X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/03c252c32fdc4793ea0bcefb454fb6522f562c48..82dbec4cbe4d6b1f399a5df18f08d4ac9fabce93:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 24bb70c2db..49f5fe5f2c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,505 +7,610 @@ - Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html - Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100 - <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.</p> - -<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt -innslag eller <tt>nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle -episodene i en serie.</p> - -<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er -meningsløs.</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - 40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html - Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200 - <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p> - -<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p> - -<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p> - -<p><blockquote> -<pre> -Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden -To: kontakt@min.kommune.no - -Hei, - -Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link -til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har -gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en -liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra -kommune-siden. - -Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor -ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det -lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne. - -Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom -andre kommuner og fiksgatami. -Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a> -De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres, -<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a> - -F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under -overskriften "Min side / Selvbetjening". - -Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til -tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt: - - 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/ - 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/ - 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/ - 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/ - 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/ - 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/ - 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/ - 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/ - 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/ - 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198 - 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/ - 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/ - 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/ - 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/ - 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/ - 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/ - 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/ - 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/ - 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/ - 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/ - 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/ - 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/ - 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/ - 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/ - 25. Nissedal kommune, - http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx - 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/ - 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/ - 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/ - 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/ - 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/ - 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/ - 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/ - 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/ - 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/ - 35. Ullensvang Herad, - http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174 - 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/ - 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/ - 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/ - 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/ - 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/ -</pre> -</blockquote></p> - -<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p> + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p> - Free e-book kiosk for the public libraries? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html - Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200 - <p>Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.</p> - -<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of -this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:</p> - -<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount -36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> -(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The -Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.</p> - -<p>The computer system would make it easy to:</p> - -<ul> - -<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.</li> + First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 + <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Olav Dahlum + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> + + + + + How to figure out which RAID disk to replace when it fail + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 + <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was +close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.</p> + +<p>After fumbling a bit, I +<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found +that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:</p> -<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li> +<blockquote><pre> +for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); +do + printf "Failed disk $d: " + hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' +done +</blockquote></pre> -</ul> +<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.</p> -<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.</p> +<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> -<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)</p> +<blockquote><pre> +Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 +</blockquote></pre> + +<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.</p> + +<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> - Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 - <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.</p> - -<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> + Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100 + <p>New in the Squeeze version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.</p> + +<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):</p> <blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M +function FindProxyForURL(url, host) +{ + if (!isResolvable(host) || + isPlainHostName(host) || + dnsDomainIs(host, ".intern")) + return "DIRECT"; + else + return "PROXY webcache:3128; DIRECT"; +} </pre></blockquote> -<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> - -<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. +<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p> <blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title +http_proxy=http://webcache:3128/ +ftp_proxy=http://webcache:3128/ </pre></blockquote> -<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> - -<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd -f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> - -<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about -<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his -program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> +<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>, +and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and +<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer +able to build</a> because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.</p> + +<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.</p> + +<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.</p> + +<p>The WPAD system is documented in a +<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF +draft</a> and a +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia +page</a> for those that want to learn more.</p> - Kommunevalget må visst kontrollregnes på - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 - <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke -regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.</p> + Skolelinux-intervju: Axel Bojer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> + +<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.</p> + +<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)</p> + +<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.</p> + +<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.</p> - Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 - <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.</p> - -<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:</p> - -<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.</p> - -<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.</p> - -<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.</p> - -<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et -system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> + Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100 + <p>Since the Lenny version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p> + +<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a> +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.</p> + +<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.</p> + +<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?</p> - Mer løgnpropaganda fra BSA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 - <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres -nettsted</a>.</p> - -<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, -<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> -og -<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> - -<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av - nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> - -<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> - -<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA - piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> - -<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> - -<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian - govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> - -<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is - one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing - 2006.</li> - -<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende - kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> - -</ul></p> - -<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> - - - - - Flytting er et tidssluk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 - <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge -vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> - - - - - Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 - <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> - -<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er -mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> - -<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre -<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.</p> - -<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> - -<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100 + <p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a> +on the project announcement list.</p> + +<p>I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):</p> + +<ul> + +<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.</li> + +<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li> + +<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.</li> + +<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.</li> + +</ul> + +<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.</p> + +<p>Next weekend the project organise a +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer +gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?</p> - Et bilde på problemet med programvarepatenter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 - <p>Via -<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.</p> - -<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om -temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html + Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100 + <p>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.</p> + +<p>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.</p> + +<p>For non-network devices, we provide the script +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware</tt> which +search through the <tt>dmesg</tt> output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +<a href="http://bugs.debian.org/655507">#655507</a>), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.</p> + +<p>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware</tt> script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.</p> + +<p>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware</tt> is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.</p> + +<p>At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.</p> + +<p>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.</p>