X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/050948b45232b54fc2f68edf869f39c28d298db3..29757a4bdf933c3ff2ec6a62e7c7c8b8ab11787d:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e79c993cec..189dd5be2f 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,118 +20,53 @@
-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
+
23rd June 2012
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -139,38 +74,112 @@ doesn't play flash, for example.

-
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
-
7th March 2012
-
- -

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a -screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on -Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and -also available from vimeo and -download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

- -

+
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
+
21st June 2012
+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

+ +

+ +

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

+ +

+ +

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

+ +

+ +

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

+ +

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

+ +

+ +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+

+ +

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: debian edu, english. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -178,34 +187,54 @@ Theora file. Check it out below.

-
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
-
5th March 2012
-

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i -FiksGataMi (hentet via -Open311-søkegrensesnittet), -og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk -rapport #10791, der -Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig -brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. -18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av -for folkene i Hamar kommune!

- -

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende -tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

- -

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to -uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

- -

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for -innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med -FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke -til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår -tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

+
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
+
19th June 2012
+

Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

+ +

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

+ +

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk.
@@ -213,19 +242,52 @@ tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

-
Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
4th March 2012
-

This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
SQL-database med anbud publisert på Doffin
+
15th June 2012
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -233,39 +295,153 @@ need a software solution for your school.

-
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
-
3rd March 2012
-

Many years ago, the Skolelinux -/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...

- -

Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -linuxstopmotion. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -the -mailing list and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)

+
Debian Edu - some ideas for the future versions
+
11th June 2012
+

During my work on +Debian Edu +based on Squeeze, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.

+ +

    + +
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.
    • + +
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +
      + +
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.
      • +
    • Nagios for admins checking the system status.
      • +
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • +
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • +
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • +
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • + +
    • + +
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • + +
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • + +
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +BTS report #653305 and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.
    • + +
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.
    • + +
  • Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • + +
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..
    • + +
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • + +
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • + +
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in BTS report +#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • + +
  • We should clean up the set of applications installed by default. +
      + +
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • +
    • consider dropping xpaint
      • +
    • and probably more?
      • +
    • + +
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).
    • + + +
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.
    • + +
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.
    • + +
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.
    • + +
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +italc, +controlaula og +epoptes and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.
    • + +
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.
    • + +

+ +

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.

- Tags: debian edu, english, video. + Tags: debian edu, english.
@@ -273,32 +449,82 @@ Check it out. :)

-
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
-
2nd March 2012
-

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -Windows 2000 -Professional.

- -

[foto av billettautomat]

- -

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -Microsoft -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

- -

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
+
10th June 2012
+

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

+ +

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

+ +

+ + + + + + + + + + + + +
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

+ +

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

+ +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + +
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

+ +

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

+ +

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

- Tags: norsk, ruter. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -306,49 +532,28 @@ Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

-
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
-
27th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Daglig leder i Hedmark -IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? -
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.

+
TV with face recognition, for improved viewer experience
+
9th June 2012
+

Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

+ +

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: english, surveillance.
@@ -356,20 +561,38 @@ under dette.

-
Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
27th February 2012
-

This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -available -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
+
6th June 2012
+

A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

+ +

This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

+% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
+ +

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, nuug.
@@ -377,148 +600,57 @@ need a software solution for your school.

-
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
-
21st February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -Fri programvare i -Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -over -1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

- -

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.

- -

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

- -

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.

- -

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.

- -

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

- -

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

- -

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.

- -

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.

+
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
+
2nd June 2012
+

Jeg oppdaget nylig en +artikkel +i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim +kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens +krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor +nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

+ +

+ +

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen +ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

+ +

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av +medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i +offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne +av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, +fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra +geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige +etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare +skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette +kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed +som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte +meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel +gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er +dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger +hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle +epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er +opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er +mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg +inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til +forvaltningslovens krav.

+ +

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine +nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn +via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har +fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i +stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

+ +

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

+ +

+ +

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på +kommunens potensielle lovbrudd.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -526,20 +658,168 @@ selges til kommuner.

-
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
19th February 2012
-

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.

+
Debian Edu interview: Mike Gabriel
+
2nd June 2012
+

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +Debian Edu +Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).

+ +

During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.

+ +

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.

+ +

At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.

+ +

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.

+ +

We came to two conclusions:

+ +

First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.

+ +

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.

+ +

Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.

+ +

We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.

+ +

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.

+ +

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Every coin has two sides:

+ +

Technically: BTS issue +#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).

+ +

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

For my daily business, I do not use commercial software at all.

+ +

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

+ +

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.

+ +

For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.

+ +

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -561,7 +841,13 @@ solution for your school.

  • February (10)
    • -
  • March (6)
    • +
  • March (17)
    • + +
  • April (12)
    • + +
  • May (12)
    • + +
  • June (12)
    • @@ -682,19 +968,21 @@ solution for your school.

  • debian (54)
    • -
  • debian edu (84)
    • +
  • debian edu (104)
    • + +
  • digistan (9)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • english (113)
    • +
  • english (135)
    • -
  • fiksgatami (14)
    • +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (17)
    • +
  • intervju (27)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -702,17 +990,19 @@ solution for your school.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (17)
    • -
  • norsk (149)
    • +
  • norsk (174)
    • -
  • nuug (119)
    • +
  • nuug (131)
    • + +
  • offentlig innsyn (2)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (27)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (47)
  • raid (1)
    • @@ -726,25 +1016,27 @@ solution for your school.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (30)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (26)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (21)