X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/08332560a7c348f7b58ece01a3281c14d35d8da1..9d046f1ea990136b3ae2f5386eb8da4511a38024:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index b580057519..a9dfc06d65 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -1,594 +1,515 @@ - - - Petter Reinholdtsen - - - - - - -
-

- Petter Reinholdtsen - -

- -
- - - -
-
Free Software vs. proprietary softare...
-
2011-06-20 12:50
-
-

Reading -the -thingiverse blog, I came across two highlights of interesting -parts of the -Autodesk -and -Microsoft -Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

-
-
- - - - Tags: english, opphavsrett. - -
-
-
- -
-
Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
-
2011-06-18 01:00
-
-

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -Se Eiendom, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.

- -

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

- -

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

- -
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
-{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
-%
-
- -

Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:

- -
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
-{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
-%
-
- -

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:

- -
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
-<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
-<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
-    <head>
-        <title>Matrikkel informasjon</title>
-[...]
-
- -

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -en egen -hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:

- -
-% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
-  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-
- -

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.

- -

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.

- -
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
-[...]
-%
-
- -

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

- -
-
- - - - Tags: kart, norsk. - -
-
-
- -
-
Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
-
2011-05-21 12:50
-
-

Oppdaget ved en tilfeldighet via -twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble -vedtatt -i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.

- -

Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.

-
-
- - - - Tags: norsk. - -
-
-
- -
-
Hvem stemte hva på Stortinget?
-
2011-05-20 21:20
-
-

To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -TheyWorkForYou og -Public Whip, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.

- -

TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).

- -

Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -Parlament Parser, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -PolSys-databasen til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.

- -

Første -demonstrasjon -av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -Sejmometr.

- -

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.

-
-
- - - - Tags: norsk, nuug, stortinget. - -
-
-
- -
-
Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
-
2011-05-04 09:10
-
-

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -tauet -bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -kommunens -oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

- -

-

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? -
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.

-
- -

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.

- -

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.

- -

Fokus for FiksGataMi er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

-
-
- - - - Tags: fiksgatami, norsk. - -
-
-
- -
-
Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system
-
2011-04-30 17:20
-
-

Today, the first draft implementation of an -Open311 API for the Norwegian -service FiksGataMi started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.

- -

Where is it? Visit -http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/ -to have a look. Please send feedback to the -fiksgatami -(at) nuug.no mailing list.

-
-
- - - - Tags: english, fiksgatami, open311. - -
-
-
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> + + + + Petter Reinholdtsen + + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

-
- -
2011-04-29 10:00
-
-

The last few days I have spent some time trying to add support for -the Open311 API in the -Norwegian FixMyStreet service. -Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit -reports to the municipalities, but when I noticed that the -New Zealand version of -FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to -me that this was a nice way to allow the public, press and -municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. -Thus I went to work implementing the Open311 specification for -FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting -to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few -issues with the Open311 specification.

- -

One obvious missing feature is the lack of natural language -handling in the specification. The specification seem to assume all -reports will be written in English, and do not provide a way for the -receiving end to specify which languages are understood there. To be -able to use the same client and submit to several Open311 receivers, -it would be useful to know which language to use when writing reports. -I believe the specification should be extended to allow the receivers -of problem reports to specify which language they accept, and the -submitter to specify which language the report is written in. -Language of a text can also be automatically guessed using statistical -methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to -know which language to use when writing a problem report. I suspect -some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.

- -

A key part of the Open311 API is the list of services provided, -which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I -run into is the need to specify both name and unique identifier for -each category. The specification do not state that the identifier -should be numeric, but all example implementations have used numbers -here. In FixMyStreet, there is no number associated with each -category. As the specification do not forbid it, I will use the name -as the unique identifier for now and see how open311 clients handle -it.

- -

The report format in open311 and the report format in FixMyStreet -differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, -while Open311 only have a description and lack the title. I'm not -quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet -report in Open311 format, I just merge title an description into the -open311 description, but this is not going to work if the open311 API -should be used for submitting new reports to FixMyStreet.

