X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/03c252c32fdc4793ea0bcefb454fb6522f562c48..1212f52cee28dcee88d7d6c4c63885dcc02c495a:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index efd54582ae..26e8c2ac2c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,35 +20,50 @@
-
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
-
5th November 2011
-

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for -å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det -tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til -innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant -jeg et lite script som fikser jobben.

- -

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra -github, -og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt -innslag eller nrk-downloader.sh -http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle -episodene i en serie.

- -

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og -tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til -Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si -at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at -påstanden fra NRKs ansatte om at det er -vesensforskjellig -å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er -meningsløs.

+
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
+
11th May 2012
+

I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.

+ +

+

Takk for muligheten til å kommentere.

+ +

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

+ +

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.

+ +

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

+

- Tags: multimedia, norsk, video, web. + Tags: kart, norsk.
@@ -56,125 +71,49 @@ meningsløs.

-
40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
-
28th October 2011
-

Siden lansering av NUUGs tjeneste -FiksGataMi, en tjeneste for å -gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status -for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis -av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at -det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen -dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til -FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som -sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det -utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

- -

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, -Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, -Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg -kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, -Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog -kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss -kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg -kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal -kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang -Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune -og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å -sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

- -

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin -kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin -kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

- -

-
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
-
-F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
-   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
-   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
-   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
-   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
-   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
-   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
-   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
-   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
-   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
-  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
-  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
-  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
-  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
-  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
-  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
-  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
-  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
-  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
-  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
-  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
-  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
-  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
-  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
-  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
-  25. Nissedal kommune,
-      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
-  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
-  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
-  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
-  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
-  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
-  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
-  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
-  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
-  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
-  35. Ullensvang Herad,
-      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
-  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
-  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
-  38. VÃ¥gan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
-  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
-  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-
-

- -

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere -inn via Open311-grensesnittet i -tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige -implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å -håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte -dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, -fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av -mySociety i England og allerede -i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke -Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

+
Cutting it short - and picking the right tool for the job
+
30th April 2012
+

+

+ +

I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

+ +

The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +selling +it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few +days ago.

+ +

The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: english.
@@ -182,57 +121,21 @@ Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

-
Free e-book kiosk for the public libraries?
-
7th October 2011
-

Here in Norway the public libraries are debating with the -publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the -libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms -(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the -publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed -model, and only allowing X borrowers for each book is another. -Personally I find it amazing that libraries are even considering such -models.

- -

Anyway, while reading part of -this debate, it occurred to me that someone should present a more -sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used -to a better model. The idea is simple:

- -

Create a computer system for the libraries, either in the form of a -Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk -solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed -by Project Gutenberg (abount -36,000 books), Project Runenberg -(1149 books) and The -Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book -where the copyright has expired or with a free licence could be -distributed.

- -

The computer system would make it easy to:

- -
    - -
  • Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and - other relevant equipment.
    • - -
  • Show the books for reading on the the screen in the library.
    • - -
- -

In addition to such kiosk solution, there should probably be a web -site as well to allow people easy access to these books without -visiting the library. The site would be the distribution point for -the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new -books available.

- -

Are there anyone working on a system like this? I guess it would -fit any library in the world, and not just the Norwegian public -libraries. :)

+
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
+
27th April 2012
+

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +meldte +nettopp at han har sendt inn NUUGs +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +to +sider med innspill.

- Tags: english, opphavsrett. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -240,66 +143,51 @@ libraries. :)

-
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
-
17th September 2011
-

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.

- -

Normally I rip the DVDs using dd like this:

- -
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-
- -

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

- -

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it -back as an ISO. - -

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-
- -

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

- -

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

- -

Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

+
HTC One X - Your video? What do you mean?
+
26th April 2012
+

In an +article today published by Computerworld Norway, the photographer +Eirik Helland Urke reports +that the video editor application included with +HTC One +X have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +

+"Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat." +

+ +

I quickly translated it to this English message:

+ +

+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +

+ +

I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +discovered +with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +Adaptive +Multi-Rate audio codec with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +VoiceAge. MP4 is +MPEG4 with +H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement +with MPEG-LA.

