X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/08332560a7c348f7b58ece01a3281c14d35d8da1..5daa5033ce63092fa30652ab9498b01d2d6cb984:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index e5c38fd0b8..c30236f4f9 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,501 +7,463 @@ - Free Software vs. proprietary softare... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - Mon, 20 Jun 2011 12:50:00 +0200 - -<p>Reading -<a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the -thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting -parts of the -<a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a> -and -<a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft -Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p> + Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100 + <p>This weekend we finally published the first stable release of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a> +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.</p> + +<p>I plan to present the new version at +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG +meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.</p> - Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200 - -<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.</p> - -<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p> - -<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632' -{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847} -% -</pre></blockquote> - -<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847' -{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}} -% -</pre></blockquote> - -<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -&lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -&lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - &lt;head> - &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title> -[...] -</pre></blockquote> - -<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen -hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:</p> - -<blockquote><pre> -% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \ - POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.</p> - -<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true' -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p> - + Debian Edu interview: Nigel Barker + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100 + <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the +interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.</p> + +<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and +Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) + + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.</p> + + + + + Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a +screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on +Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and +also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and +download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> - Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200 - -<p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a -href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via -twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a -href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble -<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt -i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.</p> - -<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.</p> + Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100 + <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via +<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>), +og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der +Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig +brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. +18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av +for folkene i Hamar kommune!</p> + +<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende +tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p> + +<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to +uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p> + +<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for +innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med +FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke +til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår +tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p> - Hvem stemte hva på Stortinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200 - -<p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og -<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.</p> - -<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).</p> - -<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p> - -<p>Første -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon -av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p> - -<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p> + Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the third release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> +from the project announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 - -<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet -bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens -oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> - -<p><blockquote> -<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> -<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.</p> -</blockquote> - -<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.</p> - -<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> - -<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> + Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100 + <p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux +/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool +for making stop motion movies. The proposal came from a teacher +needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", +was manned by two extraordinary students and won a school award and a +national aware with this great project. The project was initiated and +mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen +and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman +Animation studio and received feedback on how professionals would like +such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by +animators around the globe. But as is usual after studying, both got +jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the +project, and it has been lingering for a few years now. Until last +year...</p> + +<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the +project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new +name, +<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>. +The name change was done to make it possible to find the project using +Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I +mean). I've been following +<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the +mailing list</a> and the improvement already in place and planned for +the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. +Check it out. :)</p> - Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 - -<p>Today, the first draft implementation of an -<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian -service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> - -<p>Where is it? Visit -<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> -to have a look. Please send feedback to the -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a> mailing list.</p> + Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 + <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> - Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 - -<p>The last few days I have spent some time trying to add support for -the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. -Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit -reports to the municipalities, but when I noticed that the -<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of -FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to -me that this was a nice way to allow the public, press and -municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. -Thus I went to work implementing the Open311 specification for -FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting -to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few -issues with the Open311 specification.</p> - -<p>One obvious missing feature is the lack of natural language -handling in the specification. The specification seem to assume all -reports will be written in English, and do not provide a way for the -receiving end to specify which languages are understood there. To be -able to use the same client and submit to several Open311 receivers, -it would be useful to know which language to use when writing reports. -I believe the specification should be extended to allow the receivers -of problem reports to specify which language they accept, and the -submitter to specify which language the report is written in. -Language of a text can also be automatically guessed using statistical -methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to -know which language to use when writing a problem report. I suspect -some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> - -<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, -which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I -run into is the need to specify both name and unique identifier for -each category. The specification do not state that the identifier -should be numeric, but all example implementations have used numbers -here. In FixMyStreet, there is no number associated with each -category. As the specification do not forbid it, I will use the name -as the unique identifier for now and see how open311 clients handle -it.</p> - -<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet -differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, -while Open311 only have a description and lack the title. I'm not -quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet -report in Open311 format, I just merge title an description into the -open311 description, but this is not going to work if the open311 API -should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> - -<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems -near a geographic location. I believe this is important if one is to -use Open311 as the query language for mobile units. The specification -should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= -and range= options.</p> - -<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle -several administrations in one interface, while the Open311 API seem -to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a -report can be sent to several administrations, and the categories -available depend on the location of the problem. Not quite sure how -to best handle this. I've noticed -<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added -latitude and longitude options to the services request, but it do not -solve the problem of what to return when no location is specified. -Will have to investigate this a bit more.</p> - -<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues -up with the open311 developer group. I really wish they had a email -list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for -discussions instead of only -<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, -well. That will probably resolve itself, one way or another. I've -also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one -seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just -fail to understand how the open311 community work. It sure do not -work like the free software project communities I am used to.</p> + Skolelinux-intervju: Frode Danielsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark +IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> +<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.</p> - FiksGataMi - fylkesoversikt på kart - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 - -<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg -over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over -de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i -FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en -GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> - -<ul> - - <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - -</ul> - -<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter -hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på -tjenesten.</p> - -<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i -navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 - -<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig -bidragsyter i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.</p> +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.</p> +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?</p> +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.</p> +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.</p> - - - - - Gnash enteres Google Summer of Code 2011 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 - -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.</p> +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p>