ã¥pner for "gummilover" og vilkÃ¥rlig hÃ¥ndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt Ã¥ bruke data gitt ut med denne lisensen til Ã¥ -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved Ã¥ pÃ¥stÃ¥ at informasjonen brukes til Ã¥ villede, og pÃ¥ den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.
- -
Anbefaler alle Ã¥ ta en titt pÃ¥ lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til Ã¥ publisere ruteinformasjon -for Ãstlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig Ã¥ sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.
+ +In the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux soon +to be released, users of the system will get their default browser +start page set from LDAP, allowing the system administrator to point +all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In +addition to setting the default start page when a machine boots, users +are shown the same page as a welcome page when they log in for the +first time.
+ +The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute +labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the +default content. By changing this value to another URL, all users get +to see the page behind this new URL.
+ +An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be +called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the +new setting.
+ +We have written the code to adjust the default start page and show +the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this +from within Iceweasel instead.
Etter mandagens lansering av -FiksGataMi har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -Bø i Nordland og -Melhus imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
- -En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.
- -Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -Lørenskog. All kudos -til dem!
- -I morgen tidlig skal Christer pÃ¥ NRK Ãstlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til Ã¥ høre opptaket og se hvilken respons -det fører til pÃ¥ innrapporteringen. Jeg forsøker Ã¥ holde -oversikt over omtalen -NUUG og FiksGataMi pÃ¥ NUUGs websider, og responsen sÃ¥ langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke sÃ¥ fornøyde, noe jeg kan forstÃ¥. -PÃ¥ den positive siden fÃ¥r innbyggerne i disse kommunene nÃ¥ et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for Ã¥ dyrke frem de beste løsningene. :)
+ +I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish +the second beta version of +Debian Edu / Skolelinux. If +you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE +configuration for running diskless machines and installing new +machines, check it out. If you need a software solution for your +school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
I går lanserte vi i foreningen NUUG -FiksGataMi, med -pressemelding -på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -kontaktfeltet på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
- -Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.
- -| count | category |
|---|---|
| 398 | Hull i vei |
| 83 | Gater/Veier |
| 65 | Snøbrøyting |
| 54 | Gatelys |
| 46 | Annet |
| 30 | Fortau/gangstier |
| 17 | Tette avløpsrister |
| 10 | Trafikkskilter |
| 7 | Parkering |
| 7 | Forlatte kjøretøy |
| 4 | Trafikklys |
| 4 | Sykkelveier |
| 4 | Forsøpling |
| 3 | Buss- og togstopp |
| 3 | Vannforsyning |
| 3 | Universell utforming |
| 3 | Trær |
| 2 | Graffiti/tagging |
| 2 | Dumpet skrot |
| 1 | Park/landskap |
| 1 | Ulovlige oppslag |
| 1 | Offentlige toaletter |
Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
- -Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
- -Jeg vil presentere FiksGataMi under -Go Open 2011, så vi -ses kanskje der?
+ +During christmas, I have been working getting the next version of +Debian Edu / Skolelinux ready +for release. The initial problem I looked at was particularly +interesting.
+ +The installer would hang at the end when it was doing it +post-installation configuration, and whatevery I did to try to find +the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I +integrated it into the installer and ran the installation from +scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, +remove or create files, and the installer would always unblock and +wrap up its tasks.
+ +Eventually the cause was found. The kernel was simply running out +of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. +Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries +to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but +because I was typing.
+ +The fix I implemented was to add a background process looking at +the level of entropy in the kernel (by checking +/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the +installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to +generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is +one of the few things that can be initated from within the system to +generate entropy.
+ +The fix is in +beta1 +of the Debian Edu/Squeeze version, and we +welcome more testers and +developers. We plan to release beta2 this weekend.
En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
+ +Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med +intervjuer av +Skolelinux-relaterte personer. + +Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i +FRISK, og en mann +som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
- -Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
- -Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.
+Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent +i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på +Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris +er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har +generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.
+Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var +gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og +etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par +Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et +par Skolelinux-utviklersamlinger her.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.
+Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner +prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri +programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det +ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel +og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et +fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter +og foreldre.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.
- -Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.
+Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer +kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre +føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn +til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.
- -
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
+Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da +helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det +OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en +avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er +standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som +LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, +for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og +forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med +på +http://bsdly.blogspot.com.
+ +Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når +vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en +mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt +via en slik for å få oppdateringene sine.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.
-Det nærmer seg lansering av NUUGs -Fiksgatami-tjeneste, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.
- -Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -fiksgatami -(at) nuug.no.
- -Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
- -Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:
- --
-
-
- Hull i veien -
- Gater/Veier -
- Fortau/gangstier -
- Veinavn-skilt -
- Sykkelvei -
- Glatt vei -
- Snøbrøyting -
- Gatelys -
- Dumpet skrot -
- Forsøpling -
- Parkering -
- Grafitti/tagging -
- Hundedritt -
- Gaterydding -
- Trafikkskilter -
- Forlatte kjøretøy -
- Trær -
- Trafikklys -
- Park/landskap -
- Ulovlige oppslag -
- Buss- og togstopp -
- Offentlige toalett -
- Vannforsyning -
- Tett avløpsrist -
- Oljesøl -
- Annet - -
Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.
- +Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi +gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
+ +Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt +sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de +demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for +mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig +'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er +forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet +som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall +to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best +mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og +holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige +aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier +eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og +mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer +organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
Arbeidet med å få på plass NUUGs -Fiksgatami-tjeneste går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.
- -Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -i -dag tegnet opp slik at den gÃ¥r midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ãrsnes ligge i en kommune mens Ãrsnesalleen gÃ¥r over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling fÃ¥r meg til Ã¥ tro at dette neppe -stemmer.
Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.- -
Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -i -går ble det kjent at NUUG -Foundation støtter Fri Geo -Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.
-Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.
+ +
-Created by Chronicle v3.2 +
+ Created by Chronicle v4.4
- + +