X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/050948b45232b54fc2f68edf869f39c28d298db3..ad92a4902df9e50843c80b5ef86854d2695c8ecc:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e79c993cec..48add8bdcd 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,118 +20,189 @@
-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - - -

Who are you, and how do you spend your days?

+
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
+
28th March 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

-

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

+

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

+ +

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket +vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.

-

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

+

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. -

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

+

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

+

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.

+ +

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.

+ +

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.

+ +

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.

+ +

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.

+ +

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan +krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

-

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Which free software do you use daily?

+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. -

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

+

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge +igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med +forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å +skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
+
+
+ +
+
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
+
27th March 2012
+

Næringsminister Trond Giske er av +Dagens +Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

+ +

+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en +større hest” +

+ +

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.

+ +

I følge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .

+ +

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

+
+
+ + + Tags: norsk.
@@ -139,33 +210,25 @@ doesn't play flash, for example.

-
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
-
7th March 2012
+
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
+
25th March 2012
-

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a -screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on -Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and -also available from vimeo and -download as a -Ogg +

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg Theora file. Check it out below.

-

Download video as - Ogg.

- -

+ Ogg.

+

@@ -178,34 +241,56 @@ Theora file. Check it out below.

-
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
-
5th March 2012
-

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i -FiksGataMi (hentet via -Open311-søkegrensesnittet), -og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk -rapport #10791, der -Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig -brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. -18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av -for folkene i Hamar kommune!

- -

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende -tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

- -

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to -uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

- -

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for -innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med -FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke -til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår -tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

+
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
+
19th March 2012
+

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

+ +

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.

+ +

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

+ +

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

+ +

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

+ +

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -213,19 +298,90 @@ tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

-
Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
4th March 2012
-

This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
Debian Edu interview: John Ingleby
+
19th March 2012
+

Debian Edu / Skolelinux +users are spread all across the globe. The second inteview after +the +Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and +long time Linux user in United Kingdom.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings +Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical +author/trainer while my children attended the school, and I also +contributed to the Schoolforge UK community with the aim of +encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six +years ago we had about 50 schools interested in some way, but we +weren't able to convert many of them into sustainable +installations.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in +London which I attended. However at that time our school network had +just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came +along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a +mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as +well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems +have always been rather problematic, and we never built a GUI for the +LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all +these things we decided to try it.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart +from that I have always believed in the same "sustainable computing" +goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which +would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and +low-cost IT environment for schools. From my own experience I know +that a part-time person can teach and manage a network of about 25 +Linux computers, but it would take much more of my time if we had +proprietary software everywhere.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and +how you're organised, and what your procedures are for dealing with +various things such as editing manual pages and so-on. The only +English language mailing list seems to be for developers as well as +users, so my inbox needs heavy pruning each day!

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

Besides the software already mentioned at school we use Samba, +OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the +desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I +use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if +that counts...)

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

That's a tough question! For very many years UK schools installed +and taught only proprietary software, so that at the highest levels +the notion of "computer" means simply "proprietary office +applications". However, schools today are experiencing budget +constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows +XP. At the same time, we have students showing teachers how to use +iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no +longer quite so automatic. What is more, our government at last +realised that we need people with programming skills, so they're +putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the +first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

+ +

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use +free software, but building an active community of Skolelinux/Debian +Edu users in this country has to be part of it.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -233,39 +389,53 @@ need a software solution for your school.

-
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
-
3rd March 2012
-

Many years ago, the Skolelinux -/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...

- -

Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -linuxstopmotion. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -the -mailing list and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)

+
Writing and translating documentation in Debian Edu
+
16th March 2012
+

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and +it is important to make it both easy to contribute and to keep the +translated versions in sync. To do this we have come up with what we +believe is a very efficient work flow.

+ +
    + +
  1. The documentation is written in a +moinmoin wiki (see for example +the +Squeeze release manual) with support for exporting the content as +docbook XML.
    2. + +
  2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style +.pot file with the content, which in turn is used to create .po files +with the translated text.
    3. + +
  3. The .po files are given to translators, and they can always tell +which part of the original wiki document is new or changed. They can +use their normal translation tools like lokalize or poedit to write +the translation. There is even a system in place to handle translated +images.
    4. + +
  4. The translated .po files are combined with the original docbook +XML document using po4a to create a translated docbook document.
    5. + +
  5. The final step is to use all the generated docbook files and +create PDF and HTML version of the original and translated documents.
    6. + +
+ +

This setup work very well, but have a few issues. The biggest +issue is that the docbook support +we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook +support is also buggy, and our build system contain workarounds to +make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

+ +

If you want to have a look at our setup, it is all there in the +debian-edu-doc +package.

- Tags: debian edu, english, video. + Tags: debian edu, english.
@@ -273,32 +443,23 @@ Check it out. :)

-
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
-
2nd March 2012
-

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -Windows 2000 -Professional.

- -

[foto av billettautomat]

- -

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -Microsoft -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

- -

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
+
13th March 2012
+

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +Lysark +er tilgjengelige allerede og +video-opptak +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.

- Tags: norsk, ruter. + Tags: debian edu, norsk, nuug.
@@ -306,44 +467,91 @@ Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

-
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
-
27th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.

+
Skolelinux-intervju: KÃ¥re Nordby
+
12th March 2012
+

Første ut i serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet etter at +ny +versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +Skolelinux Drift AS, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +SLX Debian Labs +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Daglig leder i Hedmark -IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

+

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.

+

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

-

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? -
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

+

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.

+

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.

+

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +Spark med +Mer OS og +KDE Active Plasma).

@@ -356,15 +564,19 @@ under dette.

-
Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
27th February 2012
-

This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -available -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!
+
11th March 2012
+

This weekend we finally published the first stable release of +Skolelinux / Debian Edu based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +available +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.

+ +

I plan to present the new version at +a NUUG +meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.

@@ -377,169 +589,118 @@ need a software solution for your school.

-
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
-
21st February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -Fri programvare i -Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

+
Debian Edu interview: Nigel Barker
+
9th March 2012
+

Inspired by the +interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.

-

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+

While Debian Edu and +Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) -

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -over -1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

-

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

- -

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.

- -

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

+

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.

-

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

-

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

- -

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.

- -

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.

+

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.

-

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.

- -

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

- -

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

- -

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

+

For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.

-

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

+

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.

-

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

+

Which free software do you use daily?

-

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.

- -

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.

-
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
- -
-
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
19th February 2012
-

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.

+

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -561,7 +722,7 @@ solution for your school.

  • February (10)
    • -
  • March (6)
    • +
  • March (15)
    • @@ -682,17 +843,17 @@ solution for your school.

  • debian (54)
    • -
  • debian edu (84)
    • +
  • debian edu (92)
  • digistan (7)
    • -
  • english (113)
    • +
  • english (117)
  • fiksgatami (14)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (17)
    • +
  • intervju (20)
  • kart (15)
    • @@ -704,9 +865,9 @@ solution for your school.

  • multimedia (14)
    • -
  • norsk (149)
    • +
  • norsk (154)
    • -
  • nuug (119)
    • +
  • nuug (120)
  • open311 (2)