X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/05e47235f25e06a7c2717a66f0ccde9e8f4cf825..f5923bfd3b6f8474c8a1bb701635ced1163342a5:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 14541970a7..a07ae412d2 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -1,77 +1,449 @@ - Petter Reinholdtsens blog + Petter Reinholdtsen - The sorry state of multimedia browser plugins in Debian - The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html - The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html - Tue, 25 Nov 2008 11:00:00 +0100 + Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html + Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 -Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser -plugins available in Debian Lenny, to see which one we should use by -default in Debian Edu. We need an embedded video playing plugin with -control buttons to pause or stop the video, and capable of streaming -all the multimedia content available on the web. The test results and -notes are available on -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia">the -Debian wiki</a>. I was surprised how few of the plugins are able to -fill this need. My personal video player favorite, VLC, has a really -bad plugin which fail on a lot of the test pages. A lot of the MIME -types I would expect to work with any free software player (like -video/ogg), just do not work. And simple formats like the -audio/x-mplegurl format (m3u playlists), just isn't supported by the -totem and vlc plugins. I hope the situation will improve soon. No -wonder sites use the proprietary Adobe flash to play video. - -<p>For Lenny, we seem to end up with the mplayer plugin. It seem to -be the only one fitting our needs. :/ +<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> + +<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.</p> + + + + + Recording video from cron using VLC + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Recording_video_from_cron_using_VLC.html + Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + +<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to +run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The +task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security +of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer +vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so +searching the web for recipes and reading the documentation. The +hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the +dummy interface, the command line finally presented itself:</p> + +<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg +SAVEFILE=rms.ogg +DISPLAY= vlc -q $URL \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy</pre></blockquote> + +<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by +duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the +dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make +sure no X interface is needed.</p> + +<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL +and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill +the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script +<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> + +<blockquote><pre>#!/bin/sh +set -e +URL="$1" +SAVEFILE="$2" +DURATION="$3" +DISPLAY= vlc -q "$URL" \ + --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ + --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & +pid=$! +sleep $DURATION +kill $pid +wait $pid</pre></blockquote> + + + + + Standardize on protocols and formats, not vendors and applications + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + +<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.</p> + +<p>This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.</p> + +<p>It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.</p> + +<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.</p> - Mens vi venter på 3D-skriveren - Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html - Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html - Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100 + Returning from Skolelinux developer gathering + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 -Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for -å få min replikator på plass, har jeg som del av -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs -3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en -<a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal -bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april. -Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett -fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til -Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert -på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den -hjemmelagede utgaven. :) - -<p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge -byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken -gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig -fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til -henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at -pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom -omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom -fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg -håper det ikke går tapt på samme vis. +<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)</p> - Tester blog - Tester_blog.html - Tester_blog.html - Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100 + Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 -Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til -å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første -forsøk. +<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> + +<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.</p> + +<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> + +<p>I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.</p> + +<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?</p> + + + + + Hva er egentlig en åpen standard? + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + +<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> + +<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.</p> + +<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> + +<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.</p> + +<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> + +<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> + + + + + Vitenskapens dogmer... + Vitenskapens_dogmer___.html + Vitenskapens_dogmer___.html + Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 + +<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.</p> + +<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.</p> + +<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.</p> + +<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.</p> + +<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> + + + + + Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg + F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html + F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html + Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 + +<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.</p> + +<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet +på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> + + + + + Avisene i endring + Avisene_i_endring.html + Avisene_i_endring.html + Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100 + +<p>Jeg kom over bloggposten +"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers +and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p> + + + + + En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler + En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html + En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html + Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100 + +<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen +fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. +Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p> + +<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? +Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en +ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens +oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det +vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan +lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i +ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så +interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer +domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er +tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det +ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk +domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i +rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke +publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p> + +<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet +eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er +kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. +Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært +publisert offentlig på web.</p>