Reading -the -thingiverse blog, I came across two highlights of interesting -parts of the -Autodesk -and -Microsoft -Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -Se Eiendom, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.
- -Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -
Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
- -Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:
- -
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
-{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
-%
-Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:
- -
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
-{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
-%
-Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:
-+ +-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - <head> - <title>Matrikkel informasjon</title> -[...] -
For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file +server. It allow me to save shelf space flat while still having my +movie collection easily available. It also make it possible to let +the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies +down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and +subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one +file on the disk. As this is for personal use, the ripping is +perfectly legal here in Norway.
-Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -en egen -hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:
+Normally I rip the DVDs using dd like this:
-% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
- POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.
+But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have +been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O +error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or +something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.
-Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.
+Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and +genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic +movie by first extracting the DVD file system and then repacking it +back as an ISO.
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
-[...]
-%
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
+set -e
+tmpdir=/storage/dvds/
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
+genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
+rm -rf $tmpdir/$title
Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
+Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?
Oppdaget ved en tilfeldighet via -twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble -vedtatt -i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.
- -Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.
+ +En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup +ikke +regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut +som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på +mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar +jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske +valgsystemet.
To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -TheyWorkForYou og -Public Whip, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.
- -TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).
- -Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -Parlament Parser, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -PolSys-databasen til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
- -Første -demonstrasjon -av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -Sejmometr.
- -Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
+ +I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med +opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at +noen +stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som +ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble +svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike +løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om +hemmelige valg.
+ +Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for +hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for +meg:
+ +(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet +med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for +dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen +sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret +er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. +Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av +stemmer.
+ +(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom +avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i +avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke +løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt +gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle +løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, +sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende +har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel +(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under +opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en +person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle +partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som +ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
+ +Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, +dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å +hindre dette.
+ +Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler +ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle +opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før +innbyggerne avgir sin stemme.
+ +Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt +County, California hvordan +de laget et +system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med +arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert +før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler +slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. +Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri +programvare, og tilgjengelig fra +hans nettsted
Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -tauet -bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -kommunens -oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
- --- -Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? -
-
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.
Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.
- -Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.
- -Fokus for FiksGataMi er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
+ +I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. +Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. +Den siste rapporten er tilgjengelig fra +deres +nettsted.
+ +Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har +tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. +digi.no, +hardware.no +og +aftenposten.no.
+ +BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og +har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante +referanser med bakgrunnsinformasjon.
+ +Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt +i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige +allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror +nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil +føre til at flere tar i bruk fri programvare.
Today, the first draft implementation of an -Open311 API for the Norwegian -service FiksGataMi started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.
- -Where is it? Visit -http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/ -to have a look. Please send feedback to the -fiksgatami -(at) nuug.no mailing list.
+ +I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +selge +vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
The last few days I have spent some time trying to add support for -the Open311 API in the -Norwegian FixMyStreet service. -Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit -reports to the municipalities, but when I noticed that the -New Zealand version of -FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to -me that this was a nice way to allow the public, press and -municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. -Thus I went to work implementing the Open311 specification for -FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting -to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few -issues with the Open311 specification.
- -One obvious missing feature is the lack of natural language -handling in the specification. The specification seem to assume all -reports will be written in English, and do not provide a way for the -receiving end to specify which languages are understood there. To be -able to use the same client and submit to several Open311 receivers, -it would be useful to know which language to use when writing reports. -I believe the specification should be extended to allow the receivers -of problem reports to specify which language they accept, and the -submitter to specify which language the report is written in. -Language of a text can also be automatically guessed using statistical -methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to -know which language to use when writing a problem report. I suspect -some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.
- -A key part of the Open311 API is the list of services provided, -which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I -run into is the need to specify both name and unique identifier for -each category. The specification do not state that the identifier -should be numeric, but all example implementations have used numbers -here. In FixMyStreet, there is no number associated with each -category. As the specification do not forbid it, I will use the name -as the unique identifier for now and see how open311 clients handle -it.
- -The report format in open311 and the report format in FixMyStreet -differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, -while Open311 only have a description and lack the title. I'm not -quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet -report in Open311 format, I just merge title an description into the -open311 description, but this is not going to work if the open311 API -should be used for submitting new reports to FixMyStreet.
- -The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems -near a geographic location. I believe this is important if one is to -use Open311 as the query language for mobile units. The specification -should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= -and range= options.
- -The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle -several administrations in one interface, while the Open311 API seem -to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a -report can be sent to several administrations, and the categories -available depend on the location of the problem. Not quite sure how -to best handle this. I've noticed -SeeClickFix added -latitude and longitude options to the services request, but it do not -solve the problem of what to return when no location is specified. -Will have to investigate this a bit more.
- -My distaste for web forums have kept me from bringing these issues -up with the open311 developer group. I really wish they had a email -list available via Gmane to use for -discussions instead of only -a forum. Oh, -well. That will probably resolve itself, one way or another. I've -also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one -seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just -fail to understand how the open311 community work. It sure do not -work like the free software project communities I am used to.
+ +I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
+ +Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +er +mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
+ +I mars i år vedtok stortinget å innføre +elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.
+ +Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved +hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å +finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke +kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være +mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme +tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil +ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier +som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
+ +Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg -over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over -de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i -FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en -GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
- -Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter -hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på -tjenesten.
+ +Via +en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.
+ +Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +epostliste om +temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
+Wouter Verhelst have some +interesting +comments and opinions on my blog post on +the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about +the +default KDE desktop in Debian. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:
-Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i -navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
++Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) ++ +
This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.
+ +Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is +executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).
+ +This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.
+ +A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a +functioning single user mode during boot.
+ +I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -FRISK og mangeårig -bidragsyter i -Skolelinux-prosjektet.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.
+ +I gårdagens +dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
+ +Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
The Gnash project is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -announced -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.
+ +Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +minnemarkeringen +på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +diskuteres +å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.
+ +Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.
-Created by Chronicle v3.7 +
+ Created by Chronicle v4.4
- + +