With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
-First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.
+Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.
+Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
-Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.
+Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.
+Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+ +Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.
+ +Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
-At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.
+Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.
-For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
+Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+ +Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.
+ +De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.
-Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår -språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å -fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
+Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
+Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.
+ +Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+ +Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+ +Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.
+ +Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.
The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.
- -First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:
- -- --% sitesummary2ldapdhcp -info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. -info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. - -Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. - -Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -enter password: ******* -% -
After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.
- -We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. The full announcement is +available +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.
I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, har jeg nå -lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med -mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
+Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen.Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og -grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og -følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
+Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når -dette ble levert.
+Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen à pne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
- -Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forståelig.
- -Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde -vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
- -Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en -midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett -nå.
- -Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli -en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for -oss.
- -Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
+Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk -generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også -at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
- -Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på -ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis -hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke -på hvilket OS man bruker.
- -For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
+Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
+Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i -bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke -hjemme.
+Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.