-<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.</p>
-
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
-
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.</p>
-
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
projects / homepage.git / blobdiff