X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/03c252c32fdc4793ea0bcefb454fb6522f562c48..9d046f1ea990136b3ae2f5386eb8da4511a38024:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index efd54582ae..a9dfc06d65 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,35 +20,23 @@
-
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
-
5th November 2011
-

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.

- -

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -github, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt -innslag eller nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle -episodene i en serie.

- -

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er -meningsløs.

+
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
+
13th March 2012
+

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +Lysark +er tilgjengelige allerede og +video-opptak +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.

- Tags: multimedia, norsk, video, web. + Tags: debian edu, norsk, nuug.
@@ -56,125 +44,96 @@ meningsløs.

-
40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
-
28th October 2011
-

Siden lansering av NUUGs tjeneste -FiksGataMi, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

- -

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

- -

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

- -

-
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
-
-F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
-   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
-   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
-   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
-   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
-   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
-   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
-   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
-   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
-   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
-  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
-  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
-  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
-  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
-  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
-  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
-  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
-  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
-  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
-  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
-  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
-  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
-  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
-  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
-  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
-  25. Nissedal kommune,
-      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
-  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
-  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
-  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
-  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
-  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
-  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
-  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
-  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
-  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
-  35. Ullensvang Herad,
-      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
-  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
-  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
-  38. VÃ¥gan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
-  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
-  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-
-

- -

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via Open311-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -mySociety i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

+
Skolelinux-intervju: KÃ¥re Nordby
+
12th March 2012
+

Første ut i serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet etter at +ny +versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +Skolelinux Drift AS, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +SLX Debian Labs +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +Spark med +Mer OS og +KDE Active Plasma).

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -182,57 +141,24 @@ Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

-
Free e-book kiosk for the public libraries?
-
7th October 2011
-

Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.

- -

Anyway, while reading part of -this debate, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:

- -

Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by Project Gutenberg (abount -36,000 books), Project Runenberg -(1149 books) and The -Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.

- -

The computer system would make it easy to:

- -
    - -
  • Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.
    • - -
  • Show the books for reading on the the screen in the library.
    • - -
- -

In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.

- -

Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)

+
Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!
+
11th March 2012
+

This weekend we finally published the first stable release of +Skolelinux / Debian Edu based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +available +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.

+ +

I plan to present the new version at +a NUUG +meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.

- Tags: english, opphavsrett. + Tags: debian edu, english.
@@ -240,66 +166,118 @@ libraries. :)

-
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
-
17th September 2011
-

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.

- -

Normally I rip the DVDs using dd like this:

- -
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-
- -

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

- -

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-
- -

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

- -

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

- -

Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

+
Debian Edu interview: Nigel Barker
+
9th March 2012
+

Inspired by the +interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.

+ +

While Debian Edu and +Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) + + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.

- Tags: english, opphavsrett, video. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -307,20 +285,28 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

-
Kommunevalget må visst kontrollregnes på
-
14th September 2011
-

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -ikke -regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.

+
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
+
7th March 2012
+
+ +

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a +screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on +Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and +also available from vimeo and +download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.

+ +

Download video as + Ogg.

+

- Tags: norsk, valg. + Tags: debian edu, english.
@@ -328,67 +314,34 @@ valgsystemet.

-
Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
-
13th September 2011
-

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.

- -

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:

- -

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.

- -

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

- -

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.

- -

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.

- -

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -de laget et -system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -hans nettsted

+
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
+
5th March 2012
+

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i +FiksGataMi (hentet via +Open311-søkegrensesnittet), +og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk +rapport #10791, der +Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig +brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. +18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av +for folkene i Hamar kommune!

+ +

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende +tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

+ +

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to +uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

+ +

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for +innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med +FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke +til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår +tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -396,63 +349,19 @@ programvare, og tilgjengelig fra
-
Mer løgnpropaganda fra BSA
-
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+
Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
+
4th March 2012
+

This weekend we wrapped up and published the third release +candidate for Debian Edu / +Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is +available +from the project announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.

- Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -460,22 +369,39 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

-
Flytting er et tidssluk
-
23rd August 2011
-

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -selge -vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

+
Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded
+
3rd March 2012
+

Many years ago, the Skolelinux +/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool +for making stop motion movies. The proposal came from a teacher +needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", +was manned by two extraordinary students and won a school award and a +national aware with this great project. The project was initiated and +mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen +and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman +Animation studio and received feedback on how professionals would like +such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by +animators around the globe. But as is usual after studying, both got +jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the +project, and it has been lingering for a few years now. Until last +year...

+ +

Last year some of the users got together with Herman, and moved the +project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new +name, +linuxstopmotion. +The name change was done to make it possible to find the project using +Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I +mean). I've been following +the +mailing list and the improvement already in place and planned for +the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. +Check it out. :)

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, english, video.
@@ -483,71 +409,32 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

-
Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
-
7th August 2011
-

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

- -

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -er -mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

- -

I mars i år vedtok stortinget å innføre -elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.

- -

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

- -

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

+
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
+
2nd March 2012
+

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +Windows 2000 +Professional.

+ +

[foto av billettautomat]

+ +

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +Microsoft +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

+ +

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: norsk, ruter.
@@ -555,27 +442,49 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

-
Et bilde på problemet med programvarepatenter
-
6th August 2011
-

Via -en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.

- -

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -epostliste om -temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

+
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
+
27th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Daglig leder i Hedmark +IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? +
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -590,6 +499,17 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

Archive