Korrekt URL.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index dd3e92b0db6006c6c62c5b0f200a8be35110c77b..35674f7618240c2e40cb2a2b68d98d3441eace09 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,7 +7,33 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-<<<<<<< index.rss
+               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
+hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
+jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRA derimot bør ha
+mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
+papirbøker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>

                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>


@@ -70,7 +96,6 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
        </item>
        
        <item>
        </item>
        
        <item>

-=======

                <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
                <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
                <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
                <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>


@@ -129,7 +154,6 @@ numbers.&lt;/p&gt;
        </item>
        
        <item>
        </item>
        
        <item>

->>>>>>> 1.101

                <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
                <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
                <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
                <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
                <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
                <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>


@@ -376,65 +400,5 @@ insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
-               <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
-derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
-tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
-i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
-spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
-               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
-bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>