- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a></div>
- <div class="date">22nd February 2013</div>
- <div class="body"><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
-samlet et nytt intervju med en av folkene i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
-Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
-epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
-<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
-drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
-Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
-er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
-server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
-maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
-vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
-har eg hatt i forbindelse med drifting av
-<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
-grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
-hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
-driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
-fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
-hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
-interesse for prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
-mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
-klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
-hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
-sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
-mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
-system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
-Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
-som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
-Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
-ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
-at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
-utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
-for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
-program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
-OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
-fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
-Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
-sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
-må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
-med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
-mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
-opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
-versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
-må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
-dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
-kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
-viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
-bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
-mot desse fagsystema.</p>
-
-<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
-lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
-men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian__the_Linux_distribution_of_choice_for_LEGO_designers_.html">Debian, the Linux distribution of choice for LEGO designers?</a></div>
+ <div class="date">11th May 2013</div>
+ <div class="body"><P>In January,
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_IRC_channel_for_LEGO_designers_using_Debian.html">I
+announced a</a> new <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-lego">IRC
+channel #debian-lego</a>, for those of us in the Debian and Linux
+community interested in <a href="http://www.lego.com/">LEGO</a>, the
+marvellous construction system from Denmark. We also created
+<a href="http://wiki.debian.org/LegoDesigners">a wiki page</a> to have
+a place to take notes and write down our plans and hopes. And several
+people showed up to help. I was very happy to see the effect of my
+call. Since the small start, we have a debtags tag
+<a href="http://debtags.debian.net/search/bytag?wl=hardware::hobby:lego">hardware::hobby:lego</a>
+tag for LEGO related packages, and now count 10 packages related to
+LEGO and <a href="http://mindstorms.lego.com/">Mindstorms</a>:</p>
+
+<p><table>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/brickos">brickos</a></td><td>alternative OS for LEGO Mindstorms RCX. Supports development in C/C++</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/leocad">leocad</a></td><td>virtual brick CAD software</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/libnxt">libnxt</a></td><td>utility library for talking to the LEGO Mindstorms NX</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/lnpd">lnpd</a></td><td>daemon for LNP communication with BrickOS</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/nbc">nbc</a></td><td>compiler for LEGO Mindstorms NXT bricks</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/nqc">nqc</a></td><td>Not Quite C compiler for LEGO Mindstorms RCX</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/python-nxt">python-nxt</a></td><td>python driver/interface/wrapper for the Lego Mindstorms NXT robot</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/python-nxt-filer">python-nxt-filer</a></td><td>simple GUI to manage files on a LEGO Mindstorms NXT</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/scratch">scratch</a></td><td>easy to use programming environment for ages 8 and up</td></tr>
+<tr><td><a href="http://packages.qa.debian.org/t2n">t2n</a></td><td>simple command-line tool for Lego NXT</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Some of these are available in Wheezy, and all but one are
+currently available in Jessie/testing. leocad is so far only
+available in experimental.</p>
+
+<p>If you care about LEGO in Debian, please join us on IRC and help
+adding the rest of the great free software tools available on Linux
+for LEGO designers.</p>