-
En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
-å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
-enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
-overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
-registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
-følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
-merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
-jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
-
-
-Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
-
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-
To: postkasse (at) datatilsynet.no
-
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-Hei.
-
-I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
-spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
-dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
-
-Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
-søke på i <URL:
-http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >.
-Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
-<URL:
-http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >.
-
-
Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
-Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
-
-Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
-tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
-andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
-gjøre egne søk.
-
-Vennlig hilsen,
-
--
-
Petter Reinholdtsen
-
-
-
Her er svaret som kom dagen etter:
-
-
-Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
-
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
-
To: Petter Reinholdtsen
-
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-
Viser til e-post av 2. november.
-
-
Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger.
-
-Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
-omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
-
-Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
-kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
-finner her:
-http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
-
-Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
-kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
-ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
-opp.
-
-Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
-enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
-kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
-du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
-meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
-oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
-
-Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
-overvåke med kamera, se lenke:
-http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
-
-Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
-vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
-avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
-du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
-kameraet anmeldes til politiet.
-
-Med vennlig hilsen
-
-Maria Bakke
-
Juridisk veiledningstjeneste
-
Datatilsynet
-
-
-
Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
-overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
-kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
-enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
-i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
-være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
-regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
-som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
-burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
-slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
-konsekvenser.
-
-
En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
-når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
-kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
-det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
-å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
-attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
-ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
+
Neste ut i min intervjuserie med folk i
+Skolelinuxprosjektet er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
+
+
Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
