I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre + +
For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file +server. It allow me to save shelf space flat while still having my +movie collection easily available. It also make it possible to let +the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies +down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and +subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one +file on the disk. As this is for personal use, the ripping is +perfectly legal here in Norway.
+ +Normally I rip the DVDs using dd like this:
+ +
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
+But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have +been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O +error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or +something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.
+ +Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and +genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic +movie by first extracting the DVD file system and then repacking it +back as an ISO. + +
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
+set -e
+tmpdir=/storage/dvds/
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
+genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
+rm -rf $tmpdir/$title
+Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?
+ +En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup +ikke +regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut +som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på +mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar +jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske +valgsystemet.
+I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med +opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at +noen +stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som +ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble +svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike +løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om +hemmelige valg.
+ +Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for +hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for +meg:
+ +(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet +med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for +dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen +sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret +er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. +Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av +stemmer.
+ +(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom +avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i +avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke +løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt +gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle +løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, +sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende +har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel +(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under +opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en +person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle +partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som +ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
+ +Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, +dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å +hindre dette.
+ +Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler +ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle +opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før +innbyggerne avgir sin stemme.
+ +Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt +County, California hvordan +de laget et +system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med +arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert +før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler +slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. +Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri +programvare, og tilgjengelig fra +hans nettsted
+I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. +Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. +Den siste rapporten er tilgjengelig fra +deres +nettsted.
+ +Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har +tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. +digi.no, +hardware.no +og +aftenposten.no.
+ +BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og +har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante +referanser med bakgrunnsinformasjon.
+ +-
+
+
- Fnyser av + nye pirattall fra BSA Computerworld Norge 2011. + +
- BSA +höftade Sverigesiffror Computerworld Sverige 2009. + +
- BSA + piracy figures need a shot of reality v3.co.uk 2009 + +
- Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data Michael Geist blogg 2009 + +
- Australian + govt draft says piracy stats are made up Torrentfreak 2006. + +
- Is + one month's piracy worth more than France's GDP? Boing Boing + 2006. + +
- Sviende + kritikk mot pirat-tall Computerworld Norge 2005. + +
Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt +i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige +allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror +nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil +føre til at flere tar i bruk fri programvare.
+I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +selge +vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
+I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
@@ -37,13 +267,14 @@ mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert. -I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og -kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs -datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne -kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med -nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke -at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli -registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +
I mars i år vedtok stortinget å innføre +elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene @@ -81,21 +312,20 @@ egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
Via +
+Via en artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er @@ -110,21 +340,20 @@ NUUG en epostliste om temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
Wouter Verhelst have some +
+Wouter Verhelst have some interesting comments and opinions on my blog post on the @@ -184,21 +413,20 @@ functioning single user mode during boot.
and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.I gårdagens dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, @@ -215,21 +443,20 @@ mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +
+Jeg hadde anledning, så jeg deltok på minnemarkeringen på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg @@ -253,368 +480,19 @@ noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, og bør aldri glemmes.
In the Debian boot system, several packages include scripts that -are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them -than make sense, and this causes a few problems. What kind of -problems, you might ask. There are at least two problems. The first -is that it is not possible to recover a machine after switching to -runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to -the expected state. The other is that single user boot will sometimes -run into problems because some of the subsystems are activated before -the root login is presented, causing problems when trying to recover a -machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is -that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ -directories will increase the amount of scripts that can run in -parallel during boot, and thus decrease the boot time.
- -So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the -scripts that _have_ to execute before the root login prompt is -presented during a single user boot should go there. Everything else -should go into the numeric runlevels. This means things like -lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from -the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d -scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved -out. Do your package have one of them? Please help us make single -user and runlevel 1 better by moving it.
- -Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions -etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no -need to have the network enabled before the single user login prompt -is presented.
