X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/050948b45232b54fc2f68edf869f39c28d298db3..4f8c571488fd1bda9fe63931bc0c5ca0fc06b07f:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 8a7cb97e1b..41a0097a4f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,343 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html + Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> +and download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> + + + + + Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html + Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100 + <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget +i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor +2011</a>, som bruker informasjon fra +<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a> +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p> + +<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.</p> + +<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p> + +<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p> + +<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p> + +<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p> + + + + + Debian Edu interview: John Ingleby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html + Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> +users are spread all across the globe. The second inteview after +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the +Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and +long time Linux user in United Kingdom.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings +Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical +author/trainer while my children attended the school, and I also +contributed to the Schoolforge UK community with the aim of +encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six +years ago we had about 50 schools interested in some way, but we +weren't able to convert many of them into sustainable +installations.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in +London which I attended. However at that time our school network had +just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came +along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a +mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as +well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems +have always been rather problematic, and we never built a GUI for the +LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all +these things we decided to try it.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart +from that I have always believed in the same "sustainable computing" +goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which +would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and +low-cost IT environment for schools. From my own experience I know +that a part-time person can teach and manage a network of about 25 +Linux computers, but it would take much more of my time if we had +proprietary software everywhere.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and +how you're organised, and what your procedures are for dealing with +various things such as editing manual pages and so-on. The only +English language mailing list seems to be for developers as well as +users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba, +OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the +desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I +use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if +that counts...)</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed +and taught only proprietary software, so that at the highest levels +the notion of "computer" means simply "proprietary office +applications". However, schools today are experiencing budget +constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows +XP. At the same time, we have students showing teachers how to use +iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no +longer quite so automatic. What is more, our government at last +realised that we need people with programming skills, so they're +putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the +first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p> + +<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use +free software, but building an active community of Skolelinux/Debian +Edu users in this country has to be part of it.</p> + + + + + Writing and translating documentation in Debian Edu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html + Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100 + <p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and +it is important to make it both easy to contribute and to keep the +translated versions in sync. To do this we have come up with what we +believe is a very efficient work flow.</p> + +<ol> + +<li>The documentation is written in a +<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the +Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as +docbook XML.</li> + +<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style +.pot file with the content, which in turn is used to create .po files +with the translated text.</li> + +<li>The .po files are given to translators, and they can always tell +which part of the original wiki document is new or changed. They can +use their normal translation tools like lokalize or poedit to write +the translation. There is even a system in place to handle translated +images.</li> + +<li>The translated .po files are combined with the original docbook +XML document using po4a to create a translated docbook document.</li> + +<li>The final step is to use all the generated docbook files and +create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li> + +</ol> + +<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest +issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support +we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook +support is also buggy, and our build system contain workarounds to +make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p> + +<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc +package</a>.</p> + + + + + NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html + Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100 + <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a> +er tilgjengelige allerede og +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a> +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Kåre Nordby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100 + <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny +versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a> +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med +<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og +<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p> + + + + + Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100 + <p>This weekend we finally published the first stable release of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a> +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.</p> + +<p>I plan to present the new version at +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG +meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.</p> + + + Debian Edu interview: Nigel Barker http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html @@ -138,17 +475,7 @@ Theora</a> file. Check it out below.</p> <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> <p>Download video as <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> -</video> -<script> - var v = document.getElementById("gosa-mass-user-create-movie"); - v.onclick = function() { - if (v.paused) { - v.play(); - } else { - v.pause(); - } - }; -</script></p> +</video></p> @@ -181,297 +508,5 @@ tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p> - - Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> - - - - - Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html - Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100 - <p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux -/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...</p> - -<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the -mailing list</a> and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)</p> - - - - - Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html - Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 - <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 -Professional</a>.</p> - -<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> - -<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> - -<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Frode Danielsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark -IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> -<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.</p> - - - - - Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Knut Yrvin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over -1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> - -<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.</p> - -<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> - -<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.</p> - -<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.</p> - -<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> - -<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> - -<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.</p> - -<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.</p> - - - - - First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 - <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based -on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.</p> - - -