+ +

I know why I prefer +free and open +standards also for video.

- Tags: english, opphavsrett, video. + Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web.
@@ -307,20 +195,35 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

-
Kommunevalget må visst kontrollregnes på
-
14th September 2011
-

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -ikke -regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.

+
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
+
22nd April 2012
+

I +januar +i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på Stortinget +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen Holder de ord +som arbeidet mot et lignende mål.

+ +

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig via +git.

+ +

På +Go Open i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord en +test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.

- Tags: norsk, valg. + Tags: norsk, nuug, stortinget.
@@ -328,67 +231,66 @@ valgsystemet.

-
Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
-
13th September 2011
-

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.

- -

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:

- -

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.

- -

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

- -

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.

- -

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.

- -

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -de laget et -system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -hans nettsted

+
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
+
19th April 2012
+

Here in Norway, the + Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs is behind +a directory of +standards that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.

+ +

But recently, some standards with RAND +(Reasonable +And Non-Discriminatory) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.

+ +

Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.

+ +

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(RAND: +Not So Reasonable?).

+ +

Update 2012-04-21: Just came across a +blog +post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +the +hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: english, multimedia, nuug, standard, video.
@@ -396,63 +298,83 @@ programvare, og tilgjengelig fra
-
Mer løgnpropaganda fra BSA
-
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
+
15th April 2012
+

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +en +hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:

+ +

+ +

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

+ +

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:

+ +
    +
  • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
    • +
  • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
    • +
+ +

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.

+ +

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.

+ +

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.

+ +

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

+

+ +

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +Skolelinux-søket +til DUO...

+
- Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -460,22 +382,86 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

-
Flytting er et tidssluk
-
23rd August 2011
-

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -selge -vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

+
Debian Edu interview: Andreas Mundt
+
15th April 2012
+

Behind Debian Edu and +Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of +setting together all the pieces. This time I present to you Andreas +Mundt, who have been part of the technical development team several +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +up in the recently released +Debian +Edu Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After +studying Physics I spent several years at university doing research in +Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. +Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started +teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, +information technology and science/technology.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu +project because of my interest in education and Debian. Within the +qualification/training period for the teaching, I started +contributing.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

The advantages of Debian Edu are the well known name, the +out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the +Debian Project!

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its +downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the +setup, if you need or want that. Further more, it is not easily +possible to upgrade the system to a new release. It takes much too +long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps +because the number of developers working on the core of the code is +rather small and often busy elsewhere.

+ +

The Debian LAN +project might fill the use case of a more flexible system.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I am only using non-free software if I am forced to and run Debian +on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then +mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I +have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: +Especially in combination with ignorant government employees and +politicians, this works out great for the "market-leader". The school +administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. +Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even +free browsers do not work for the school administration. Publishers +of school books provide software only for proprietary platforms.

+ +

To change this, political work is very important. Parts of the +political spectrum have become aware of the problem in the last years. +However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' +the system. There is currently some discussion about "Open Data" and +"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have +a clue about the potential of these ideas, and probably only a +fraction takes them seriously. However it might slowly make free +software and the philosophy behind it more known and popular.

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -483,71 +469,18 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

-
Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
-
7th August 2011
-

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

- -

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -er -mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

- -

I mars i år vedtok stortinget å innføre -elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.

- -

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

- -

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

+
Jeg skal på konferansen Go Open 2012
+
13th April 2012
+

Jeg har tenkt meg på konferansen Go +Open 2012 i Oslo 23. april. +Medlemsforeningen NUUG deler ut +prisen for fremme av fri +programvare i Norge der i år. Kommer du?

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: norsk, nuug.
@@ -555,27 +488,62 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

-
Et bilde på problemet med programvarepatenter
-
6th August 2011
-

Via -en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.

- -

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -epostliste om -temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

+
Debian Edu interview: Justin B. Rye
+
8th April 2012
+

It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.

+ +

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -590,6 +558,21 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

Archive