X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/02e90efb3a8b84025a752dcd9a893c6ce42a3073..369aab9a127afe0bfdf4d5abe21a79b653a6fec6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index f6b4be66fd..8f4c3eb6e6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,771 +7,801 @@ - Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html - Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>I Norge pågår en prosess for å -<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk -stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal -introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke -vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var -oppe til høring i 2006 forfattet jeg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en -høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte -hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, -og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk -stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort -boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med -boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere -dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p> - -<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving -må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært -mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land -etter land. En -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten -samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, -der valgkomisjonen har valgt -<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å -pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i -valgsystemet.</p> - -<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg -med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli -sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske -valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p> - -<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har -valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk -opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en -svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. -Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller -mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om -elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p> +<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> + +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> + +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> + +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> + +<ul> + +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +</ul> + +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> + +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - Robot, reis deg... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html - Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200 + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 -<p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og -har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og -aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er -<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en -BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på -lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for -å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av -protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå -kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg -måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at -den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut -hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten -av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det -er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient -for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for -denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok -utgangspunkt i den.</p> - -<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale -tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om -til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, -som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten -(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut -socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre -klienten om til en tjener.</p> - -<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer -skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten -(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er -klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett -før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke -implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac -eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p> - -<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å -samle notater og referanser på <a -href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt -der hvis du er nysgjerrig.</p> +<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> + +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> + +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - 2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes - http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html - Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Jeg kjøpte nettopp to -<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og -leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å -eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte -ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde -en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter -fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av -vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og -det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p> - -<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon -og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som -jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i -mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til -Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til -firmwaren. :)</p> - -<ul> -<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li> -<li><a href=http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li> -<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li> -</ul> +<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - Rob Weir: How to Crush Dissent - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html - Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200 + Radiomerking med RFID + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 -<p>I found the notes from Rob Weir on -<a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how -to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite -well. Highly recommended for those wondering which road our society -should go down. In my view we have been heading the wrong way for a -long time.</p> +<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien +fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.</p> + +<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> + +<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open +Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og +<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> + +<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.</p> + +<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har +mer</a> om de nye biometriske passene.</p> - No hardcoded config on Debian Edu clients - http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html - Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200 + The video format most supported in web browsers? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 -<p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian -Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded -configuration settings on the clients. I believe the work to be -mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically -generated configuration.</p> - -<p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian -Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure -without any manual configuration.</p> - -<p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at -the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am -asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard -layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I -accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to -popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering -these questions, the installer goes ahead and does its thing, and -after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the -installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is -ready and kdm asks for login information, I enter my university -username and password, am told by kdm that a local home directory has -been created and that I must log in again, and finally log in with the -same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during -this process did it ask for university specific settings, and all the -required configuration was dynamically detected using information -fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for -use.</p> - -<p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the -list of things that need to be configured on the client to get it -working properly out of the box:</p> - -<ul> -<li>IP address/netmask and DNS server.