X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/050948b45232b54fc2f68edf869f39c28d298db3..aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e79c993cec..b35bad1032 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,113 +20,335 @@
-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - +

Database over bensinpriser fra dinside.no
+
30th May 2012
+

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +dinside.no +sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke Scraperwiki, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +scraperwiki-siden + +med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +registrer +deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.

+ +

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

+
+
+ + + Tags: norsk, scraperwiki. + + +
+
+
+ +
+
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
+
28th May 2012
+

I fjor lanserte Bitfactory en +mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.

+ +

Utrolig nok er det i følge +Dagens +Næringsliv og +Finnmark +Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +dinside.no +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

+ +

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

+ +

stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

+ +

GetXMLDatabase

+ +

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

+ +

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

+ +

+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+

+ +

GetBanStatus

+ +

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

+ +

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

+ +

PriserVedStasjoner

+ +

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

+ +

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.

+ +

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

+ +

+FeltBeskrivelse + + + + + + + + + + + + + +
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5

+ +

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.

+ +

PriserVedStasjon

+ +

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

+ +

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

+ +

AllePriser

+ +

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

+ +

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

+
+
+ + + Tags: norsk. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
+
27th May 2012
+

In 2003, a German teacher showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +Debian Edu +Squeeze release became as good as it is..

Who are you, and how do you spend your days?

-

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

+

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.

+ +

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

+

We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

+

Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

+

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.

Which free software do you use daily?

-

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

+

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+

    + +
  1. Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.
    2. + +
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.
    3. + +
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.
    4. + +
  4. Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).
    5. + +
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
    6. + +
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
    7. + +
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.
    8. + +

@@ -139,38 +361,54 @@ doesn't play flash, for example.

-
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
-
7th March 2012
-
- -

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a -screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on -Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and -also available from vimeo and -download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

- -

+
The cost of ODF and OOXML
+
26th May 2012
+

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

+ +

Hi. I just noted your +http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm +comment:

+ +

"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +

+ +

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.

+ +

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)

+ +

See +http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php +and +http://hannemyr.com/no/ms12.php +for background information. Norwegian only, sorry. :)

+

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, nuug, standard.
@@ -178,34 +416,79 @@ Theora file. Check it out below.

-
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
-
5th March 2012
-

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i -FiksGataMi (hentet via -Open311-søkegrensesnittet), -og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk -rapport #10791, der -Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig -brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. -18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av -for folkene i Hamar kommune!

- -

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende -tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

- -

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to -uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

- -

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for -innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med -FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke -til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår -tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

+
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
+
21st May 2012
+

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +publisert +på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at +NUUGs +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +den +fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

+ +

Norges Blindeforbund +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:

+ +

+

Bruk av fri programvare + +

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."

+ +

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

+ +

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.

+ +

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

+ +

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.

+ +

+ +

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.

+ +

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"The +State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -213,19 +496,119 @@ tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

-
Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
4th March 2012
-

This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
+
20th May 2012
+

Skolelinux-prosjektets +musiker og mannen bak +opplæringsdokumentene +i Rosegarden +(norsk +utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved Parken +ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.

+ +

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

+ +

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

+ +

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +kdenlive og +openshot, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.

+ +

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.

+ +

Eksempel:

+ +

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

+ +

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.

+ +

Det programmet jeg har best erfaring til er +cinelerra, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.

+ +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. + +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. + +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer.
- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -233,39 +616,28 @@ need a software solution for your school.

-
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
-
3rd March 2012
-

Many years ago, the Skolelinux -/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...

- -

Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -linuxstopmotion. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -the -mailing list and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)

+
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
+
18th May 2012
+

In january, I +discovered +the ColorHug, a USB dongle from +Hughski to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +included +in Debian, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)

+ +

If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)

- Tags: debian edu, english, video. + Tags: english.
@@ -273,32 +645,36 @@ Check it out. :)

-
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
-
2nd March 2012
-

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -Windows 2000 -Professional.

- -

[foto av billettautomat]

- -

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -Microsoft -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

- -

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
+
15th May 2012
+

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +Unix +nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"Unix vs. Linux += uinteressant".

+ +

I NUUG-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

+ +

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.

- Tags: norsk, ruter. + Tags: norsk, nuug.
@@ -306,219 +682,157 @@ Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

-
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
-
27th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.

+
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
+
13th May 2012
+

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

Daglig leder i Hedmark -IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

+

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.

-

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.

-

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.

+

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

-

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? -
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".

+ +

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.

-

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

+

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.

-

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.

+

In the past there were advantages like:

-

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

+

    -

    Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.

    -
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
- -
-
Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
27th February 2012
-

This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -available -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

-
-
- - - Tags: debian edu, english. - - -
-
-
- -
-
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
-
21st February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -Fri programvare i -Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

+
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.
    • -

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    +
  • It has a licence which grands all rights to use it without +cost.
    • -

    Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -over -1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

    +
  • It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server
    • -

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    +
  • I was able to configure the server to the needs of the +school.
    • -

    Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

    - -

    Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.

    - -

    Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

    +

    -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    +

    Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:

    -

    Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

    - -

    Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.

    - -

    De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.

    +

      -

      Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

      +
    • Most schools here do have money to buy hardware and software +now.
      • -

      Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.

      - -

      Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

      - -

      Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

      - -

      Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

      +
    • They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.
      • -

      Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

      +
    • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.
      • -

      Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

      +
    • It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.
      • -

      Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

      +
    • The documentation is usable and gets better every day.
      • + +
    • More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.
      • + +
    • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu.
      • + +

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    + +

      + +
    • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.
      • + +
    • Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.
      • -

      Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.

      - -

      Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.

      +
    • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
      • + +

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.

    + +

    My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.

    - Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -526,20 +840,50 @@ selges til kommuner.

    -
    First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
    -
    19th February 2012
    -

    One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.

    +
    Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
    +
    11th May 2012
    +

    I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.

    + +

    +

    Takk for muligheten til å kommentere.

    + +

    Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

    + +

    Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.

    + +

    En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

    +

    - Tags: debian edu, english. + Tags: kart, norsk.
    @@ -561,7 +905,11 @@ solution for your school.

  • February (10)
    • -
  • March (6)
    • +
  • March (17)
    • + +
  • April (12)
    • + +
  • May (10)
    • @@ -682,19 +1030,19 @@ solution for your school.

  • debian (54)
    • -
  • debian edu (84)
    • +
  • debian edu (102)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • digistan (8)
    • -
  • english (113)
    • +
  • english (129)
    • -
  • fiksgatami (14)
    • +
  • fiksgatami (15)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (17)
    • +
  • intervju (26)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -702,17 +1050,17 @@ solution for your school.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (16)
    • -
  • norsk (149)
    • +
  • norsk (166)
    • -
  • nuug (119)
    • +
  • nuug (127)
  • open311 (2)
  • opphavsrett (24)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (47)
  • raid (1)
    • @@ -726,25 +1074,27 @@ solution for your school.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (29)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
  • surveillance (9)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (25)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (19)