X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/05e132e3484cc37279ebe166fe5775446461508e..cdebf19f0166a5b78b0bb4b5d299f80c558b914e:/blog/archive/2013/02/02.rss diff --git a/blog/archive/2013/02/02.rss b/blog/archive/2013/02/02.rss index afe4e6f836..2fd961918b 100644 --- a/blog/archive/2013/02/02.rss +++ b/blog/archive/2013/02/02.rss @@ -6,6 +6,122 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html + Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100 + <p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>, +founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>, +is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a +talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public +and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a> +(where I am the chair of the board) and +<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence +Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and +GNU», with this description: + +<p><blockquote> +The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to +cooperate and control their own computing. The Free Software Movement +developed the GNU operating system, typically used together with the +kernel Linux, specifically to make these freedoms possible. +</blockquote></p> + +<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the +doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I +am really curious how many will show up. See +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event +page</a> for the location details.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html + Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100 + <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få +samlet et nytt intervju med en av folkene i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet. +Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på +epostlistene og ellers i prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn +<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som +drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma +Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn +er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og +server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye +maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit +vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux +har eg hatt i forbindelse med drifting av +<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat +grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 +hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og +driftet systemet sidan summaren 2006.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit +fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie +hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks +interesse for prosjektet.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært +mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 +klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets +hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt +sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og +mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande +system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at +Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, +som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og +Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å +ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti +at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er +utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, +for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» +program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, +OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så +fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». +Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux +sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere +må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase +med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli +mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette +opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste +versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular +må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte +dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter +kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og +viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i +bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast +mot desse fagsystema.</p> + +<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og +lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, +men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p> + + + Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html