</li> -<li>Web proxy URL.</li> -<li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li> -<li>Kerberos server for PAM password checking.</li> -<li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li> -<li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li> -<li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li> -</ul> - -<p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p> - -<p>The points marked (*) are not required to be able to use the -machine, but needed to provide central storage and allowing system -administrators to track their machines. Since yesterday, everything -but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot -and installation time in the svn version of Debian Edu.</p> - -<p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual. -When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for -http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to -configure the http and ftp proxy in /etc/environment and -/etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP -hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when -it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local -proxy present on the new network when it moves around.</p> - -<p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related -configuration are generated using DNS information at boot. First the -installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If -not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an -LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the -attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to -determine which LDAP base to use for NSS. If there are several -namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that -LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing, -the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any -object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with -such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar -search is done by first looking for a host named kerberos, and then -for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to -look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the -current DNS domain is used.</p> - -<p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched -for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is -found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of -Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary -server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and -save these settings during installation, to make sure moving to a -different network does not change the set of users being allowed to -log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords -will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu -network, and will not change as the laptop move around. For a -non-roaming machine, there is no caching, but given that it is -supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we -should switch those to use sssd too?</p> - -<p>The user's SMB mount point for the network home directory is -located when the user logs in for the first time. The LDAP server is -consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath -attribute is used if found. If it isn't found, the home directory -path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the -form /site/server/directory/username, the second part is looked up in -DNS and used to generate a SMB URL of the form -smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian -edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes -to use or a better algorithm that works for more sites, but this will -do for now. :)</p> - -<p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients -into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even -more flexible than before. I suspect it will also work for thin -client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a -existing network infrastructure, but I have not had time to test this -yet.</p> - -<p>If you want to help out with implementing these things for Debian -Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p> - -<p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to -detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries -before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to -implement it for Debian Edu. :)</p> +<p>The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.</p> + +<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a +href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example +from last week</a>.</p> + +<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> + +<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the +Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.</p> + +<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - Testing if a file system can be used for home directories... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html - Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200 + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 -<p>A few years ago, I was involved in a project planning to use -Windows file servers as home directory servers for Debian -Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the -access would be through the SMB network file system protocol, and we -knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to -mount home directories without any problems. But, after months of -struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p> - -<p>The reason is simply that while SMB can be used for home -directories when the file server is Samba running on Unix, this only -work because of Samba have some extensions and the fact that the -underlying file system is a unix file system. When using a Windows -file server, the underlying file system do not have POSIX semantics, -and several programs will fail if the users home directory where they -want to store their configuration lack POSIX semantics.</p> - -<p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share -with you all, to replicate a few of the problematic applications (like -OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as -it should. If you find yourself in spooky file system land, it might -help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p> - -<pre> -/* - * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that - * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home - * directory. - * License: GPL v2 or later - * - * needs libsqlite3-dev and build-essential installed - * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test -*/ - -#define _FILE_OFFSET_BITS 64 -#define _LARGEFILE_SOURCE 1 -#define _LARGEFILE64_SOURCE 1 - -#define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */ - -#include &lt;errno.h> -#include &lt;fcntl.h> -#include &lt;stdio.h> -#include &lt;string.h> -#include &lt;stdlib.h> -#include &lt;sys/file.h> -#include &lt;sys/stat.h> -#include &lt;sys/types.h> -#include &lt;unistd.h> - -#ifdef TEST_SQLITE -/* - * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev - * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is - * below. - * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >. - */ -#include &lt;sqlite3.h> -#define CREATE_TABLE_USERS \ - "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); " -int test_sqlite_open(void) { - char *zErrMsg; - char *name = "testsqlite.db"; - sqlite3 *db=NULL; - unlink(name); - int rc = sqlite3_open(name, &db); - if( rc ){ - printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db)); - sqlite3_close(db); - return -1; - } - - /* create tables */ - rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg); - if( rc != SQLITE_OK ){ - printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg); - sqlite3_close(db); - return -1; - } - printf("info: sqlite worked\n"); - sqlite3_close(db); - return 0; -} -#endif /* TEST_SQLITE */ - -/* - * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This - * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is - * done in the sqlite3 library. - * See also - * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the - * POSIX specification - * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>. - */ -int test_gcompris_locking(void) { - struct flock fl; - char *name = "testsqlite.db"; - unlink(name); - int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644); - printf("info: testing fcntl locking\n"); - - fl.l_whence = SEEK_SET; - fl.l_pid = getpid(); - printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824"); - fl.l_start = 1073741824; - fl.l_len = 1; - fl.l_type = F_RDLCK; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826"); - fl.l_start = 1073741826; - fl.l_len = 510; - fl.l_type = F_RDLCK; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824"); - fl.l_start = 1073741824; - fl.l_len = 1; - fl.l_type = F_UNLCK; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824"); - fl.l_start = 1073741824; - fl.l_len = 1; - fl.l_type = F_WRLCK; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826"); - fl.l_start = 1073741826; - fl.l_len = 510; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824"); - fl.l_start = 1073741824; - fl.l_len = 2; - fl.l_type = F_UNLCK; - if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n"); - - close(fd); - return 0; -} - -/* - * Test