X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/024df7baf76947c9473f414ddafe8b655fa3e3db..4dbe8c5827b7c1bcea5ec4a00cec4bc94587feaa:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index f7f813d0d8..d8d7d65114 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,482 +7,393 @@ - Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av -<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen -deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over -en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem -som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling -og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er -ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig -teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for -distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som -gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig -teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. -De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt -den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene -som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En -rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, -og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> - Reprap-bygging i påsken - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ -til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. -Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk -skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å -skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er -nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på -montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite -Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til -dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten -noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg -får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> - -<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte -å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene -være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom -alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle -plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm -spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å -legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over -tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> - -<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at -hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse -hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna -litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på -skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre -sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. -Var ikke klar over at dette er ferskvare, men -<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en -forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke -helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange -Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere -alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, -brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, -men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. -Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og -krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, -<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre -venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme -problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg -sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser -ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom -Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte -<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og -er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. -Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en -<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> -som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, -Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli -til neste gang. En reprap-variant ved navn -<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> -kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom --100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> - Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 + Første NUUG-fordrag sendt på TV + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100 -<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet -melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen -til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> -ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er -litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i -parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det -<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende -ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, -etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> +<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen +Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.</p> -<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at -<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens -parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om -partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til -rettet mot seg.</p> +<p>NUUG har vært involvert i +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.</p> + +<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p> - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100 -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> - -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> +<p>Dagens +<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a> +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.</p> -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> +<p>I går publiserte Ivan Sanchez +<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a> +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p> -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> +<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.</p> -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> +<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a> +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.</p> - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> +<p>Det er svært gledelig å se at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten +fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av +opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne +er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir +behandlet, som har +<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet +å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i +Polen.</p> -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> +<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort +kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. +Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager +en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, +det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten +eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å +tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en +katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. +De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis +en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som +publiserer, ikke noen andre.</p> -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> - -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> +<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som +publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> +<p>Under helgens utviklersamling i +<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig +satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert +medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på +skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå +memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle +medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å +registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du +hjertelig velkommen til +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg +inn</a>. Formålet lyder:</p> + +<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk +av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av +2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og +GNU.</blockquote> - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> - - - - - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 - -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> + +<blockquote> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> + + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> +</blockquote> -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> +<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av +sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt +dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er +fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> +og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er +dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg +vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil +gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( - Vitenskapens dogmer... - Vitenskapens_dogmer___.html - Vitenskapens_dogmer___.html - Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 + Internet-sensur skal i retten på mandag + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 -<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.</p> +<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.</p> -<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.</p> +<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.</p> -<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.</p> - -<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.</p> +<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo +demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.</p> + + + + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> -<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> - Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html + Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200 -<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.</p> +<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p> + +<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p> + +<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p> + +<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.</p> + +<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p> + +<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p> + +<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web +fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p> -<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet -på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> +<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>