- -

The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems -near a geographic location. I believe this is important if one is to -use Open311 as the query language for mobile units. The specification -should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= -and range= options.

- -

The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle -several administrations in one interface, while the Open311 API seem -to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a -report can be sent to several administrations, and the categories -available depend on the location of the problem. Not quite sure how -to best handle this. I've noticed -SeeClickFix added -latitude and longitude options to the services request, but it do not -solve the problem of what to return when no location is specified. -Will have to investigate this a bit more.

- -

My distaste for web forums have kept me from bringing these issues -up with the open311 developer group. I really wish they had a email -list available via Gmane to use for -discussions instead of only -a forum. Oh, -well. That will probably resolve itself, one way or another. I've -also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one -seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just -fail to understand how the open311 community work. It sure do not -work like the free software project communities I am used to.

- -
-
- -
- -
2011-04-15 13:15
-
-

Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg -over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over -de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i -FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en -GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.

- - - -

Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter -hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på -tjenesten.

-

Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i -navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

+ +
+ +
13th March 2012
+

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +Lysark +er tilgjengelige allerede og +video-opptak +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.

-
- - - - Tags: fiksgatami, kart, norsk. - -
-
-
- -
- -
2011-04-10 11:00
-
-

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -FRISK og mangeårig -bidragsyter i -Skolelinux-prosjektet.

+
+ + + Tags: debian edu, norsk, nuug. + + +
+
+
+ +
+ +
12th March 2012
+

Første ut i serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet etter at +ny +versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +Skolelinux Drift AS, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +SLX Debian Labs +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.

+

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.

+

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.

+

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?

+

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.

+

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.

+

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +Spark med +Mer OS og +KDE Active Plasma).

-
- - - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - -
-
-
- -
- -
2011-04-06 09:00
-
-

The Gnash project is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -announced -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.

+
+ + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
+
+
+ +
+ +
11th March 2012
+

This weekend we finally published the first stable release of +Skolelinux / Debian Edu based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +available +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.

+ +

I plan to present the new version at +a NUUG +meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.

-
- - - - Tags: english, multimedia, video, web. - -
-
-
- -

RSS feed

+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+ +
9th March 2012
+

Inspired by the +interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.

+ +

While Debian Edu and +Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) + + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+ +
+ +
7th March 2012
+
+ +

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a +screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on +Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and +also available from vimeo and +download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.

+ +

Download video as + Ogg.

+

+
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+ +
5th March 2012
+

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i +FiksGataMi (hentet via +Open311-søkegrensesnittet), +og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk +rapport #10791, der +Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig +brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. +18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av +for folkene i Hamar kommune!

+ +

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende +tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

+ +

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to +uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

+ +

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for +innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med +FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke +til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår +tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

+
+
+ + + Tags: fiksgatami, norsk. + + +
+
+
+ +
+ +
4th March 2012
+

This weekend we wrapped up and published the third release +candidate for Debian Edu / +Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is +available +from the project announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+ +
3rd March 2012
+

Many years ago, the Skolelinux +/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool +for making stop motion movies. The proposal came from a teacher +needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", +was manned by two extraordinary students and won a school award and a +national aware with this great project. The project was initiated and +mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen +and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman +Animation studio and received feedback on how professionals would like +such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by +animators around the globe. But as is usual after studying, both got +jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the +project, and it has been lingering for a few years now. Until last +year...

+ +

Last year some of the users got together with Herman, and moved the +project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new +name, +linuxstopmotion. +The name change was done to make it possible to find the project using +Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I +mean). I've been following +the +mailing list and the improvement already in place and planned for +the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. +Check it out. :)

+
+
+ + + Tags: debian edu, english, video. + + +
+
+
+ +
+ +
2nd March 2012
+

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +Windows 2000 +Professional.

+ +

[foto av billettautomat]

+ +

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +Microsoft +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

+ +

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+
+
+ + + Tags: norsk, ruter. + + +
+
+
+ +
+ +
27th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.

- +
+ + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
+
+
+ +

RSS feed

+ -

-Created by Chronicle v3.7 +

+

+ Created by Chronicle v4.4

- + +