- -As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep -Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the -scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency -order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, -and the next ones can only be moved when their dependencies have been -moved first. This migration must be done sequentially while we ensure -that the package system upgrade packages in the right order to keep -the system state correct. This will require some coordination when it -comes to network related packages, but most of the packages with -scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending -on them. Some packages have already been updated, like the sudo -package, while others are still left to do. I wish I had time to work -on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will -find time to push this forward.
-While at Debconf11, I have several times during discussions -mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its -desktop to be useful for more people. The use case for this is my -parents, which are currently running Kubuntu which solve the -issues.
- -I suspect these four missing features are not very hard to -implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to -do this in Debian we would have a source.
- --
-
-
- Simple GUI based upgrade of packages. When there -are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar -indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade -tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents -through the process over the phone. If a kernel reboot is required, -this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last -time I checked, nothing with the same features was working in KDE in -Debian. - -
- Simple handling of missing Firefox browser -plugins. When the browser encounter a MIME type it do not -currently have a handler for, it will ask the user if the system -should search for a package that would add support for this MIME type, -and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages -advertising the MIME type in their control file (visible in the -Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, -it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime -type. If the package require the user to accept some non-free -license, this is explained to the user. The entire process make it -more clear to the user why something do not work in the browser, and -make the chances higher for the user to blame the web page authors and -not the browser for any missing features. - -
- Simple handling of missing multimedia codec/format -handlers. When the media players encounter a format or codec -it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system -should search for a package that would add support for it. This -happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection -and installation procedure is very similar to the Firefox browser -plugin handling. This is as far as I know implemented using a -gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to -the codecs that are present from the APT archives available, while -explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu. - -
- Better browser handling of some MIME types. When -displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to -start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same -in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I -know Opera will show text files within the browser. I much prefer the -latter behaviour. - -
There are other nice features as well, like the simplified suite -upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, -it do not matter much.
- -I really hope we could get these features in place for the next -Debian release. It would require the coordinated effort of several -maintainers, but would make the end user experience a lot better.
-Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte -personer er en tidligere styreleder i -FRISK som var med -fra starten av -Skolelinux-prosjektet.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et -driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange -kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi -har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som -helhet.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av -de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å -bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og -alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne -løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent -plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye -tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som -kan mye om den grunnleggende plattformen.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks -nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen -kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen -utfordringer.
- -Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så -enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og -da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele -last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i -løsningen.
- -En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i -skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en -skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de -forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, -webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for -liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med -utfordringen. Problemet overlates til oss.
- -Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde -programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette -er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og -kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner -det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et -eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en -utfordring også for andre plattformer.
- -En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med -det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som -skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å -profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å -drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo -nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, -og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i -større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter -som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et -stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har -man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få -gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på -banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det -har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge -monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre -myndigheter så mye de skulle ha sagt....
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg -også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene -SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri -programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi -skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, -Kontact, Kopete, Amarok, -Gramps, Kate, ssh, bash, -rsync, backuppc m.m.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
- -Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder -ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de -ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system -som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne -forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og -effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
- -Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri -programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite -forståelse blant de ansatte i skolen.
- -Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene -må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter -skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år -siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har -stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som -etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de -prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet -i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo -også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine -lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres -produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske -argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over -sidelinjen.
-The Norwegian FiksGataMi -site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because -I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 -years) because it is the latest stable Debian release which should get -security support for a few years.
- -The web service is written in Perl, and depend on some perl modules -that are missing in Debian at the moment. It would be great if these -modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up -their own FixMyStreet clone -in their own country using only Debian packages. The list of modules -missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group -will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, -Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, -Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, -Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, -URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet -easier in the future.
- -Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules -installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' -and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me -with the responsibility of tracking security problems, which I really -do not have time for.
-Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens -tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. -Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle -jeg kjenner har klart seg.
- -Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg -tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve -at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om -Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv -overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at -gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige -holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med -Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som -vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering -og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe -kriminelt).
- -En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke -til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av -de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at -sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle -mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser -ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv -kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i -å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer -åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da -jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
-
-Created by Chronicle v3.7 +
+ Created by Chronicle v4.4
- + +