X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/08332560a7c348f7b58ece01a3281c14d35d8da1..33ce9146e313373d12679528f6a30ea8361f4c3d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index e5c38fd0b8..f4416618f6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,501 +7,604 @@ - Free Software vs. proprietary softare... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - Mon, 20 Jun 2011 12:50:00 +0200 - -<p>Reading -<a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the -thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting -parts of the -<a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a> -and -<a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft -Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p> + Debian Edu interview: Wolfgang Schweer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 + <p>Germany is a core area for the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg +Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.</p> + +<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.</p> + +<p>Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.</p> + +<p>Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Nothing yet.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.</p> - Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200 - -<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.</p> - -<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p> - -<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632' -{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847} -% -</pre></blockquote> - -<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847' -{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}} -% -</pre></blockquote> - -<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -&lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -&lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - &lt;head> - &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title> -[...] -</pre></blockquote> - -<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen -hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:</p> - -<blockquote><pre> -% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \ - POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.</p> - -<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true' -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p> - + 56 kommuner omfavner FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html + Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 + <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.</p> - Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html - Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200 - -<p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a -href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via -twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a -href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble -<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt -i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.</p> - -<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.</p> + Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html + Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 + <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:</p> + +<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet</strong></p> + +<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> + +<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.</p> + +<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:</p> + +<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."</blockquote></p> + +<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.</p> + +<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> + +<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> + +<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.</p> + +<p><strong>Om FRiSK</strong></p> + +<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> + +<p><strong>Kontaktperson</strong></p> + +<p>Knut Yrvin</p> + +<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> + +<p>Epost: knuty at skolelinux.no +<br>Mobil: +47 93 479 561</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<p><ul> + + <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> + <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> + <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> + <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> + <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> + <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> + <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> + +</ul></p> - Hvem stemte hva på Stortinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html - Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200 - -<p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og -<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.</p> - -<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).</p> - -<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p> - -<p>Første -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon -av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p> - -<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p> + Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html + Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> + +<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.</p> + +<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.</p> + +<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.</p> + +<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.</p> + +<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.</p> + +<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av +<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> - Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html - Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 - -<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet -bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens -oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> + Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html + Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT + <p>Næringsminister Trond Giske er av +<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens +Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> <p><blockquote> -<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> -<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.</p> -</blockquote> - -<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.</p> - -<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> - -<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> +Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en +større hest” +</blockquote></p> + +<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.</p> + +<p>I følge +<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick +Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .</p> + +<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> - Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html - Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 - -<p>Today, the first draft implementation of an -<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian -service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> - -<p>Where is it? Visit -<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> -to have a look. Please send feedback to the -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a> mailing list.</p> + Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> +and download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> - Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html - Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 - -<p>The last few days I have spent some time trying to add support for -the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. -Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit -reports to the municipalities, but when I noticed that the -<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of -FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to -me that this was a nice way to allow the public, press and -municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. -Thus I went to work implementing the Open311 specification for -FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting -to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few -issues with the Open311 specification.</p> - -<p>One obvious missing feature is the lack of natural language -handling in the specification. The specification seem to assume all -reports will be written in English, and do not provide a way for the -receiving end to specify which languages are understood there. To be -able to use the same client and submit to several Open311 receivers, -it would be useful to know which language to use when writing reports. -I believe the specification should be extended to allow the receivers -of problem reports to specify which language they accept, and the -submitter to specify which language the report is written in. -Language of a text can also be automatically guessed using statistical -methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to -know which language to use when writing a problem report. I suspect -some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> - -<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, -which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I -run into is the need to specify both name and unique identifier for -each category. The specification do not state that the identifier -should be numeric, but all example implementations have used numbers -here. In FixMyStreet, there is no number associated with each -category. As the specification do not forbid it, I will use the name -as the unique identifier for now and see how open311 clients handle -it.</p> - -<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet -differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, -while Open311 only have a description and lack the title. I'm not -quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet -report in Open311 format, I just merge title an description into the -open311 description, but this is not going to work if the open311 API -should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> - -<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems -near a geographic location. I believe this is important if one is to -use Open311 as the query language for mobile units. The specification -should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= -and range= options.</p> - -<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle -several administrations in one interface, while the Open311 API seem -to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a -report can be sent to several administrations, and the categories -available depend on the location of the problem. Not quite sure how -to best handle this. I've noticed -<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added -latitude and longitude options to the services request, but it do not -solve the problem of what to return when no location is specified. -Will have to investigate this a bit more.</p> - -<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues -up with the open311 developer group. I really wish they had a email -list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for -discussions instead of only -<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, -well. That will probably resolve itself, one way or another. I've -also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one -seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just -fail to understand how the open311 community work. It sure do not -work like the free software project communities I am used to.</p> + Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 + <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget +i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor +2011</a>, som bruker informasjon fra +<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> + +<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.</p> + +<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> + +<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> + +<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> + +<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> - FiksGataMi - fylkesoversikt på kart - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html - Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 - -<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg -over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over -de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i -FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en -GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> - -<ul> - - <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> - <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> - -</ul> - -<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter -hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på -tjenesten.</p> - -<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i -navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> + Debian Edu interview: John Ingleby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> +users are spread all across the globe. The second inteview after +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the +Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and +long time Linux user in United Kingdom.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings +Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical +author/trainer while my children attended the school, and I also +contributed to the Schoolforge UK community with the aim of +encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six +years ago we had about 50 schools interested in some way, but we +weren't able to convert many of them into sustainable +installations.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in +London which I attended. However at that time our school network had +just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came +along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a +mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as +well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems +have always been rather problematic, and we never built a GUI for the +LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all +these things we decided to try it.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart +from that I have always believed in the same "sustainable computing" +goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which +would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and +low-cost IT environment for schools. From my own experience I know +that a part-time person can teach and manage a network of about 25 +Linux computers, but it would take much more of my time if we had +proprietary software everywhere.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and +how you're organised, and what your procedures are for dealing with +various things such as editing manual pages and so-on. The only +English language mailing list seems to be for developers as well as +users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, +OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the +desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I +use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if +that counts...)</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed +and taught only proprietary software, so that at the highest levels +the notion of "computer" means simply "proprietary office +applications". However, schools today are experiencing budget +constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows +XP. At the same time, we have students showing teachers how to use +iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no +longer quite so automatic. What is more, our government at last +realised that we need people with programming skills, so they're +putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the +first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> + +<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use +free software, but building an active community of Skolelinux/Debian +Edu users in this country has to be part of it.</p> - Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 - -<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig -bidragsyter i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.</p> + Writing and translating documentation in Debian Edu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100 + <p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and +it is important to make it both easy to contribute and to keep the +translated versions in sync. To do this we have come up with what we +believe is a very efficient work flow.</p> + +<ol> + +<li>The documentation is written in a +<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the +Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as +docbook XML.</li> + +<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style +.pot file with the content, which in turn is used to create .po files +with the translated text.</li> + +<li>The .po files are given to translators, and they can always tell +which part of the original wiki document is new or changed. They can +use their normal translation tools like lokalize or poedit to write +the translation. There is even a system in place to handle translated +images.</li> + +<li>The translated .po files are combined with the original docbook +XML document using po4a to create a translated docbook document.</li> + +<li>The final step is to use all the generated docbook files and +create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li> + +</ol> + +<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest +issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support +we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook +support is also buggy, and our build system contain workarounds to +make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p> + +<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc +package</a>.</p> - Gnash enteres Google Summer of Code 2011 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 - -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.</p> + NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100 + <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a> +er tilgjengelige allerede og +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a> +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.</p>