X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/050948b45232b54fc2f68edf869f39c28d298db3..1212f52cee28dcee88d7d6c4c63885dcc02c495a:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e79c993cec..26e8c2ac2c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,118 +20,50 @@
-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
+
11th May 2012
+

I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.

+ +

+

Takk for muligheten til å kommentere.

+ +

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

+ +

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.

+ +

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

+

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: kart, norsk.
@@ -139,38 +71,49 @@ doesn't play flash, for example.

-
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
-
7th March 2012
-
- -

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a -screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on -Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and -also available from vimeo and -download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

- -

+
Cutting it short - and picking the right tool for the job
+
30th April 2012
+

+

+ +

I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

+ +

The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +selling +it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few +days ago.

+ +

The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.

- Tags: debian edu, english. + Tags: english.
@@ -178,34 +121,21 @@ Theora file. Check it out below.

-
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
-
5th March 2012
-

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i -FiksGataMi (hentet via -Open311-søkegrensesnittet), -og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk -rapport #10791, der -Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig -brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. -18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av -for folkene i Hamar kommune!

- -

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende -tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

- -

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to -uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

- -

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for -innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med -FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke -til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår -tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

+
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
+
27th April 2012
+

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +meldte +nettopp at han har sendt inn NUUGs +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +to +sider med innspill.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -213,19 +143,51 @@ tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

-
Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
4th March 2012
-

This weekend we wrapped up and published the third release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
HTC One X - Your video? What do you mean?
+
26th April 2012
+

In an +article today published by Computerworld Norway, the photographer +Eirik Helland Urke reports +that the video editor application included with +HTC One +X have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +

+"Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat." +

+ +

I quickly translated it to this English message:

+ +

+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +

+ +

I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +discovered +with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +Adaptive +Multi-Rate audio codec with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +VoiceAge. MP4 is +MPEG4 with +H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement +with MPEG-LA.

+ +

I know why I prefer +free and open +standards also for video.

- Tags: debian edu, english. + Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web.
@@ -233,39 +195,35 @@ need a software solution for your school.

-
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
-
3rd March 2012
-

Many years ago, the Skolelinux -/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool -for making stop motion movies. The proposal came from a teacher -needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", -was manned by two extraordinary students and won a school award and a -national aware with this great project. The project was initiated and -mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen -and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman -Animation studio and received feedback on how professionals would like -such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by -animators around the globe. But as is usual after studying, both got -jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the -project, and it has been lingering for a few years now. Until last -year...

- -

Last year some of the users got together with Herman, and moved the -project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new -name, -linuxstopmotion. -The name change was done to make it possible to find the project using -Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I -mean). I've been following -the -mailing list and the improvement already in place and planned for -the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. -Check it out. :)

+
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
+
22nd April 2012
+

I +januar +i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på Stortinget +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen Holder de ord +som arbeidet mot et lignende mål.

+ +

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig via +git.

+ +

På +Go Open i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord en +test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.

- Tags: debian edu, english, video. + Tags: norsk, nuug, stortinget.
@@ -273,32 +231,66 @@ Check it out. :)

-
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
-
2nd March 2012
-

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i -Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg -overraske over at den så ut til å kjøre -Windows 2000 -Professional.

- -

[foto av billettautomat]

- -

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til -Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. -I følge Wikipedia og -Microsoft -har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en -ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt -år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

- -

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til -Creative -Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
+
19th April 2012
+

Here in Norway, the + Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs is behind +a directory of +standards that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.

+ +

But recently, some standards with RAND +(Reasonable +And Non-Discriminatory) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.

+ +

Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.

+ +

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(RAND: +Not So Reasonable?).

+ +

Update 2012-04-21: Just came across a +blog +post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +the +hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.

- Tags: norsk, ruter. + Tags: english, multimedia, nuug, standard, video.
@@ -306,49 +298,83 @@ Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

-
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
-
27th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Daglig leder i Hedmark -IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? -
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
+
15th April 2012
+

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +en +hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:

+ +

+ +

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

+ +

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:

-

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.

+
    +
  • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
    • +
  • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
    • +
-

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

+

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.

+ +

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.

+ +

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.

+ +

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

+

+ +

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +Skolelinux-søket +til DUO...

-

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -356,20 +382,86 @@ under dette.

-
Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
27th February 2012
-

This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -available -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+
Debian Edu interview: Andreas Mundt
+
15th April 2012
+

Behind Debian Edu and +Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of +setting together all the pieces. This time I present to you Andreas +Mundt, who have been part of the technical development team several +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +up in the recently released +Debian +Edu Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After +studying Physics I spent several years at university doing research in +Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. +Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started +teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, +information technology and science/technology.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu +project because of my interest in education and Debian. Within the +qualification/training period for the teaching, I started +contributing.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

The advantages of Debian Edu are the well known name, the +out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the +Debian Project!

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its +downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the +setup, if you need or want that. Further more, it is not easily +possible to upgrade the system to a new release. It takes much too +long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps +because the number of developers working on the core of the code is +rather small and often busy elsewhere.

+ +

The Debian LAN +project might fill the use case of a more flexible system.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I am only using non-free software if I am forced to and run Debian +on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then +mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I +have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: +Especially in combination with ignorant government employees and +politicians, this works out great for the "market-leader". The school +administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. +Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even +free browsers do not work for the school administration. Publishers +of school books provide software only for proprietary platforms.

+ +

To change this, political work is very important. Parts of the +political spectrum have become aware of the problem in the last years. +However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' +the system. There is currently some discussion about "Open Data" and +"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have +a clue about the potential of these ideas, and probably only a +fraction takes them seriously. However it might slowly make free +software and the philosophy behind it more known and popular.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -377,148 +469,18 @@ need a software solution for your school.

-
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
-
21st February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -Fri programvare i -Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -over -1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

- -

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.

- -

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

- -

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.

- -

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.

- -

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

- -

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

- -

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.

- -

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.

+
Jeg skal på konferansen Go Open 2012
+
13th April 2012
+

Jeg har tenkt meg på konferansen Go +Open 2012 i Oslo 23. april. +Medlemsforeningen NUUG deler ut +prisen for fremme av fri +programvare i Norge der i år. Kommer du?

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, nuug.
@@ -526,20 +488,62 @@ selges til kommuner.

-
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
-
19th February 2012
-

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.

+
Debian Edu interview: Justin B. Rye
+
8th April 2012
+

It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.

+ +

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -561,7 +565,11 @@ solution for your school.

  • February (10)
    • -
  • March (6)
    • +
  • March (17)
    • + +
  • April (12)
    • + +
  • May (1)
    • @@ -682,19 +690,19 @@ solution for your school.

  • debian (54)
    • -
  • debian edu (84)
    • +
  • debian edu (99)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • digistan (8)
    • -
  • english (113)
    • +
  • english (125)
    • -
  • fiksgatami (14)
    • +
  • fiksgatami (15)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (17)
    • +
  • intervju (23)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -702,17 +710,17 @@ solution for your school.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (16)
    • -
  • norsk (149)
    • +
  • norsk (161)
    • -
  • nuug (119)
    • +
  • nuug (124)
  • open311 (2)
  • opphavsrett (24)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (47)
  • raid (1)
    • @@ -730,21 +738,21 @@ solution for your school.

  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (27)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
  • surveillance (9)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (25)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (19)