if permissions of freshly created directories allow entries - * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris. - * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while - * slowing down file operations. - */ -int test_subdirectory_creation(void) { -#define LEVELS 5 - char *path = strdup("test"); - char *dirs[LEVELS]; - int level; - printf("info: testing subdirectory creation\n"); - for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) { - char *newpath = NULL; - if (-1 == mkdir(path, 0777)) { - printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n", - path, strerror(errno)); - break; - } - asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test"); - free(path); - path = newpath; - } - return 0; -} - -/* - * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with - * KDE. - */ -int test_symlinks(void) { - printf("info: testing symlink creation\n"); - unlink("symlink"); - if (-1 == symlink("file", "symlink")) - printf(" error: Unable to create symlink\n"); - return 0; -} - -int main(int argc, char **argv) { - printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n"); - test_symlinks(); - test_subdirectory_creation(); -#ifdef TEST_SQLITE - test_sqlite_open(); -#endif /* TEST_SQLITE */ - test_gcompris_locking(); - return 0; -} -</pre> - -<p>When everything is working, it should print something like -this:</p> - -<pre> -Testing POSIX/Unix sematics on file system -info: testing symlink creation -info: testing subdirectory creation -info: sqlite worked -info: testing fcntl locking - Read-locking 1 byte from 1073741824 - Read-locking 510 byte from 1073741826 - Unlocking 1 byte from 1073741824 - Write-locking 1 byte from 1073741824 - Write-locking 510 byte from 1073741826 - Unlocking 2 byte from 1073741824 -</pre> - -<p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one -of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a -read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking -the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the -CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory -meta information would be wrong for a fraction of a second, making -OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was -not allowed to create files in its freshly created directory.</p> - -<p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need -it. :)</p> +<p>Today I discovered +<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via +digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday +announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. +A good read. :)</p> + +<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and +<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> +(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an +updated summary</a> of the current browser support.</p> + +<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents +the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting +the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> + +<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays +blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.</p> + +<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> + +<p>An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.</p> + +<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more +background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html - Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>A few days ago, I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried -to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze -while on the university network here at the University of Oslo, and -noticed how much had to change to get it operational using the -university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me -that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to -connect without any changes at all, and thus let the client configure -itself during installation and first boot to use the infrastructure -around it. Now I am a huge step further along that road.</p> - -<p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming -workstation profile and get a working laptop connecting to the -university LDAP server for user and group and our active directory -servers for Kerberos authentication. All this without any -configuration at all during installation. My users home directory got -a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL. -In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to -this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web -proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in -/etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is -configured to look for the same wpad configuration and also do not use -a proxy when at the university network. If the machine is moved to a -network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP -gave it a IP address.</p> - -<p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS -entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the -_ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP -server. Next, it connects to the LDAP server and search all -namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and -pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar -algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the -uppercase version of $domain.</p> - -<p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home -directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect -Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be -the cause. These are not properly configured during installation, and -had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server, -but SMB mounting still do not work. :(</p> - -<p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu -roaming profile installation would be able to automatically detect and -connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM -authentication. It should also work out of the box in a Active -Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects -with UID and GID values.</p> - -<p>If you want to help out with implementing these things for Debian -Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p> +<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> + +<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.</p> + +<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.</p> + +<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> + +<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.</p> - Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html - Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200 + Hva har mine representanter stemt i Storinget? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 -<p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly -similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the -University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how -hard it would be to integrate that profile into the university -infrastructure. In this case, it is the university LDAP server, -Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file -servers.</p> - -<p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be -changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and -/etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added -(/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working. -Most of the changes were to get the client to use the university LDAP -for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard -coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to -.uio.no.</p> - -<p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the -Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming -workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name, -so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying -only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the -university servers.</p> - -<p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and -fetch all their initial setup during installation and first boot, to -allow them to be inserted also into environments where the default -setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where -the environment is different but provides the protocols Debian Edu -uses.</p> +<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> + +<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk +over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.