X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/03c252c32fdc4793ea0bcefb454fb6522f562c48..f903b45d9035366579aaf3a6ec97c99fcc960fe6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 24bb70c2db..eee9b9eb6e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,505 +7,528 @@ - Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100 - <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.</p> - -<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt -innslag eller <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle -episodene i en serie.</p> - -<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er -meningsløs.</p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - 40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200 - <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p> - -<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p> - -<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p> - -<p><blockquote> -<pre> -Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden -To: kontakt@min.kommune.no - -Hei, - -Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link -til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har -gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en -liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra -kommune-siden. - -Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor -ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det -lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne. - -Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom -andre kommuner og fiksgatami. -Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a> -De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres, -<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a> - -F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under -overskriften "Min side / Selvbetjening". - -Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til -tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt: - - 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/ - 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/ - 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/ - 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/ - 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/ - 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/ - 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/ - 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/ - 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/ - 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198 - 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/ - 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/ - 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/ - 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/ - 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/ - 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/ - 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/ - 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/ - 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/ - 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/ - 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/ - 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/ - 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/ - 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/ - 25. Nissedal kommune, - http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx - 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/ - 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/ - 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/ - 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/ - 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/ - 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/ - 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/ - 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/ - 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/ - 35. Ullensvang Herad, - http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174 - 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/ - 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/ - 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/ - 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/ - 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/ -</pre> -</blockquote></p> - -<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p> + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> - Free e-book kiosk for the public libraries? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200 - <p>Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.</p> - -<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of -this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:</p> - -<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount -36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> -(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The -Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.</p> - -<p>The computer system would make it easy to:</p> + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> + +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> + +<p>In the past there were advantages like:</p> -<ul> +<p><ul> -<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.</li> +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> -<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li> +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> -</ul> +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> + +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> + +</ul></p> + +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> + +<p><ul> + +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> + +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> + +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> + +</ul></p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p><ul> + +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> + +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> + +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> -<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.</p> +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> -<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)</p> +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> - Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 - <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.</p> - -<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M -</pre></blockquote> - -<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> - -<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title -</pre></blockquote> - -<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> - -<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd -f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> - -<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about -<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his -program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p> - Kommunevalget må visst kontrollregnes på - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 - <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke -regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.</p> + Cutting it short - and picking the right tool for the job + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 + <p><!-- IMG_5869.JPG --> +<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> + +<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> + +<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling +it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few +days ago.</p> + +<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.</p> - Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 - <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.</p> - -<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:</p> - -<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.</p> - -<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.</p> - -<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.</p> - -<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et -system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> + NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200 + <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte +nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to +sider med innspill</a>.</p> - Mer løgnpropaganda fra BSA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 - <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres -nettsted</a>.</p> - -<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, -<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> -og -<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> - -<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> + HTC One X - Your video? What do you mean? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an +article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer +<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports +that the video editor application included with +<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One +X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: -<p><ul> - -<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av - nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> - -<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> - -<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA - piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> - -<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> - -<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian - govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> - -<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is - one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing - 2006.</li> +<p><blockquote> +"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat.</a>" +</blockquote></p> -<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende - kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> +<p>I quickly translated it to this English message:</p> -</ul></p> +<p><blockquote> +"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +</blockquote></p> -<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> +<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered +with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive +Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with +H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement +with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> + +<p>I know why I prefer +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open +standards</a> also for video.</p> - Flytting er et tidssluk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 - <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge -vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> + Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 + <p>I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar +i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> +som arbeidet mot et lignende mål.</p> + +<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via +git</a>.</p> + +<p>På +<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en +test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.</p> - Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 - <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> - -<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er -mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> - -<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre -<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.</p> - -<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> - -<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + RAND terms - non-reasonable and discriminatory + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 + <p>Here in Norway, the +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind +a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of +standards</a> that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.</p> + +<p>But recently, some standards with RAND +(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable +And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.</p> + +<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.</p> + +<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: +Not So Reasonable?</a>).</p> + +<p>Update 2012-04-21: Just came across a +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog +post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the +hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.</p> - Et bilde på problemet med programvarepatenter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 - <p>Via -<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.</p> - -<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om -temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 + <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en +hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> + +<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:</p> + +<ul> +<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> +<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> +</ul> + +<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.</p> + +<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.</p> + +<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.</p> + +<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> +til DUO...</p> +