-
Prioritising packages for the Debian Edu /
-Skolelinux DVD, which is
-supposed provide a school with all the services and user applications
-needed on the pupils computer network has always been hard. Even
-schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
-working using this DVD.
-
-
The job became a lot harder when apt and aptitude started
-installing recommended packages by default. We want the same set of
-packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
-that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
-a patch for debian-cd in BTS
-report #601203 to do this, and since this change was applied to
-the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
-
-
A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
-the default installation to save space on the DVD, believing that
-those needing these applications are few and can get them from the
-Debian archive.
-
-
Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
-were using most space. A few large packages are well know;
-openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
-discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
-The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
-when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
-the documentation package, which is recommended by the binary package.
-I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
-our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
-documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
-which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
-free X driver should work.
-
-
With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
-desktop packages as well as the language specific packages making the
-DVD more useful again.
+
En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
+i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+FRISK, er neste
+intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
+skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
+utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
+lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
+
+
Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
+5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
+slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
+gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
+
+
Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
+i IKT arbeidet ved skolen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
+det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
+alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
+Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
+etc.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
+produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
+skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
+for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
+læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
+Skolelinux.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
+drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
+ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
+Linux.
+
+
Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
+programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
+plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
+departement en jobb å gjøre.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
+VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
+Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
+og Joomla som hjemmeside.
+
+
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
+installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
+også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
+er en god strategi å bruke.