</p> + +<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> + +<p><blockquote><pre> +Fra: Petter Reinholdtsen +Sendt: 11. januar 2011 10:42 +Til: info (at) stortinget.no +Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? + +Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke +stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i +Stortinget? + +Vennlig hilsen, +-- +Petter Reinholdtsen +</pre></blockquote></p> + +<p>Svaret kom noen timer senere:</p> + +<p><blockquote><pre> +From: Postmottak Informasjonshjornet +To: Petter Reinholdtsen +Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? +Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 + +Hei. +Takk for henvendelsen. + +Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som +muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et +pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i +funksjon. +<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> + +Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken +har vært behandlet i Stortinget. + +Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som +ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en +utskrift. + +Med vennlig hilsen +Elin B. Relander Tømte +Stortingets Informasjonsseksjon +tlf 23313596 + +www.stortinget.no +www.tinget.no +</pre></blockquote></p> + +<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - Circular package dependencies harms apt recovery - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html - Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200 + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>I discovered this while doing -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated -testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages -in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed -that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but -some times these dependency loops causes apt to fail.</p> - -<p>An example is from todays -<a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade -of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data -causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a -package fail to unpack, then only part of packages with the circular -dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the -ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase -because its dependencies are unavailable.</p> - -<p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p> - -<blockquote><pre> -dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules: - perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however: - Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2. -dpkg: error processing perl-modules (--configure): - dependency problems - leaving unconfigured -</pre></blockquote> - -<p>The perl/perl-modules circular dependency is already -<a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will -hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one, -and each one of these loops in the dependency tree can cause similar -failures. Of course, they only occur when there are bugs in other -packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when -the failure of one package causes the problem to become worse because -of dependency loops.</p> - -<p>Thanks to -<a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the -tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular -dependencies -<a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian -is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p> - -<p>Todays testing also exposed a bug in -<a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and -<a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between -apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular -dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at -it.</p> +<p>Inspirert av +<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p>Først ut er nyvalgt leder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld +deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.</p> + +<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.</p> + +<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)</p> - First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html - Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200 + Noen lenker om Datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 -<p>I just posted this announcement culminating several months of work -with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step -completed.</p> - -<blockquote> -<p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this -release is to test the user application selection. To have a look, -install the standalone profile and let the developers know if the set -of installed packages i.e. applications should be modified. If some -user application is missing, or if there are some applications that no -longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know. -Also, if a useful application is missing the translation for your -language of choice, please let us know too.</p> - -<p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus, -artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice -and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p> - -<p>The other profiles should be installable, but there is a lot more -work left to be done before they are ready, so do not expect to -much.</p> - -<p>Changes compared to the lenny based version</p> - -<ul> -<li>Everything from Debian Squeeze -<ul> - <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in - combination with some new artwork - <li>Web browser Iceweasel 3.5 - <li>OpenOffice.org 3.2 - <li>Educational toolbox GCompris 9.3 - <li>Music creator Rosegarden 10.04.2 - <li>Image editor Gimp 2.6.10 - <li>Virtual universe Celestia 1.6.0 - <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4 - <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application) - <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application) -</ul></li> -<li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished). - Enabled for: -<ul> - <li>PAM - <li>LDAP - <li>IMAP - <li>SMTP (sender verification) -</ul> -</li> -<li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li> -<li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is - fetched from LDAP.</li> -<li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li> -<li>General cleanup (not finished)</li> -</ul> -<p>The following features are not working as they should</p> - -<ul> -<li>No web based administration tool for creating users and groups. The - scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used - for testing.</li> -<li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot, - and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP - clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li> -<li>The restructured KDE menu is not implemented.</li> -<li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li> -<li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li> -<li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the - netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li> -<li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by - some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The - jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li> -<li>Some packages lack translations. See - http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status, - and help out with translations.</li> -</ul> - -<p>To download this multiarch netinstall release you can use</p> +<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.</p + +<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> + +<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.</p> <ul> -<li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li> -<li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li> -<li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li> -</ul> -<p>To download this multiarch dvd release you can use</p> - -<ul> -<li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li> -<li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li> -<li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li> -</ul> - -<p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we -get closer to the final release.</p> -<p>The MD5SUM of these images are</p> +<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon + opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler + deg å gjøre det samme</li> + +<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en + god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs + <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon + av semantisk web</a> kl. 18:30. + +<li>Stopp DLD har fått et + <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev + fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med + misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til + å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> + +<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD + uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar + feil.</li> + +<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en + artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. + +<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. + <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En + liste</a> er tilgjengelig fra + <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> + +<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a + href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på + datatilsynets sider</a>. + +<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt på + <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en + liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> -<ul> -<li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li> -<li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li> </ul> - -<p>The SHA1SUM of these images are</p> -<ul> -<li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li> -<li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li> -</ul> -<p>How to report bugs: -http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p> - -<p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p> -</blockquote>